REISEGØY: Innholdsrike turer som tar utgangspunkt i hobbyen og interessen til godt voksne. KLIKK HER!

HUSK! De fleste får ikke demens

Hvor var nå bilnøklene igjen? Var det klokka 13 eller 15 vi skulle møtes? Er dette det første tegnet på demens, eller er du bare distré og kanskje stresset? Og når er det grunn til bekymring, på egne eller andres vegne?

Tekst: Lene Jæger Klausen  Foto: NTB

Har du opplevd å stå ved kassen i butikken og oppdage at du har glemt bankkortet hjemme? Eller brukt flere timer av dagen på å bekymre deg for om du husket å ta ut kontakten til strykejernet før du dro hjemmefra?

Ta det rolig. Det er god grunn til å tro at det ikke er noe galt. Faktisk vil de aller fleste som går til legen sin med bekymring for hukommelsen, finne ut at det ikke skyldes demens, men noe helt annet.
Og det er altså helt normalt å glemme små, rutinemessige handlinger i hverdagen. Hvis du derimot glemmer om det er vinter eller sommer, hvor du bor, eller hvordan du vasker tøy, så er det god grunn til å gå til legen.

I Norge lever mellom 80.000 og 100.000 mennesker med diagnosen, ifølge Folke-helseinstituttet (FHI). Demens er en fryktet sykdom, men langt de fleste av oss blir faktisk ikke rammet.

Gunhild Waldemar, professor og leder av det danske nasjonale vitensenter for demens.

HVA ER DEMENS?
Demens er i seg selv ikke en sykdom, men en samling av symptomer som utvikler seg og ikke kan helbredes. Tidligere mente man at demens var en uunngåelig del av det å bli gammel, og at hvis man bare ble gammel nok, ville alle få det. I dag vet vi at det ikke er riktig.
– De aller fleste får aldri denne diagnosen uansett hvor gamle de blir. Men risikoen stiger med alderen, og det er relativt sjelden å se tilstanden hos yngre mennesker, sier professor Gunhild Waldemar, leder av det danske nasjonale vitensenteret for demens.

Gunhild Waldemar avviser også forestillingen om at våre kognitive evner, det vil si evnen til å tenke, planlegge, erkjenne og huske, svekkes med alderen.
– Tvert imot er det faktisk mye vi blir bedre til med alderen. Dømmekraften og funksjoner som bygger på erfaring blir bedre. Når vi er helt unge, er vi raskere til å lære nye ting, og det vi lærer i den perioden, har en tendens til å sitte hele livet. Når vi blir eldre, lærer vi ikke nytt like lett som de unge, men det betyr ikke at vi ikke kan lære noe nytt. Det krever bare større innsats. Derfor er det ofte sånn at de unge kan noe annet enn de gamle. Betegnelsen demens har først berettigelse når de kognitive funksjonene er så svekket at det påvirker evnen til å klare praktiske aktiviteter i hverdagen. Vi må kunne måle at det er en kognitiv svekkelse, ellers er det ikke snakk om demens, sier Waldemar.

annonse nettside

Årsaken til demens er altså ikke alderen, men sykdommer i hjernen.
– Den vanligste årsaken er Alzheimers sykdom. Omkring halvparten av demenstilfellene skyldes denne sykdommen.

Alzheimers er uhelbredelig, og skyldes at forbindelsen mellom hjerneceller og også hjernecellene i seg selv blir ødelagt, slik at noen områder av hjernen langsomt slutter å fungere. Forløpet kan strekke seg mellom to til tjue år, og sykdommen er i siste instans dødelig. Fordi sykdommen oftest oppstår sent i livet, er det likevel mange som dør av andre grunner. I tillegg til Alzheimers er Parkinsons sykdom, Lewy Body-demens og frontallapp-demens andre vanlige årsaker. Felles for dem er at de utvikler seg og ikke kan kureres.

SNAKK MED LEGEN
Selv om problemer med hukommelsen er en del av sykdommen, er det ofte endringer i personlighet og atferd som er de første tegnene. Det kan være at man trekker seg unna sosiale sammenhenger, virker trist eller mangler initiativ. Ofte er det ikke den syke som legger merke til endringene først.

