Han tapte millioner på ærlighet da han fant et gammelt testament
Toppen av ærlighet? Pål fant et gammelt uregistrert testament etter den avdøde broren, og leverte det inn til tingretten. Og han og søsteren gikk dermed glipp av flere millioner kroner.
Scener fra et advokatkontor
I denne spalten får vi innblikk i problemstillinger vår advokat Kjell Morten Méd har støtt på i sin advokatvirksomhet.
For en tid tilbake ble jeg kontaktet av en mann i slutten av 70-årene. Han het Pål og fortalte at de opprinnelig var tre søsken, to gutter og en jente. Han tok kontakt med meg fordi broren, Per, var død, og Pål hadde noen spørsmål i forbindelse med arveoppgjøret.
Per var barnløs og ugift. Litt sær, men hadde klart seg etter forholdene bra. Han hadde vært yrkesaktiv frem til pensjonsalder og hadde eget hus. Han hadde vært pensjonist noen år før han døde.
Per hadde ikke noe særlig kontakt med søsteren sin, og det hadde også gått lange perioder uten at Per og Pål hadde noe særlig med hverandre å gjøre. Men de siste årene før Per døde, hadde forholdet blitt bedre. Pål hadde fulgt opp Per gjennom noen år med sviktende helse, og da Per døde, ordnet Pål med begravelsen. Han og søsteren undertegnet melding om privat skifte, overtok ansvaret for gjelden, de fikk skifteattest og begynte på arveoppgjøret.
Boligen til Per skulle tømmes, ryddes og klargjøres for salg. Det viste seg at Per ikke akkurat var rik, men relativt «holden». I tillegg til egenkapitalen i boligen, hadde han litt sparepenger og ingen gjeld.
Per hadde ikke deponert noe testament i domstolenes testamentsarkiv. Hvis avdøde ikke har testament er det arveloven som fastsetter hvem som er arvinger og hvordan arven skal fordeles.
Per hadde ikke ektefelle. Da er det slekten som arver. Per hadde ikke barn / livsarvinger. Da blir foreldrene nærmeste slektsarvinger. De var døde for lenge siden, og da går arven ett trinn ned, til Pers søsken. Det var altså Pål og søsteren som skulle dele arven 50/50, og det lå an til å bli en arv på over to millioner kroner til hver av de to.
Men slik ble det ikke. Under oppryddingen i Pers papirer fant Pål, ved en tilfeldighet, et testament som var over 20 år gammelt. Testamentet bestemte enkelt og greit at alt Per etterlot seg skulle gå til en veldedig organisasjon!
Testamentet så korrekt ut for Pål. Det hadde en enkel tekst, dato, underskrift og to vitner. Vitnenes navn og adresse sto under vitneerklæringen, og Pål fant etter hvert ut at begge vitnene hadde vært Pers kollegaer. Den ene var død, men den andre levde fortsatt. Pål fikk kontakt med vedkommende, som husket godt at Per en dag hadde kommet med et dokument på jobben, og fortalte at han hadde skrevet testament. Han hadde ordnet det selv, og bedt kollegaene være vitner.
Pål tok med seg testamentet og leverte det til tingretten. Konklusjonen ble som den måtte, testamentet var gyldig og overstyrte arveloven. Organisasjonen ble kontaktet og overtok alle verdiene. Etter avtale med organisasjonen fikk Pål og søsteren dekket sine utlegg og de fikk overta innbo og løsøre med noen gamle slektsting og familiebilder.
Noen mennesker er grunnleggende ærlige. En mindre karakterfast person enn Pål kunne lett bli fristet til å kaste testamentet, uten å si noe til noen, og fortsette arveoppgjøret som om ingen ting var skjedd.
