Hold deg frisk på reise
Vi nordmenn har reist mye siden masseturismen startet på slutten av 1950-tallet. Den gang dro vi til middelhavsområdet. Nå går turene også til tropiske strøk. Da trenger vi å vaksinere oss.
Tekst: Gro Berntzen, foto: Gro Berntzen og Scanpix
Første gang publisert i VI OVER 60 april 2013
Når turen går til eksotiske og fremmede mål, tenker vi ferie og gode dager. Men skal oppholdet bli vellykket, er det viktig å være beskyttet mot smitte og sykdom.
Minst et par måneder før avreise bør vi finne frem vaksinasjonsdokumenter og kontakte fastlege, smittevernkontor eller en privat vaksinasjonsklinikk.
– Skal du reise til land i Vest-Europa, USA, Australia eller New Zealand, trenger du ikke å vaksinere deg, men til alle andre land anbefaler vi vaksinene. Hvilken type vaksine som er aktuell i det enkelte land, kan et vaksinekontor opplyse om. Reiser du på en chartertur, vil også reiseoperatøren som regel gi deg nødvendige opplysninger om eventuelle vaksiner, sier sykepleier Hildegun Sæverud ved Sentrum Reisemedisin i Bergen.
Sjekk landet
Den som skal ut og reise, må uansett selv vurdere risikoen for sykdom opp mot egen helse og hvor turen går. Det er alltid nyttig å skaffe seg så mange opplysninger som mulig om forholdene i landet og stedene som skal besøkes.
– Hvis du ikke skal på chartertur, men velger å reise alene, er sjansen for smitte større. Det er den også om du velger å dra bort fra storbyene eller til slumstrøk. Slike opplysninger er nyttig å formidle til den som skal vaksinere deg, sier sykepleieren.
Kok det, stek det, skrell det eller glem det.
Mange cruiseturister tar ikke bryet med å vaksinere seg.
– Selv om du på slike reiser er mye på båten, deltar de aller fleste på de arrangerte turene i land. Da kan både mat og mygg være en utfordring om du ikke er vaksinert. Trafikkulykker er likevel den vanligste dødsårsak på reise, også for folk over 60 år, sier Hildegun Sæverud.
Vask og kok
For å unngå smitte er håndvask viktigst, uansett hvor i verden vi er. Sørger vi for god håndhygiene, slipper vi unna mye. Å vaske seg i varmt såpevann etter toalettbesøk og før et måltid, bør være en fast regel. Ikke alle steder er det like god tilgang på varmt vann og såpe. Derfor bør antibakterielle servietter eller antibakteriell væske være med på reisen, særlig til fjerntliggende land.
For alle som vil beskytte seg mot magesyke, finnes en god regel som sier: Kok det, stek det, skrell det eller glem det.
Å unngå vann fra springen og isbiter i drikke vi bestiller på restaurant, er kjent for de fleste. Spisestedet bør også velges med omhu. Det er lurt å gå på steder der det er masse folk. Det er et godt tegn på at det er et ganske sikkert sted å spise.
– Vær forsiktig med buffeter. Der kan maten ha stått lenge fremme, sier sykepleieren.
Vær tidlig ute
– Eldre trenger flere vaksiner enn yngre, og de må også settes lengre tid før reisen. Det er fordi immunforsvaret vårt blir dårligere med alderen. De som er hjerte- og lungesyke bør få en godkjenning fra fastlegen sin før de reiser utenlands, særlig til fjerntliggende strøk, sier Hildegun Sæverud.
Er du grunnvaksinert som barn mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio, trenger du likevel å revaksineres. Det må skje minst en måned før avreise. Mangler du grunnvaksinen, trenger du to doser med en måneds mellomrom. Den andre vanligste vaksinen er mot hepatitt A. I tillegg anbefales vanlig vaksine mot sesonginfluensa.
Alle som er over 65 år bør i tillegg vaksinere seg mot pneumokokker. Disse bakteriene er de viktigste årsakene til lungebetennelse og en rekke andre infeksjoner, men vi trenger bare å ta vaksinen hvert tiende år. Det gjelder også de fleste andre reisevaksinene.
– Vi anbefaler også en drikkevaksine mot turistdiaré, som også er en vaksine mot kolera. Den skal tas med noen ukers mellomrom, sier sykepleieren.
Unngå mygg
Mange sykdommer smitter via mygg, også i byer. Det er en oppblomstring av denguefeber i tropiske og subtropiske områder i Asia, Afrika og Sør-Amerika. Den influensalignende sykdommen kan bli alvorlig, men det finnes ingen vaksine mot den. Den eneste måten vi kan beskytte oss mot den på, er å unngå myggstikk.
Denguemyggen stikker mest på dagtid, mens malariamyggen og de andre myggene stikker mest om kvelden. Derfor er det viktig å bruke myggmiddel hele dagen og myggnett om natten.
– Myggen liker seg nede ved bakken, så det kan være bra å be om et hotellrom som er noen etasjer opp. Mange liker ikke aircondition fordi de lett blir forkjølet av det, men myggen trives dårligere i slike rom, så det blir en avveining, sier Hildegun Sæverud.
– Kan vi bli smittet selv om vi vaksinerer oss?
– Ja, men de fleste vaksiner beskytter fra 70 til 99 prosent. Det jobbes for øvrig med å utvikle vaksine mot denguefeber, malaria og andre vaksiner i form av plaster i stedet for sprøyteform.
Den vaksinen hun ikke anbefaler folk over 65 år å ta, er vaksine mot gulfeber. Det er en levende vaksine, og den kan i enkelte tilfeller gi alvorlig bivirkning for personer i denne aldersgruppen dersom de ikke har tatt den tidligere.
– Selv om sjansen for å bli alvorlig syk av vaksinen er liten, er vi forsiktig med å tilby den til folk i denne aldersgruppen. Allerede ved fylte 60 år veier vi risiko på reisen opp mot personens helsetilstand. Skal du reise til land i Afrika og Sør-Amerika med malaria og gulfeber, bør du tenke deg om, spesielt om du skal være der i over en måned, sier Hildegun Sæverud.
Ta med medisiner
Det er viktig å ta med medisiner som skal tas regelmessig. Helst bør de også være i håndbagasjen og i originalemballasje. De som bruker sovemedisin og sterke smertestillende tabletter, må ha med et skriv om det fra lege eller apotek.
Bruker du immunsvekkende medisin som kortisonpreparat, kan du risikere at vaksinene får noe dårligere effekt. Vær oppmerksom på blodfortynnende medisin. Ta kontakt med lege, for doseringen kan bli annerledes når du skal reise. Vaksinene i seg selv virker ellers ikke inn på medisiner.
– Mange kommer litt seint for å vaksinere seg. Tross høy alder føler de seg friske. De forstår kanskje ikke den økte risikoen for sykdom når de reiser, men kroppen har større problemer med å tilpasse seg tidsforskjeller, varme og lange bussturer enn de kanskje tror, sier Hildegun Sæverud.