– Når vi snakker med pårørende, hører vi ofte at de flere år tidligere har begynt å lure på om noe er galt. Derfor er det heller ikke uvanlig at det er en pårørende som først tar kontakt med lege. Ofte er det en overvinnelse å gjøre det for å snakke om sin ektefelle, forelder eller venn. Men det er veldig bra å gjøre det hvis man frykter at noe er galt. Noen pasienter har slett ikke demens, men kanskje stress, en depresjon, en stoffskiftesykdom eller en annen tilstand som kan avhjelpes. Men også hvis det faktisk dreier seg om demens, er det godt å få diagnosen så tidlig som mulig slik at man kan få den hjelpen man trenger, understreker professoren.

nyhetsbrev egenannonse grønn

Selv om sykdommen ikke kan kureres, så finnes det i dag medisin som kan lindre, og ut over det er det mange andre ting som kan hjelpe både den syke og de pårørende.
– Kunnskap om sykdommen er avgjørende for at den syke og de pårørende kan passe både på seg selv og hverandre i tiden som kommer. Det kan være viktig å få inngått viktige avtaler før det er for sent. Som å skrive testament og tenke over hvor man vil bo hvis man på et tidspunkt ikke kan bo hjemme mer. Og gjøre avtale om hvem som skal overta økonomiske og praktiske beslutninger når det blir nødvendig, sier Gunhild Waldemar.

Her og nå. Husk å se mennesket bak diagnosen. Mor eller bestemor trenger nærvær og kjærlighet, selv om hun ikke kan se framover eller bakover.

SNAKK OM DET
Demens rammer både pasienten og de pårørende hardt. Det finnes til enhver tid 300.000 pårørende til demente i Norge, ifølge FHI.
– Selv om det er en uhelbredelig sykdom, er det likevel mye man kan gjøre for å leve så godt som mulig. Når man har demens, har man vanskeligere for å takle andre plager. Har man for eksempel også diabetes eller urinveisplager, er det viktig at det er godt regulert, ellers kan den forverre demenssymptomene.

Sunn mat, fysisk aktivitet, et sosialt og mentalt aktivt liv uten røyking og for mye alkohol, kan både forsinke utviklingen.
– Det er fortsatt mye ved disse sykdommene vi ikke kjenner godt nok, men vi kan se at det blir dannet avleiringer i hjernen som ødelegger cellene. Nå er det mye forskning på medikamenter som kanskje kan bremse eller stoppe sykdommen dersom den oppdages tidlig.

Visste du?
- Flere kvinner enn menn blir rammet av demens. Dette kan delvis komme av at kvinner lever lengre enn menn, men det er også høyere utbredelse blant kvinner enn menn innen samme aldersgruppe. 
- Den prosentvise kjønnsforskjellen øker med alderen. En europeisk undersøkelse viste imidlertid liten kjønnsforskjell fram til tidlig i 80-årsalderen, men bortimot 50 prosent høyere blant kvinner enn blant menn på samme alder etter 85 år. 
Kilde: NFI

LEVER HER OG NÅ
Det vi vet om å leve med demens er at framtid og fortid spiller mindre rolle for mennesker med fremskreden demens, mens nåtiden til gjengjeld spiller en veldig stor rolle.

– Er du pårørende til et menneske med demens, kan du være til stor hjelp og glede hvis du holder fast på relasjonen, selv om den kanskje blir annerledes enn før. Den gleden mennesker med demens opplever når de er sammen med noen de er glade i, blir ikke mindre av sykdommen. Kanskje blir den større, for nåtiden er alt de har.

SJU RÅD TIL PÅRØRENDE
Den danske Alzheimerforeningen har laget sju gode råd til hvordan du kan være en god pårørende.
1 Se mennesket bak. Mennesker med demens er mennesker akkurat som oss andre, med drømmer, humor, kjærlighet og personlighet. Husk å se hele mennesket og ikke bare de symptomene sykdommen gir.
2 Bevar kontakten både med den syke og eventuelt andre pårørende, slik at ingen parter blir isolert. Det kan tenkes at dere må finne nye måter å være sammen på, kanskje uten store sosiale sammenkomster.
3 Vær til stede her og nå. For et menneske med demens kan mye av fortiden forsvinne, det samme gjelder framtiden. Til gjengjeld fyller øyeblikket og den følelsen som er her nå, mye. Klarer dere å være like mye til stede i nået, kan dere oppleve fine stunder og stor glede sammen.
4 Snakk åpent om demens. Folk rundt deg vil sjelden vite hva som er på ferde med mindre du selv forteller det. Åpenhet gjør det lettere for andre å tilby hjelp og forståelse for de endringer som må komme.
5 Husk at du har ditt eget liv. Det er viktig at du gir deg selv tid og gode opplevelser. Demens kan strekke seg over veldig mange år, og hvis du skal ha energi til å være en god pårørende hele veien, er det viktig at du tar deg tid til å passe på deg selv.
6 Prøv å la være å rette på og irettesette når et menneske med demens gjør den samme feilen om og om igjen. Det vil ikke gi annet enn nye konflikter, irritasjon og vond frustrasjon for begge parter.
7 Jo mer du vet om demens, desto bedre vil du være i stand til å hjelpe både den syke. Du vil også bedre håndtere din rolle som pårørende og de utfordringene som kan komme underveis.