Hverdagsjuss: Samboer i uskiftet bo – Vil ikke at eksmannen skal arve – Sønn nekter uskifte

Kan samboere sitte i uskiftet bo?

Vi er ugifte samboere. Vi har barn på hver vår kant, og ingen barn sammen. Vi har vært hos advokat og fått hjelp til å lage en løsning hvor særkullsbarna på begge sider har samtykket til uskiftet bo. Vi eier hjemmet vårt, en fritidsbolig, bil, innbo og løsøre osv. sammen. Etter at vi hadde vært hos advokaten og fått på plass vår løsning, har vi lest det du har skrevet i Vi over 60, hvor det står at uskifte ikke er et alternativ for ugifte samboere, uten felles barn. Hva er det egentlig som gjelder?

Jeg har også tidligere fått spørsmål fra samboere som har særkullsbarn – men ikke fellesbarn – hvor det er laget et opplegg (med eller uten hjelp fra advokat), som baserer seg på uskifte etter samtykke fra særkullsbarna. Det er altså flere advokater som lager denne typen løsninger. Etter min mening er det ingen god løsning og ikke riktig juss.

Uskiftereglene er forskjellige for ektefeller og samboere. Hvis førstavdøde ektefelle har særkullsbarn, kan gjenlevende ektefelle sitte i uskiftet bo hvis særkullsbarnet samtykker. Uskifte er en mulighet for ektefeller uavhengig av om de har felles barn eller ikke. For samboere er det annerledes. Samboere med felles barn har – direkte etter arveloven – en liten arverett (4G) og en uskifterett. Samboere uten felles barn har ingen arverett direkte etter loven. Hvis en samboer uten felles barn skal arve må det opprettes et testament. Samboere uten felles barn kan heller ikke sitte i uskiftet bo. Uskifte kan ikke opprettes via testament. Det hjelper ikke at særkullsbarn vil akseptere uskifte. 

En samboer som vil sitte i uskiftet bo skal sende inn til tingretten et eget skjema som heter: «Melding om uskiftet bo – begjæring om uskifteattest fra gjenlevende samboer». I skjemaet står følgende setning: «Samboere som ikke har, har hatt eller venter barn sammen, har ikke rett til uskifte. Uskifterett kan ikke gis ved testament.»

Jeg har aldri opplevd at en tingrett har utstedt uskifteattest i disse tilfellene, selv om særkullsbarna samtykker.

Jeg har sett at advokater som har laget denne løsningen har argumentert med at det dreier seg om en «privat uskifte-lignende ordning». Tanken er at det skal utstedes ordinær skifteattest (altså ikke en uskifteattest) hvor avtalen er at skiftet ikke skal gjennomføres, men at dødsboet løper frem til lengstlevende faller fra. Rettslig sett er det noe helt annet enn et uskiftebo med uskifteattest. Etter min mening er det mange argumenter mot en slik løsning – særlig hvis det er involvert faste eiendommer. Det oppstår spørsmål blant annet om rettsvern, tinglysning, skatter og avgifter. Hva skal gjelde hvis gjenlevende ønsker å flytte osv.

Jeg vil ikke at min eksmann skal arve

Etter 35 års ekteskap og tre felles barn, flyttet min mann ut for fire år siden. Det var han som ønsket bruddet, ikke jeg. Vi har nå vært separert i fire år, men er ikke formelt skilt. Jeg vil ikke be om skilsmisse, og han har til nå heller ikke bedt om det. Vi treffes ikke mer.

Mitt spørsmål er: Kan jeg opprette et testament der jeg ønsker at min eksmann ikke skal arve noe som helst etter meg, hvis jeg dør først?

Svarene på dine spørsmål følger direkte av arveloven. Det avgjørende er om dere har tatt ut separasjon – eller bare flyttet fra hverandre. 

Ektefellene får arverett etter hverandre når ekteskapet inngås. Denne arveretten opphører ved separasjon og skilsmisse. 

I arvelovens paragraf 11 står det at lengstlevende ikke har rett til arv hvis en av ektefellene har begjært separasjon og begjæringen er mottatt av Statsforvalteren før dødsfallet.

Jeg forstår deg slik at det er flere år siden dere fikk separasjonsbevilling. Da har din ektefelle ikke lenger arverett etter deg, og du trenger ikke opprette testament for å frata ham arverett.

Men det er viktig å være klar over at det ikke er nok med faktisk separasjon, altså at ektefellene bare flytter fra hverandre uten å ta ut formell separasjon. Da løper fremdeles arveretten. Det er den formelle separasjonen, hvor man sender en separasjonssøknad til Statsforvalteren, som er avgjørende. Oppfølgning med formell skilsmisse er altså ikke nødvendig når det gjelder arveretten.

Kan min sønn nekte uskifte?

Jeg har nettopp blitt enkemann etter nesten 50 års ekteskap. Da vi giftet oss, var jeg selvstendig næringsdrivende. Etter råd fra en advokat satt vi huset på kona (hennes særeie). Jeg har et vanskelig forhold til vårt eneste barn (min sønn), og ikke minst hans kone. Nå nekter sønnen min meg å sitte i uskiftet bo med huset. Kan reglene faktisk være slik at jeg, som 77 år gammel enkemann, ikke kan få bli boende i det hjemmet vi bygde for snart 50 år siden? 

Dette er en viktig, men vanskelig problemstilling og svaret blir kort og stikkordsmessig. 

Alt er i orden – og din sønn kan ikke nekte – hvis det fremgår av ektepakten at din kones særeide hus skal gå inn i uskifteboet (uskifte med særeie eller at særeie blir felleseie ved død. Hvis det ikke foreligger ektepakt som gir deg rett til uskifte med huset, har sønnen din faktisk krav på sin lovfestede arveandel av sin mors særeie. Da er det din økonomi som avgjør om du kan løse ham ut og bli boende eller ikke.