Hva gjelder for en vedvarende fremtidsfullmakt?
Det er kanskje ikke alle som har hørt om det som kalles en vedvarende fremtidsfullmakt. VI OVER 60-advokaten har fått spørsmål fra en leser om nettopp dette.
SPØRSMÅL: Spørsmålet dreier seg om en vedvarende fremtidsfullmakt. Jeg har tenkt på dette som en vanlig fullmakt, som gjelder fra den er undertegnet. Jeg trodde ikke at denne fullmakten skulle stadfestes av Statsforvalteren? I vår familie har vi en sak hvor vi har fått melding om at fullmakten må stadfestes, med alt det medfører av varsling til de nærmeste osv. Er dette riktig? Statsforvalteren ber også om å få oppgitt fullmaktsgivers diagnose. For meg virker det som det er en del forvirring knyttet til dette med stadfestelse av vedvarende fremtidsfullmakt. Fullmaktsgiver har nettopp undertegnet fullmakten og er fullt ut samtykkekompetent.
SVAR: En vedvarende fremtidsfullmakt er to fullmakter i ett og samme dokument. Først vil den fungere som en ordinær fullmakt etter avtalelovens regler. Hvis fullmaktsgiver etter en tid for eksempel blir dement, går fullmakten over til å bli en fremtidsfullmakt etter vergemålslovens regler.
For begge typer fullmakter er det et krav at fullmaktsgiver er «klar i tanken» når fullmakten opprettes. Den ordinære fullmakten gjelder fra og med opprettelsen. Den ordinære fullmakten skal ikke (og kan ikke) stadfestes eller håndteres av Statsforvalteren. Den ordinære fullmakten gjelder etter sin tekst frem til den tilbakekalles eller fullmaktsgiver dør eller for eksempel blir dement og ikke lenger kan ivareta sine egne interesser.
Hvis fullmaktsgiver på et senere tidspunkt – på grunn av sinnslidelse, demens eller alvorlig svekket helbred – ikke lenger kan ivareta egne interesser går den vedvarende fremtidsfullmakten over til å bli en fremtidsfullmakt. Da både kan (og bør) det innhentes stadfestelse av ikrafttredelsen fra Statsforvalteren. Som du skriver, kan dette være en noe omfattende prosess. For å få fullmakten gjeldende som en fremtidsfullmakt må fullmektigen sende en søknad om stadfestelse til Statsforvalteren. Sammen med søknadsskjemaet må det vedlegges legeerklæring på at fullmaktsgiver nå har kommet i denne situasjonen, dokumentasjon for at slekt/nærstående er informert og den originale fullmakten.
Jeg er litt ambivalent når det gjelder vedvarende fremtidsfullmakter. Når fullmakten opprettes, er fullmaktsgiver klar i tanken. Noen har full kontroll og ordner alt selv – andre har allerede behov for litt bistand for eksempel til å betale regninger m.m. Mange vil oppleve en glidende overgang hvor behovet for bistand øker. Det er selvfølgelig fristende å få hele situasjonen løst i ett dokument.
Motargumentet mitt mot å gjøre fullmakten vedvarende er at en fremtidsfullmakt nødvendigvis må være ganske omfattende. Den skal først tre i kraft når vedkommende ikke lenger kan ivareta egne interesser. Da må fremtidsfullmektigen overta kontrollen over det aller meste. Men slik er det som regel ikke når fullmakten opprettes. Sammen med mine klienter ender vi ofte med en litt annen løsning. Vi oppretter en helt ordinær fremtidsfullmakt. Den blir liggende urørt frem til fullmaktsgiver – eventuelt – blir så redusert at den trer i kraft som en fremtidsfullmakt. Så oppretter vi enkle, begrensede ordinære fullmakter – som egne dokumenter – etter hvert som behovene melder seg. For eksempel tilgang til bankkontoer, hjelp til å selge bolig osv.
