– Husbytte i ferien ble vårt feriemareritt
KOMMENTAR: Redaktør i VI OVER 60 Anne Marit Hjelme hoppet på et tilbud fra en bekjent om å bytte bolig i sommerferien. To uker i varmen på Costa Blanca mot to uker i Bergen. Det virket som rene gavepakken. Men det ble et mareritt.
Da en bekjent av meg foreslår at vi skal bytte bolig denne sommeren, blir jeg oppglødd. En ny bolig på Costa Blanca, mot vår lekre leilighet i sjøkanten i Bergen. Det virker som rene gavepakken. Husbytte er genialt og rimelig, en skikkelig kindereggløsning hvor det er mulig for oss å invitere med barn og barnebarn til varmen på vår aller første familieferie.
Det er 32 grader da vi forventningsfulle lander på Alicante flyplass og kjører en time nedover kysten. Halve familien, den andre halvdelen kommer senere. Et halvt år med planer og forventninger. Bildene på netthinnen av et luksuriøst hus i et nydelig anlegg med blå lagune og masse aktivitet for store og små. Hva er det å ikke glede seg til?
Jeg tror vi har kjørt feil når bilens GPS ber oss svinge inn den betjente porten. Himmelen rundt oss teller hele 16 store byggekraner innenfor det inngjerdete området. Veien inn mot huset ser ut som en anleggsvei, de tomme skallene av påbegynte hus og blokker minner om et fraflyttet krigsområde. Det bygges, på alle kanter. Huset vårt ligger i rekken som er ferdigbygget og innflyttet. Det er fint, for all del. Bassenget er lite, uteplassen begrenset. Og aircondition i huset bare delvis påkoblet. Men selv ikke det nydelige interiøret stopper tårene mine denne dagen. Jeg føler meg så utrolig lurt. Ført bak lyset – og skikkelig skuffet. Dette er på ingen måte det vi er blitt forespeilet og informert om. Tanken på to hele uker i dette anleggsområdet gjør oss alle deprimerte.
Vi googler Finn.no etter andre alternativer, diskuterer og gråter. Så kjører vi familiemøte på Facetime. Skal resten av familien bare bli hjemme? Flybilletter for mange tusen kroner. Kofferter som er pakket og klar. Vi vil gi det en sjanse. Vi trenger denne familiesamlingen i varmen, vi bor tross alt i regnfylte Bergen.
Mandag morgen våkner vi alle klokken 07.00 av dunking, borring, flisekutting, hamring og støping. Lydene kommer fra begge sider av huset. Betongbilene går i rute, små lastebiler kjører stein, kranbilene løfter sementblokker på plass, flisekutteren lager bad i ti-tolv boenheter, det bygges en ny etasje på blokken på soveromssiden. Støyen og bråket holder på fra 07.00 til 19.00 seks dager i uken. Vi våkner til det, og barnebarnet sovner til det. Det er titalls arbeidere rundt oss til enhver tid. Det er tidvis umulig å føre en samtale på terrassen, gjennomføre et Teams-møte inne med lukkede dører. Enorme kraner som lager høye dirrende lyder. Umulig å nyte tid i bassenget og på solplassen. Det er som om byggstøvet fra byggeplassen skygger for både solen og gleden. Vi vil ha fred og ro. Litt stillhet og hvile. Det er det ferie handler om.
Vi booker oss noen dager på hotell i en annen by, vi bruker stranden. Og vi kjøper nye flybilletter hjem før tiden. Det går en grense for hva man tåler. Og aksepterer. Dette ble vårt feriemareritt. Dersom du vurderer husbytte i ferien, sørg for at du kan stole på utlåneren og den informasjonen som blir gitt. Det kunne tydeligvis ikke vi.
