Har du katt er du kanskje en av dem som er sterkt knyttet til den. Tenk om du kunne forstå hva katten din sier og mener? Det er faktisk mulig…
Tekst: Trine-Lise Gjesdal, Foto: Fotolia
Mjauing er den vanligste språklyden katten bruker. Selve mjauet består av fire bokstaver, men for å tolke meningen bak mjauet, må vi høre etter hvilken av de fire bokstavene katten legger vekt på:
Miiiau: «Au! Det der gjorde vondt.»
Miaaau: «Jeg vil ha noe. Nå!»
Miaouuuu: «Jeg er frustrert. Det går visst ikke min vei, dette…»
Bortskjemt katt
Mjauer katten en lang i-lyd (miiiau) opplever den ubehag eller smerte. Jo lenger eller sterkere i-lyden er, desto større er ubehaget. Lange a-lyder er derimot et tegn på at dyret ønsker noe. Og helst nå! Sitter katten foran matskålen og sier miaaau, er det ingen tvil. Den ønsker seg mat. Om det allerede er mat i skålen prøver den mest sannsynlig å gi beskjed om at maten ikke er bra nok. Den vil ha noe bedre. Mjauet med den lange a-lyden vil den også bruke om den sitter ved utgangsdøren og vil ut, eller om den sitter ved bena dine og vil opp i fanget. Jo lenger a-lyden holdes, desto sterkere er kravet.
– Har du en katt som ofte mjauer lange a-lyder, har du en bortskjemt katt, forteller professor i etologi Bjarne O. Braastad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Ulike signaler
I tillegg til egen forskning og erfaring med katter gjennom 50 år, har Braastad samlet vitenskapelig litteratur og gitt ut en bok om kattens adferd og velferd. Etologi er en grein av biologien som tar for seg hva dyrene gjør og hvorfor de gjør det. Så kattespråket er et språk Braastad vet å tyde.
– Katter forteller om følelser, hva de ønsker å gjøre og hva de ønsker av mennesker eller andre katter. De har et bredt register av kommunikasjonsverktøy og sender ut signaler gjennom halebevegelser, urinmarkering og lyd. Katten mjauer, maler, uler, knurrer og den hveser. Alle disse lydene har variasjoner, forklarer professoren.
En frustrert katt
En frustrert katt vil trekke ut den siste delen i mjauet og gjerne gå ned en tonehøyde i et aldri så lite, eller langt, miaouuu. Om katten maser om noe, kan den begynne med et forsiktig miaau. Om den ikke får viljen sin vil du høre mjauet gå over fra miaau til miaaaau, miaouu, og til sist et lang miaouuuu. Og da er katten frustrert. Den sier kanskje «jeg som trodde jeg skulle få mat. Og så får jeg ikke noe…».
Av og til legger katten inn et «ng» i mjauet og det høres som mngau. Dette er en protestlyd eller beskjed om at den ikke er fornøyd. For eksempel har katten mast om mat og fått servert varm fisk. Om du tar fra katten skålen for å kjøle den ned, vil den sannsynligvis si mngau. Men andre ord «sett tilbake maten min!».
Mæ-æ-æ
Mæ-æ-æ er en hakkete lyd som katten gjerne bruker om den ser noe den vil ha tak i på kort avstand, men ikke kommer til. Et typisk eksempel er når katten observerer en fugl utenfor stuevinduet. Noen tolker lyden som et lokkesignal, som at katten sier «kom hit! Jeg vil spise deg».
Braastad forklarer at katten har mange lyder i sitt repertoar. Den trivelige malelyden forteller at katten har det bra. Men katter kan også knurre som en hund om den vil forsvare noe. Om katten hveser eller spytter, bør man styre unna. Spytting skjer når katten åpner munnen og blåser ut en kraftig lyd. Det kan høres som et «te!». Det er en brå lyd katten bruker om den blir forskrekket. Lyden kan gi et støkk i motparten.
Forskingsnotiser
Berøringsspråk
Katten har et sterkt berøringsspråk. Katter som gnir seg inntil en annen katt avgir duft som forteller hvem den er. Samtidig er berøringen et uttrykk for at katten trives i den andres selskap. Men det er også en måte å innynde seg på. Katter med lav rang kan gni seg inntil dominante katter for å få innpass.
– Når katten gnir seg inntil mennesker og vi svarer med å stryke den over hodet, er det en bekreftelse på at også vi trives i kattens selskap. Dette beroliger katten og vi overfører også våre duftstoffer på katten. Dette gjør at katten og katteeieren får felles gruppeduft slik sosiale katter kan ha, forteller etolog Bjarne O. Braastad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Fryser hesten?
Siden hester svetter når de trener blir hester som brukes til ridning eller trav klippet eller barbert. Mange hesteeiere lurer derfor på om dyrene deres er kalde om vinteren. Forskere har stilt spørsmålet til hestene og fått svar. Ved et hestesenter på Helgeland bygget forskere om et skur for 16 hester. Her kunne dyrene velge om de ville stå ute, gå inn i et varmt eller et kaldt skur. På kalde dager uten snø ville de fleste hestene være ute. Men når det snødde eller regnet gikk de inn i det varme rommet. Hestene lærte seg å gi beskjed om de ønsket hesteklær eller ikke. Det gjorde de ved å velge mellom skilt som betød «klær av» eller «klær på».
– Ingen av hestene ville ha av seg klærne når det regnet eller blåste. I sol og varmt vær ville de derimot ha klærne av, forteller forskeren Grete Jørgensen ved Bioforsk.
Kuer liker ikke regn
Kuer er litt som deg og meg. Dagros liker ikke å bli våt i panneluggen. Dette fant forskere ved Bioforsk ut da de studerte hvordan dyrene oppfører seg om de får velge utfluktene sine selv. Det viste seg at kuene er opptatt av godt vær, men at det er ikke så viktig at solen skinner. De trives best når det er overskyet og ikke altfor varmt. Men om det begynner å regne, trekker de inn i fjøset.
