Høstens frukter

Høsten er her med gylne farger og rikelige avlinger. Nå bugner det av friske, norske plommer, pærer og epler. Og sunnere kan det nesten ikke bli.

Tekst: Lene Aarnes Westerhaug/Pjolter, foto: Nadin Martinuzzi/Pjolter og Thinkstock
Første gang publisert i VI OVER 60 oktober 2013

Gudetroen forteller om syndige Eva som fristet sin Adam til å spise av det forbudte eplet i paradis. Epletreet, som bar både syndens og kunnskapens frukt, var det eneste Gud hadde nektet paret å spise av. Men fristelsen ble for stor for de nyskapte, og den lille smakebiten fikk store følger for ettertiden. Hele menneskeheten pådro seg Guds vrede etter tidenes første epleslang, hvorpå Adam og Eva ble forvist fra paradis.

Tørkede epler
6 epler

Skrell eplene, fjern kjernehus og skjær i tynne skiver. Legg skivene på rist med bakepapir. Tørk epleskivene over natten i ovnen på 40–50 °C, med åpen ovnsdør, til de er tørre og myke. Epleskivene kan også tres med god avstand på en snor og henges til tørk i 3–4 dager. Oppbevar de tørkede epleskivene i et rent glass med lokk. Tørkede epler er godt i kaker, som snacks, eller som tilbehør til lyse kjøttretter av svin. Eplene kan også trekkes som te.

Siden den gang har forbuden frukt smakt godt, og aller best om høsten. Selv om det sannsynligvis var et granateple turtelduene spiste av, har eplet i ettertid symbolisert alt fra skjønnhet og fruktbarhet til visdom og kilde til evig liv. Etter sin bombastiske introduksjon har eplet vært et velbrukt symbol innen en rekke religioner, ikke bare kristen­dommen. Det som en gang var for­buden frukt, frekventerer også historiebøkene på alle kanter av jorden.

Mange mener vi har dyrket epler siden 8000 år f.Kr., men sannsynligvis kom frukten på et langt senere tidspunkt. Trolig stammer eplet fra Kasakh­stan og Kaukasus, en fjellkjede mellom Svartehavet og Kaspihavet.

Her i landet ble det funnet rester av villepler i Osebergskipet. Sverres saga forteller også at kong Sverre stoppet opp i Apalhola i 1184, og siden apal er navnet på epletreet har man tolket dette dit hen at nordmenn dyrket epler allerede på 1100-tallet. Likevel var det først på 1500-tallet at epledyrkning ble et vanlig fenomen i Norge, og treet er i dag vårt vanligste frukttre.

Epler, plommer, pærer
Epler er en del av rosefamilien og er utrolig nok også i familie med både jordbær og kirsebær. Det finnes nærmere 7500 eplesorter i verden, blant dem epler som alene kan veie over en kilo, mens det minste skal være på størrelse med et rognebær. Aroma, gravenstein, åkerø, rød sävstaholm, lobo og rød prins er blant våre viktigste eple­sorter.

Eplegelé med chili
2 kg epler
5 dl vann
4 ss hakket rød chili
800 g sukker per liter saft

Vask og rens eplene, de trenger ikke skrelles, og del i biter. Ha bitene og vann i en kjele, kok opp og la småkoke til eplene er møre, de bør ikke gå i oppløsning da geleen kan bli uklar. Sil av og mål opp saften. Ha saften i en kjele, kok opp og la koke i 5 minutter. Rør inn sukkeret, litt om gangen, til det er oppløst. Tilsett chili og kok geleen uten å røre i 10–15 minutter. Ha litt gelé på en skål og sjekk om den blir stiv, hvis ikke, kok i nye 5 minutter før du tester på nytt. Når geleen er ferdig, ta kjelen av platen og la stå i 15 minutter. Skum av og fyll på varme, rene glass med lokk.

Plommer er en annen fruktsort som har sterke tradisjoner her til lands. Saftige plommer kommer i utallige smaksnyanser og fargevariasjoner. Det finnes faktisk så mange forskjellige rotekte plomme­sorter at man rett og slett ikke har oversikt over alle. Gul-, rød- og blåplomme, samt ombo, tråne, berga og vinterplomme er blant norske plommesorter det er verd å merke seg.

