God jul på TV
NOSTALGI: For over femti år siden sang Sølvguttene inn julen for aller første gang. Det var begynnelsen på en tradisjon med faste TV-innslag som fremdeles holder stand.
Fjernsynets inntog i 1960 fikk også følger for julefeiringen i de tusen hjem. De aller første julesendingene besto av gudstjenester og konserter. Og en amerikansk familieopera – «Amahl og de nattlige besøkende» – en enakter skrevet for spesielt for NBC.
Så inntok Erik Bye TV-skjermene i de tusen hjem. «Vi går om bord» fra Store Studio var blitt sendt i radio siden 1959, men programmet kom nå også på fjernsyn. Blant gjestene i den første sendingen julaften 1963 var blant annet seks sølvbrudepar. Men best huskes nok lille fru Espegren som ble gjenforent med sin mann, forkledd som julenissen.
Direktesendingen fra Universitetets aula ble det faste holdepunktet i NRKs julekveldssending frem til 1970.
Jul i Huskestua
En gjenganger på julekveldene fra 1974 var «Jul i Huskestua» med Odd Grythe, Ivar Ruste og Arnt Haugen. Sendingen – i farger – gikk fra Nordre Schøyen hovedgård. Undertittelen på programmet var «For folk som har levd en stund». På denne tiden ble også vanlig å sende riktig gamle norske spillefilmer 24. desember, som for eksempel «Tante Pose» fra 1940.
Men bortsett fra «Grevinnen og hovmesteren», sendt første gang lille julaften i 1980, er det julaftens formiddag som er blitt den viktigste sendetiden for juletradisjoner på TV. Disneys «Donald Duck og vennene hans ønsker god jul» har NRK sendt nesten hver julaften siden 1979, men de som hadde «svenskeantenne» kunne se Donald-filmene allerede i 1960.
Fra 1999 har formiddagen på julaften vært preget av 1970-tallet, med den tysk-tsjekkiske «Tre nøtter for Askepott» og «Reisen til julestjernen» Sammen med Donald og vennene hans er dette blitt det faste innslaget i timene før julen ringes inn.
TV-julens historie
1960 – Julegudstjenester og julekonserter overføres på norsk fjernsyn for første gang.
1963 – Programmet «Vi går om bord» sendes både i radio og TV.
1970 – Odd Grythe og Ivar Ruste er programledere for «Jul i Huskestua»
1975 – NRK begynner å sende gamle norske spillefilmer på julaften.
1979 – Donald Duck og vennene hans blir et fast innslag på julaftens formiddag. Dette året sendes også «Jul i Skomakergata» for første gang.
1980 – «Grevinnen og hovmesteren» dukker opp på NRK.
1991 – «Da Capo» blir fast innslag på lille julaften.
1994 – TV 2 får stor suksess med «The Julekalender».
1999 – Donald får selskap av filmer som «Tre nøtter til askepott».
2002 – Lille julaften sendes «Kvelden før kvelden» på NRK for første gang.
2007 – «Kvelden før kvelden» med Hilde Hummelvoll som programleder blir årets mest sette med 1.350.000 seere.
2013 – Sketsjen «Grevinnen og hovmesteren» hadde 1.759.000 seere dette året.
For de yngste
Fra 1979, da NRK sendte «Jul i Skomakergata» første gang, har fjernsynets julekalendre blitt et viktig innslag i for de yngste seerne i adventstiden. Ikke minst på åttitallet. Da kom, på rekke og rad, «Teodors julekalender» (1986), «Portveiens julekalender» (1987) og «Vertshuset den gyldne hale» (1989). «Jul i Blåfjell» fra 1999 resulterte i at mange barn gikk rundt med blå nisselue. Julekalenderen ble lansert som en helt produktpakke med julehefter, bøker, CD-er, spill, leker og klær. Andre populære julekalendere har vært «Jul på Månetoppen» (2002), «Jul i svingen» (2006), «Julekongen» (2012), «Snøfall» (2016) og «Stjernestøv» (2020). I år er det «Snøfall» som går i reprise.
TV2 begynte sine sendinger i 1992 og produserte også julekalendre – beregnet på noe eldre TV-tittere. I 1994 ble «The Jule-kalender» med The Travellin’ Strawberries sendt for første gang. Nissene sang og snakket en blanding av norsk og engelsk og Arve Opdahl hadde en gjesterolle som nissen «Gammel nok». Hver episode hadde i gjennomsnitt 400 000 seere. «Julefergå» fra året etter oppnådde ikke samme popularitet.
Kvelden før kvelden
Hver eneste lille julaften siden 2002 har «Kvelden før kvelden» vært fast innslag. Programmet er en blanding av sang og musikk, matlaging og gjester i studio. Kjell Fuglehaug var programleder det første året og Frode Aga var fjernsynskokken som viste hvordan man skulle få sprø svor på juleribben.
Forløperen var musikkprogrammet «Da Capo», ledet av Vidar Lønn-Arnesen, som gikk på TV i ti år. 23. desember 2001 gikk den siste sendingen på luften.
Men allerede i 1980 kunne norske fjernsynsseere komme i julestemning med «Grevinnen og hovmesteren», sketsjen der James serverer Miss Sophie og fire imaginære, avdøde gjester på hennes 90-års fødselsdag. James må skåle på vegne av alle fire, blir mer og mer bedugget og snubler – elleve ganger i alt – over isbjørnskinnet på gulvet.
Originaltittelen var «Dinner for One», et britisk teaterstykke fra 1920-tallet. Freddy Frinton som spilte James, debuterte som hovmesteren allerede i 1945 og «slet ut» tre grevinner i løpet av sine drøyt tjue år i rollen.
TV-sketsjen ble først produsert som det sveitsiske bidraget til Montreuxfestivalen i 1963. Serien fikk kultstatus i Tyskland, senere også i blant annet Sverige, Sveits, Estland og Sør-Afrika. Men det er bare i Norge at «Grevinnen og hovmesteren» sendes lille julaften, andre steder går den på nyttårsaften. For øvrig ble forslaget om å gå over til å sende sketsjen i farger nedstemt av seerne i 2001. Tradisjoner skal ikke brytes.
Kilder: Norsk Folkemuseum, nrk.no, wikipedia.no
