Hjelp – vi krangler like mye etter 35 år!

Jeg lever i et parforhold der mye av tiden vi har sammen går til å krangle. Vi blir skikkelig sinte og roper og skriker til hverandre, vanligvis uten at noen av oss helt skjønner hva som skjer eller hva som førte til fullt følelsesutbrudd. Jeg gråter gjerne en skvett, uten at han bryr seg. 

Jeg trodde vi skulle bli mildere mot hverandre og mer samstemte med årene. Vi har tross alt levd sammen snart 35 år, men det er heller blitt verre. Vi har begge et hissig temperament, er ganske påståelige og har kanskje lett for å bli krenket, begge to. 

Vi krangler oftest om idiotiske og bagatellmessige ting. Som at jeg har glemt å pakke brødet inn i plast og det er blitt hardt før tiden. Eller at han har kommet med en ubetenksom sleivebemerkning som jeg tolker som manglende respekt. Det hender også at vi tar for oss de store tingene. Som hvem som bruker mest penger eller hvem som gjør mest husarbeid. En gjenganger er at jeg får høre at jeg aldri tar initiativ til sex. Det sistnevnte temaet kommer ofte etter vi har vært igjennom alle de vanlige temaene. 

Det går aldri lang tid mellom kranglene. Vi blir sjelden enige om hvordan vi skal løse problemene vi virvler opp under krangelen. Det virker som det viktigste for oss begge er å få ut alle frustrasjoner, uansett hvor mye vi sårer hverandre. Jeg synes det er en destruktiv måte å bruke tiden på. 

Har du noen råd om hva vi kan gjøre for å unngå disse kranglene? 

Sigrun 

Det virker som dere er dårlige på å definere hva kranglene egentlig handler om, og det gjør at dere aldri finner løsninger. I likhet med mange andre, virker det som små diskusjoner utvikler seg til lange, vonde, sårende krangler. Du beskriver at det blir reprise på reprise, der begge er opptatt av å vinne diskusjonen i stedet for å finne løsninger. 

Mitt råd er at dere tar en grunnleggende diskusjon om hvorfor og hvordan dere krangler. Fortell ham at du ønsker en endring i måten dere krangler på. Dere kan for eksempel starte med å bli enige om alltid først å definere hva dere egentlig er uenige om, det vil si tema for krangelen. En annen regel er at dere blir enige om å stoppe og ta en pause om dere blir usaklige, eller snakker på en måte som kan oppleves som sint eller ovenfra og ned. 

Bli dessuten enige om at dere bare tar ett tema om gangen. Da slipper dere å hente opp gamle krangletema underveis. Det er rett og slett ikke lov. Sett heller av en hel diskusjon til et tema som er gjenganger, om det trenges. Og prøv å se situasjonen fra partnerens ståsted. 

Sett dere ned, gjerne ved kjøkkenbordet, og prøv ikke å la følelsene ta overhånd. Sett gjerne av en avtalt tid dere skal bruke til å løse problemet, enten det er et stort eller et lite tema dere skal ta opp. 

Snakk med hverdagsstemme og gi hverandre taletid. Jeg har møtt par som har klart å få bedre balanse i kranglene sine etter å ha kjøpt en klokke som vanligvis brukes under sjakkturneringer der deltakerne har tilmålt tid å forholde seg til. 

Sørg for at det blir en diskusjon, ikke et bakholdsangrep der det er om å gjøre å slynge ut de mest sårende personkarakteristikker. Vær konstruktive og ta oppsummering om hva dere ble enige om. I enkelte saker må dere sikkert bli enige om fortsatt å være uenige. 

Noen par har stort utbytte av å ta notater mens de krangler. Da er det lettere å få distanse til både tema og følelser som virvles opp. 

Definer tema for krangelen eller det som forhåpentligvis blir en diskusjon, bli enige om hva dere diskuterte og hva slags løsning dere fant. Skriv gjerne ned både tema og løsning slik at dere har det skriftlig neste gang det går mot reprise. 

Vær dessuten litt rause mot hverandre. Er det dere diskuterer viktig for den ene, så gi etter av og til i stedet for alltid å stå på ditt. Prøv eventuelt å ta opp handlinger i stedet for å kritisere person. Bruk gjerne jeg-form og prøv å komme med rasjonelle argumenter i stedet for bare å føle.