Hege ga en nyre til ektemannen Terje

MØTTE EN HELT FRISK MANN

Terje er født med en defekt nyre, som ble operert bort før han var tre år. Den andre nyren fungerte med 75 prosent av to nyrers funksjon, og Terje tenkte sjelden over at han bare hadde én nyre. Inntil den gradvis begynte å fungere dårligere i 2022. Terje har to døtre og bor på Lillehammer der han jobber som eiendomsmegler. 

– En stund etter at jeg ble skilt, ville jeg gi nettdating et forsøk. Jeg valgte å svare ærlig på de 100 spørsmålene som ble stilt av nettdatingselskapet. Hvis jeg ikke oppnådde en stor grad av match, ville jeg la det bli med det.

Hege fra Drammen var også skilt. Hun har to sønner og jobber på en ungdomsskole. Hun har folk rundt seg hele dagen, men savnet likevel en å bli gammel med.

– Jeg valgte samme selskap, og svarte på de samme spørsmålene. Da Terje og jeg matchet på 96 prosent av svarene, valgte vi å treffes. Det var full klaff fra første stund. Dette var i 2016, og Terje var helt frisk.

Ekteparet forteller at de har felles verdier og ser likt på hva som er viktig i livet. Rettferdighet, åpenhet og ærlighet er viktig for begge to. De har levd hvert sitt liv med hver sine erfaringer, som de selvsagt tar med seg videre. Sammen skaper de et nytt, innholdsrikt kapittel i livet; begge har funnet den personen de vil bli gammel med.  

På grunn av barn og jobb valgte Terje å bo på Lillehammer i uka. Helgene veksler de på å være i Lier eller på Lillehammer. Leiligheten i Lier kjøpte paret sammen i 2018. Her bor Hege fast, men innimellom drar hun til Lillehammer.

– Det er godt å være to, og vi var for gamle til å tulle. Vi liker begge ordnede forhold, selv om jeg i Heges øyne er noe mindre opptatt av støv og brettekanter. 

Begge ler, og Hege innrømmer at hun liker å ha alt på stell. Det bærer også parets felles hjem i Lier preg av. Her er alt strøkent og delikat, og det var i denne stua Hege og Terje giftet seg 10. juli 2021. Det ble en enkel seremoni og en koselig dag med de nærmeste til stede, akkurat slik de ønsket det. Men allerede året etter begynte Terje å bli dårlig.

ENERGIEN FORSVANT

– Jeg merket at Terje ikke orket det samme som før, og oftere sa nei til å bli med på aktiviteter. Energinivået ble stadig lavere, og en tur på fjellet fristet ikke lenger. Dette var en stor forandring i forhold til den energiske mannen jeg kjente Terje som, og vi forsto begge at det var noe som ikke stemte. Men å få en mann til å gå til legen, er som kjent ikke så enkelt, sier Hege.

Terje forteller at han etter hvert ikke gjorde annet enn å sove etter jobb. Det ble etter hvert en del legebesøk, og fra 2022 falt nyrekapasiteten drastisk. Etter en snorkeoperasjon, hvor Terje hadde vondt for å svelge og glemte å ta medisiner, ble han hasteinnlagt på Lillehammer sykehus med svært lave nyreverdier. Dette ble korrigert med medisinering. Han gikk på nyreskole på sykehuset, lærte om kosthold og hvilke hensyn han skulle ta.

– Jeg kan nok være både stri og sta, og da det ble snakk om dialyse, satte jeg meg på bakbeina. Hadde jeg fått beskjed om at dialyse var siste utvei, hadde jeg selvfølgelig gjort det, men da skulle alle andre muligheter ha vært prøvd først. Da Hege høsten 2023 foreslo at hun kunne testes med tanke på å være donor, tenkte jeg at det var utrolig raust gjort. Men ingen av oss trodde egentlig på at det ville bli match. Så det var ikke store bekymringer knyttet til utredningen av Hege.

Hun forteller om overraskelsen og gleden da det viste seg at hun var en mulig donor til Terje. Ikke bare ville han slippe å stå i organkø og bli enda sykere og kanskje avhengig av dialyse; hvis hun kunne gi Terje en av sine nyrer, ville en annen person rykke en plass framover i køen. Hege og Terje er fullstendig klar over at for folk i transplantasjonskø er tiden et kappløp med døden. 

TVILTE ALDRI

– Jeg var sikker på at det var lettere å vinne i Lotto enn at en nyre fra kona skulle passe, så jeg forholdt meg nøkternt til beskjeden. Men et lite håp begynte å spire da Hege matchet og skulle gjennom undersøkelser.

