– Hva skjer hvis min mann ombestemmer seg om arven?
Ekteparet har ikke barn, men hun har barn fra tidligere og han sier at hun og hennes barn skal arve alt etter ham. Men lar dette seg gjøre etter loven? Og hva hvis hun dør først og han ombestemmer seg?
SPØRSMÅL: Min ektefelle har ikke egne barn, men jeg har barn fra et tidligere forhold. Han ønsker at jeg, og i sin tur mine barn, skal arve alt etter ham. Jeg har to spørsmål: Lar dette seg gjøre etter loven? Hva gjelder hvis han skulle ombestemme seg om arven til mine barn, etter at jeg er død? Hvem blir da arvingene hans?
SVAR: Mannen din har ikke egne livsarvinger. Etter loven har dine barn ingen direkte arverett etter sin «stefar». Men som hans ektefelle har du en lovfestet arverett.
Hvis mannen din ikke oppretter testament, blir dødsrekkefølgen mellom deg og ham viktig. Hvis du dør først, arver han en del av det du etterlater deg. Men når han dør, går intet av hans verdier til dine barn. Hans slekt arver også det han arvet etter deg!
Hvis han dør først (uten testament), arver du noe etter ham og det du arver etter ham går videre til dine barn når du dør.
Arvelovens løsninger (arvebrøkene uten testament) vil være helt avhengig av hva slags slektninger mannen din har når han dør. Hvis han har arvinger i arvegangsklasse 2, altså foreldre, søsken, nevøer og nieser osv., sier arveloven at du skal arve halvparten av det han etterlater seg og hans slekt den andre halvparten. Hvis hans nærmeste arvinger er i 3. arvegangsklasse, f.eks. en fetter, er du enearving direkte etter loven.
For dere er det åpenbart en god idé å opprette testamenter. Det er ingen problemer og det er ingen hindre i veien for at din mann tar bort sin slekt og styrer alt han etterlater seg av verdier til deg og dine barn.
I spørsmålet nevner du ikke noe om hva som skal skje hvis du dør først og hvordan din manns alderdom skal sikres. Løsningene vil være avhengige av hva slags økonomi dere har. Men i livssituasjoner som deres, hvor din mann åpenbart har et godt forhold til dine barn og ønsker dem som sine arvinger, ender vi ofte med følgende løsning:
Vi etablerer en løsning som stort sett er lik den arverettslige løsningen loven hadde gitt hvis dine barn faktisk var hans. I en slik løsning vil alle parter gi og ta noe. Dine barn kan gi et ugjenkallelig forhåndssamtykke til at din mann får sitte i uskiftet bo hvis du dør først. Da er hans alderdom sikret. Han kan opprette et ugjenkallelig testament hvor han bestemmer at du skal være hans enearving hvis han dør før deg og at dine barn skal være hans enearvinger hvis han dør etter deg.
Du spør om han kan ombestemme seg. Hvis testamentet gjøres ugjenkallelig, kan han ikke ombestemme seg. Hvis det ikke er gjort ugjenkallelig kan han ombestemme seg. Hvis han først oppretter et testament (som ikke er gjort ugjenkallelig) og så trekker det tilbake uten å opprette et nytt som sier noe annet, blir det han etterlater seg når han dør fordelt etter arvelovens regler, slik jeg har beskrevet over. Hvis han oppretter et nytt testament, blir arven fordelt etter testamentet.
Det er en del detaljer som må på plass. Det er selvfølgelig viktig for alle parter at dette gjøres riktig. Det kan også tenkes at din manns slekt blir skuffet og kanskje sinte når de ser at de ikke arver noe. Fra tid til annen opplever jeg at forsmådd slekt bestrider slike løsningers gyldighet osv. Min anbefaling er derfor at dere tar kontakt med en advokat der dere bor, som både hjelper dere med å finne den beste løsningen, formulere den korrekt i et testament og får testamentet og eventuelle andre dokumenter formelt på plass.