 Pai med vaniljekrem og glaserte plommer
3 plater butterdeig
Vaniljekrem
10 store røde plommer
150 g sukker
100 g usaltet smør
10 stjerneanis

Kjevle ut butterdeigplatene og dekk bunnen av en paiform. Prikk bunnen med gaffel og stek midt i ovnen på 180 °C til den er gyllen, cirka 5–10 minutter, og la avkjøle. Smelt sukker og smør i en stekepanne, ha i stjerneanis og plommer delt i to. Surr på middels varme til plommene er møre og har saftet seg. Ha vaniljekrem i paibunnen, topp med lune plommer og server.

Pære er frukten av pæretreet og er en av de eldste fruktene vi kjenner til. Pærer ble dyrket allerede 3000 år f.Kr. Den ble først tatt i kultur i Østen, og senere kom den til Hellas. Fra Romer­riket spredde kunnskapen om pæreproduksjon seg med munkene til Mellom- og Nord-Europa. Til Norge kom den i middelalderen. Hele tiden har den vært høyt skattet som en delikatesse.

Sunne frukter
Allerede i tidlige tider ble epler betraktet som et legemiddel som kunne forlenge livet. Det er i alle fall et faktum at det er en svært sunn matvare. Frukten sies også å gi bedre hud.

Romsyltete plommer
500 g halve syrlige plommer
4 dl vann
2 dl sukker
Saften av en ½ sitron
1 dl mørk rom

Kok opp sukker, sitron og vann i en tykkbunnet kjele og rør til sukkeret har smeltet. Trekk kjelen av varmen og tilsett rom. Ha i plommer og rør om. Ha plommene på glass og hell over laken. Oppbevar plommene mørkt og kjølig. Syltete plommer er godt til terriner, pateer og kalde kjøttretter, men også til høstens vilt-retter og til svineribbe.

Den glykemiske indeksen er lav. Det betyr at frukten inneholder langsomme karbohydrater. Dette påvirker blodsukkeret i gunstig retning, noe som i sin tur har en rekke gode, helsemessige effekter.

Epler er rike på C-vitaminer, mineraler og sporstoffer, naturlig fiber, antioksidanter og flavonoider som styrker immunforsvaret. Flavonoidenes betydning for helsen er blitt mer aktuell de seneste årene. De finnes naturlig i frukt og grønnsaker, og hindrer utvikling av alvorlige sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer. I tillegg renser epler avfallsstoffer effektivt ut av kroppen, og det bidrar til å gi bedre hud og friskere hudfarge.

Eplemos
Cirka 5 dl eplemos
1 kg epler
1 dl rørsukker
1 dl vann til koking

Skrell, rens og del eplene. Ha eplebiter og vann i en gryte, kok opp og koke under lokk i 3 minutter. Sett ned varmen og la trekke til eplene er myke, cirka 15 minutter. Tilsett sukker etter smak og mos med stavmikser. Mosen holder seg noen uker i kjøleskapet, men kan også fryses.

Vitamin C er ikke minst viktig for å sikre oss så godt vi kan mot for eksempel forkjølelse. Mange tygger kosttilskudd, men forskning viser at å få vitaminer gjennom vårt daglige kosthold er det aller beste for kropp og helse.

Plomme er kalorifattig og har en mageregulerende virkning. Inneholder en del A-vitaminer, kalsium og jern. Pære er fiberrik og mager. Den inneholder litt mineraler og vitaminer.

Viktig kostfiber
«Fem om dagen» er blitt et velkjent begrep etter at helsemyndighetene for noen år siden lanserte det. Konkret innebærer dette en anbefaling om å spise til sammen 500 gram frukt, bær og grønnsaker hver dag – halvparten frukt og bær og halvparten grønnsaker. Det vil altså si 100 gram («en håndfull») fem ganger om dagen.

Frukt og grønnsaker inneholder mye kostfiber som er bra for fordøyelsen vår. Kostfiber er også blant de mange sykdomsforebyggende stoffer som blant annet bidrar til å redusere risikoen for enkelte kreftformer.

I motsetning til det meste av maten vi spiser, blir kostfiber ikke fordøyd i magen. De fortsetter til tykktarmen og hjelper med å gjøre fordøyelsen mer effektiv. Det betyr at tiden maten bruker på å passere gjennom tarmene blir kortere. Dermed forebygges forstoppelse og ofte også tykktarmbetennelser. I tillegg gir kostfiber en større metthetsfølelse i lengre tid enn det meste av annen mat. Det gjør at vi spiser mindre fordi vi er mett lenger.

Kilder: frukt.no, Wikipedia