Hobby: Fuglekikker
Nå kan du se og høre Norges fugler på et utall fugle-apper for mobilen, PC’n og nettbrettet ditt. Fuglekikkerne Håkan og Arne liker seg likevel best ute i naturen …
Tekst og foto: Øyvind Risvik
Første gang publisert i VI OVER 60 november 2014
Nøttekråke! Blåmeis! Sildemåke! Er det ikke flott, roper Håkan Billing så stille han kan og legger an kikkerten. Det flakser overalt. Bokfink, pilfink, kjernebiter, kjøttmeis, stær, løvsanger og stillits gjør praktfulle Tveten gård enda mer praktfull. Oppe på den blå himmelen svever kråke, skjære, fiskemåke og svaler, og mellom trærne kurrer en ringdue.
Jeg er på utflukt med to entusiastiske fuglekikkere i et fugleeldorado på Tveita, midt i Oslo. Vi står i en sensommereng med utsikt ut Groruddalen. Hvem skulle tro det fantes et fargerikt fugleliv blant kjedelige blokker og svart asfalt i hovedstaden?
Hør fugl digitalt
Fuglesangen rundt oss virker kaotisk for et utrent øre. For fuglekikkerne Håkan Billing (60) og Arne Lie (68) er det som salmesang.
Nettbrett, mobil og apper er viktige arbeidsredskaper for den moderne fuglekikkeren. Vi stikker hodene sammen over en liten dataskjerm og lytter til måltrostens lokkelyder, hagesangerens kaklende «tjekk tjekk tjekk» og tornskatens hese, lavmælte sang. Dukker fuglene ikke opp i naturen, er det flott å høre dem digitalt.
– Det er ikke så vanskelig å skille fuglene som man tror, sier Håkan Billing, leder av Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oslo og Akershus. – Hvor mange musikkmelodier kan du? Du hører med en gang når Let It Be med The Beatles spilles. Med en fugle-app lærer vi fort et sangmønster og hva som er karakteristisk for hver enkelt fugl. Når vi kan fuglesangen hører vi hvem som er på ferde. En lidenskapelig fuglekikker gjenkjenner ni av ti fugler på lyden de lager.
Appene fra to av de store norske forlagene inneholder over 200 hekkefugler og 100 trekkgjester, detaljert beskrevet i ord, lyd og bilder.
Små sanghistorier
– Er det ikke plagsomt å høre fuglesang overalt?
– Er det plagsomt å høre The Beatles eller et symfoniorkester? svarer Håkan Billing. – Fuglesang er rensende, jeg skiller ut det uvesentlige og får orden oppe i hodet.
De som tror fuglene bare synger når de er glad og holder konsert for hverandre, må tro om igjen. – Hør, det sitter en bokfink der borte i buskaset, sier Håkan Billing og kaster seg på kikkerten. – Nå varsler den fare. Den liker vel ikke tilårskomne fuglekikkere. Andre ganger synger den til en annen hann for å hevde reviret sitt. Det blir små historier rundt hver eneste lyd.
– Fuglekikking er vitenskap, sier nybegynneren Arne Lie, – jeg er blitt mer observant og løfter blikket oftere enn før. På fuglebrettet hjemme slår ofte spettmeisen seg ned, og jeg ser hvordan den oppfører seg mot spurvene. Det er mye dramatikk på et fuglebrett.
I barndommen lærte jeg at fuglepar inngår nesten perfekte ekteskap. Men der tok jeg feil, det viser seg at ungene i et reir har forskjellige fedre.
Startet med svarttrost
Håkan Billing er blant de ivrigste fuglekikkerne i hovedstaden. – Som mange andre tenåringer dro jeg på kombinert språkreise og ferie, forteller han. – Før jeg dro fikk jeg kikkert av far, og for sparepengene kjøpte jeg en fuglebok. Jeg satt i annen etasje hos vertsfamilien på Isle of Wight i England og testet kikkerten. En svart fugl med gult nebb satte seg i et tre. Jeg bladde vilt i fugleboken og stolt gjenkjente jeg fuglen. Siden har fuglekikking vært en lidenskap – skapt av en svarttrost.
Det finnes ikke noe generasjonsskille blant fuglekikkere. – Det passer for barn og foreldre, voksne og eldre, kvinner og menn, sier Håkan Billing. – Besteforeldre tar med seg barnebarn i skogen og henter barndommens naturopplevelser tilbake.
– Det eneste problemet for oss eldre er hørselen. Mange fugler synger med litt for høy frekvens. Fuglekongen, den minste fuglearten i landet, er en av de første som forsvinner for eldre, sier Arne Lie. – Når jeg er sammen med unge mennesker er det vanskelig å få med seg alle lydene som de hører. Men på appen sender de ofte fuglesangen på en lavere frekvens. Der kan jeg høre fuglekongen.
Dyrt utstyr
Fuglekikking er som skapt for kvinner. – For en del år siden var det 15-20 prosent jenter i foreningen vår, sier Håkan Billing. – Nå er det 43 prosent. Kvinner er like interessert i natur som menn, men de vil ta det mer med ro og kose seg når de er på tur. Fuglekikkere stopper hele tiden for å høre og se. Det passer kvinner flest.
– Er ornitologisk forening et bra sjekkested?
– Litt av et spørsmål du stiller. Noe av det mest håpløse er å bli sammen med musikere eller fuglekikkere. De er aldri hjemme. Mange ekteskap går fløyten på grunn av fuglekikking.
– Hva gjør vi over 60 når vi vil bli fuglekikkere?
– Skaff nødvendig utstyr og jeg anbefaler ikke det billigste. Kikkert, fuglebok, et nettbrett og forskjellige fugleapper er nødvendig. En god kikkert høyner motivasjonen. Dyrt utstyr må brukes. I tillegg bør du melde deg inn i en ornitologisk forening som tilbyr turer og ekskursjoner. Her får du kontakt med likesinnede.
Hauk tar kråke
– Jeg har lært mye om naturen og vakre og spennende fugler, sier Arne Lie. – Det har åpnet en ny verden, det er like mye trim som fuglekikking. Begynn i det små, skaff en fôringsautomat for småfuglene. De små krabatene er blitt kjæledyrene mine. Jeg er ikke helt alene. Det er mye liv rundt meg.
En tredjedel av alle fuglearter i Norge er utrydningstruet. Stær, sanglerke, fiskemåke, hettemåke og tårnseiler er på vei ut. Men naturen misliker tomrom. Der noen fuglearter forsvinner, kommer andre inn. Fugler i kulturlandskapet og gammelskogen forsvinner dessverre en etter en.
– I Oslo og Akershus ble hortulan utryddet i 2005. Det er en vakker, slank spurvefugl som før var ganske vanlig i kulturlandskapet. Den synger sin metalliske ekkosang «sry-sry-sry-sry-drø-drø-drø». Nå kan jeg bare høre den på min fugle-app…, sier Håkan Billing.