– Jeg har blitt sjekket fra topp til tå, og har vært på fire kontroller dette året. Og jeg skal gå til årlige kontroller resten av livet, så en bedre helseforsikring kunne jeg ikke hatt, legger Hege smilende til.

Begge forteller at det var et langt skritt fra match til transplantasjon, og Terje gjentar ofte hvor takknemlig han er. Han ville aldri tatt imot Heges tilbud dersom han ikke hadde visst hvor ekstremt nøye legene var, og hvor grundig hun ble undersøkt, både når det gjaldt fysisk og psykisk helse. Legene satte Heges helse først, og hadde det vært den minste tvil, hadde hun vært uaktuell som donor. Familie og venner var nok mer skeptiske til at legene skulle fjerne et friskt organ. Selv tvilte hun ikke et øyeblikk på at dette var det rette å gjøre.

Terje forteller om en forståelsesfull arbeidsgiver som i stor grad tilrettela arbeidssituasjonen, blant annet med mulighet for hjemmekontor. Men etter hvert måtte han ta imot sykmelding. Han fungerte verken på jobb eller privat. Hege var bekymret, og ble lettet da hennes utredning var ferdig i august 2024. 

HJEM TIL JUL

Som 14-åring sto Terje ved siden av faren sin da han falt om og like etter døde i ambulansen. Han tenker at vi dør når tiden er inne, og var ikke redd for å dø, selv om han var alvorlig syk. Både Hege og Terje så fram til transplantasjonen, for livet var sterkt preget av Terjes alvorlige sykdom. Ingen av dem var nervøse, de følte seg godt ivaretatt. Dette var kanskje det viktigste de var sammen om. Den 3. desember ble de innlagt på Rikshospitalet og gjennomgikk vanlig prosedyre før operasjoner.

– Jeg ble hentet til operasjonssalen klokka 08.00 om morgenen, og så ikke Terje før dagen etter. Det gikk fint å operere ut nyren min, og jeg var i grei form da jeg våknet. Etter fem døgn kunne jeg reise hjem. Men det var uten Terje, minnes Hege.

– Min operasjon tok 12 timer, blant annet fordi jeg hadde mye arrvev fra tidligere operasjoner, som måtte fjernes. Så mens Hege ruslet rundt i gangene dagen derpå, var jeg ganske medtatt, minnes Terje. – Men smertene jeg hadde gått med så lenge, forsvant da Heges nyre overtok jobben med å rense blodet.

Terje var ekstra uheldig, og pådro seg noroviruset rett etter transplantasjonen. Som alle transplanterte gikk han på immundempende medikamenter for å hindre avstøtning. Men han fikk en skikkelig sjau med både oppkast og diaré, så det tok lenger tid å komme seg. At han fikk komme hjem til jul, var den beste julegaven både Hege og Terje kunne få. Han ble riktignok hentet klokka 07 alle hverdager i julen, og kjørt til Rikshospitalet for videre oppfølging i to uker. Men han bodde hjemme i Lier, og formen ble gradvis bedre. Det var alt som betød noe.

STOR TAKKNEMLIGHET

– Det viktigste er at vi har hverandre og kan se framover mot en framtid sammen. Det var ingen selvfølge for et par år siden, sier Terje, og øynene blir blanke. 

– Jeg hadde på ingen måte forventet å få en slik gave fra Hege, jeg hadde ikke tenkt tanken før hun kom med forslaget. Men jeg er uendelig takknemlig. Jeg vet jeg er heldig og tenker på dem som må stå i kø, og i verste fall dør mens de venter på et nytt organ. Uansett hvor pent innpakket en julegave er, kan den ikke måle seg med Heges helt spesielle julegave til meg.

– Den største gaven man kan gi sine medmennesker, er kanskje å si ja til å være organdonor, så slipper pårørende å tvile hvis de får spørsmålet, sier Hege. – Vi er ikke så mange levende donorer, og de fleste er i nær familie med mottakeren. Men Terje og jeg har vist at det er fullt mulig å bidra, selv om man ikke er bundet sammen med blodsbånd.

Ekteparet mener at samholdet, kjærligheten og nærheten mellom dem var like sterk før transplantasjonen. Terje føler stor takknemlighet, og kjenner det er viktig å vise med ord og gjerninger hvor glad han er i kona.

– Følelsene og forelskelsen er like sterke nå som da jeg ble forelsket i ungdommen. Og med litt av Hege inni meg, kan jeg i hvert fall ikke skille meg, ler Terje.

– Det må jeg kalle en vinn-vinn-situasjon, svarer Hege muntert, selv om bakteppet er alvorlig nok.