Historien om en nygift gammel onkel og engstelige arvinger
Onkel Per fant lykken på sine gamle dager. Noe som førte til at arvingene ble redd for arven. For selv om onkelen i sin tid ble pålagt særeie på arven fra sine foreldre, har det ingen betydning for hvordan arven etter onkelen fordeles.
Scener fra et advokatkontor
I denne spalten får vi innblikk i problemstillinger vår advokat Kjell Morten Méd har støtt på i sin advokatvirksomhet.
For en tid tilbake ble jeg kontaktet av en kvinne i slutten av 50-årene. Vi kan kalle henne Grethe. Hun hadde følgende problemstilling:
Moren hennes hadde bare en bror, la oss kalle ham onkel Per. Han var nå en eldre, velstående, barnløs og ugift mann. Verdiene kom i all hovedsak fra min klients mormor og morfar.
Det var nære og gode forhold i familien. De var få slektninger, men alle var gode venner. Siden onkel Per hverken var gift eller hadde egne barn, regnet alle med at familiens verdier om en stund skulle samles hos Grethe.
På sine gamle dager fikk Per en venninne. Det fikk ingen direkte arverettslige konsekvenser. Etter en stund flyttet hun inn hos Per. Det fikk heller ingen innflytelse på arven. Samboere uten felles barn har ikke lovfestet, automatisk arverett.
Men nå hadde det skjedd noe som gjorde Grethe litt urolig. Onkel Per hadde fortalt at han skulle gifte seg. Hvordan ville det slå ut når det gjaldt arveretten etter onkel?
Grethe mente selv at hun fortsatt var sikret, fordi mormor og morfar hadde pålagt særeie på arven som hennes mor og onkel arvet. Hun hadde forstått det slik at særeie betød at «familieformuen» fulgte «blod og slekt» og ikke gikk ut av slekten til ektefeller / svigerbarn.
Hvis hun var litt bekymret da møtet startet, var hun svært bekymret da hun forlot kontoret. De rettslige utgangspunktene er ikke slik hun og mange andre tror:
Det faktum at onkel i sin tid arvet sine foreldre med pålegg om særeie, har ingen betydning for hvordan arven etter onkelen fordeles.
Særeie sikrer onkel ved skilsmisse – men sikrer ikke slekten hvis onkel dør. Arven er altså ikke sikret i familien i flere generasjoner, selv om den er gjort til særeie. Hvis onkel Per dør ugift og uten egne livsarvinger eller testament, er det søsteren eller hennes datter som arver ham. Men han står fritt til å opprette testament og på den måten overstyre sin søsters og nieses lovfestede arverett.
Hvis onkel har samboer, men ikke barn den dagen han dør, arver samboen ingenting, med mindre onkel Per har opprettet testament. Men hvis han gifter seg, kommer reglene om ektefellens arverett og rett til uskifte inn. Hvis han etterlater seg ektefelle, men ikke barn eller testament, deles arven 50 / 50 mellom gjenlevende ektefelle og onkels slekt. Gjenlevende ektefelle kan alternativt velge uskifte. Da går i utgangspunktet ikke de verdiene Per arvet som særeie etter sine foreldre inn i uskifteboet. Disse verdiene skal i utgangspunktet deles som arv – 50 / 50 mellom lengstlevende og slekten.
Uavhengig av om han er singel, særboer, samboer eller gift kan han opprette testament og gjøre sin søster og niese arveløse.
Hvorvidt Grethe til slutt ender med mye, lite eller ingen arv etter sin onkel er altså høyst usikkert og vil antakelig avhenge av hvordan hun oppfører seg mot onkel Per og hans partner de gjenværende årene av hans liv.
