Hund på resept
Det er ingen tvil om at kjæledyr får oss til å slappe av. De har faktisk så stor effekt på helsen vår at forskere holder kurs i hvordan man kan bruke dem i behandling.
Tekst: Trine-Lise Gjesdal, foto: Thinkstock
Første gang publisert i VI OVER 60 januar 2014
Studier viser at fysisk kontakt med egen hund eller katt utløser hormonet oxytocin. Hormonet gjør at mennesker føler seg rolig og avslappet. Våre lodne venner har så stor effekt på helsen vår at de kan gjøre oss friskere. Derfor ble landets første senter for dyreassistert terapi etablert for snart ti år siden. Antrozoologisenteret på Ås er landets eneste foretak med formell kompetanse og praktisk erfaring innen området dyr-menneske-relasjoner.
Terapihund
Det er ikke bare kjæledyr som har positiv effekt på helsen. Hester, kuer og sauer har tilsvarende effekt. Men de er ikke like praktiske og samarbeidsvillige å jobbe sammen med som hunder. Hunder er lett å trene opp. De har gode sanser og er flink til å lese menneskers kroppsspråk. Og ikke minst trives de i vårt selskap. Derfor er menneskets beste venn blitt en yndet kollega i det forskerne omtaler som dyreassisterte intervensjoner. Det går ut på at samhandling med dyr brukes som supplement til ordinære tiltak, det være seg i terapi, som et pedagogisk verktøy eller som en aktivitør og besøksvenn.
– Jeg tror at hunder og katter kan være et nyttig supplement i terapien på sykehjem, rehabiliteringsinstitusjoner, fengsler og andre steder der det gis behandling, sier Christine Olsen, tidligere leder av Antrozoologisenteret og nå stipendiat ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB).
Senker blodtrykket
Forskning viser at blodtrykk og hjertesekvens synker når mennesker observerer dyr de er trygg på. Direkte fysisk kontakt med dyret fører til at blodtrykket og pulsen synker til et nivå man ellers bare når etter flere uker med avslapningsøvelser.
– Pasientene slapper ofte mer av når dyr deltar i behandlingen. Dyret leder oppmerksomheten vekk fra sykdom og pasienten glemmer hvor vondt han egentlig har det, forteller Olsen. Hun forteller videre at dyreassistert terapi ikke bare dreier seg om å være sammen med hunden. Hunder kan ved å ta del i treningsprogrammet, hjelpe funksjonshemmede med å trene seg opp.
Dyrebar omsorg
I fjor høst ble et nytt forskningsprosjekt igangsatt ved UMB. Prosjektet som går under navnet Dyrebar helse, er et samarbeid med Antrozoologisenteret på Ås, Nøtterøy kommune, Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold og Høgskolen i Vestfold.
Dyrebar helse skal undersøke om eller hvordan bruk av dyr eller robot kan gi bedre helse for eldre mennesker med demens. Flere sykehjem har allerede gode erfaringer med å ha en katt eller hund på avdelingen som pasientene kan kose og prate med. Ved et bo- og behandlingssted i Vestfold har de allerede tatt i bruk en selrobot med hvit plysjpels som beboerne kan kose med. Paro er en mekanisk sel som gir lyd fra seg og responderer på berøring.
– Vi undersøker om omgang med selrobot eller dyr har noen effekt på faktorer som balanse, uro, depresjon, søvnkvalitet og sosial samhandling. Så langt har vi fått tilbakemeldinger om at begge formene for tiltak oppleves positivt, og at personalet opplever at deltakerne koser seg, avslutter Olsen.
