Gjør du denne sparetabben?

– Vi ser ofte at pensjonister fortsetter å bruke like mye penger som da de var i jobb, og når inntekten reduseres betraktelig går ikke kabalen opp. Man må tilpasse økonomien til det å være pensjonist, sier Silje Havdal, forbrukerøkonom ved BN Bank.

RÅDGIVER: Silje Havdal, forbrukerøkonom ved BN Bank. Foto: BN Bank.

Hun understreker at fleste får en ny økonomisk hverdag, og for at overgangen ikke skal bli så tøff er det lurt å gjøre tilpasninger tidlig.

– Mye av vårt forbruk påvirkes av at vi ønsker å leve opp til en bestemt identitet, vi prøver gjerne å fremstå som “bedre”, “rikere” og mer velstående enn det vi egentlig er, mener Havdal.

Hvilke pensjonsregler har du?

– Det er viktig å bruke tiden frem til man skal gå av med pensjon til å planlegge hvordan du skal kunne leve slik du ønsker som pensjonist, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom hos DNB.

Hun mener at du bør danne deg et bilde av den pensjonsøkonomien som venter deg, og sette deg inn hvilke regler som gjelder på din arbeidsplass i henhold til hvor lenge du kan jobbe. Slik sikrer du deg muligheten til å tjene opp full pensjon om du ønsker det. Her kan en pensjonskalkulator gi deg oversikt. 

– I dag er det mulig å ta ut tidligpensjon fra 62 år, du kan gå av med pensjon eller ta ut pensjon helt eller delvis ved siden av å jobbe. Men husk at tidlig uttak koster, og det er ikke alle som vil ha muligheten til dette, understreker Sandmæl.

Sparing du ikke tjener på i lengden

Består sparingen din hovedsaklig av å ha pengene stående på bankkontoen?

RÅDGIVER: Silje Sandmæl, forbrukerøkonom ved DNB. Foto: DNB.

Dette svarer seg ikke i lengden, ifølge Sandmæl.

– I dag er innskuddsrenten så lav at det vil gi negativ kjøpekraft over tid å ha pengene stående på bankkonto. Hvis du har alle sparepengene dine stående på konto vil jeg anbefale deg å se på andre sparealternativer, råder Sandmæl.

Havdal er enig med Sandmæl i at bankinnskudd gir dårlig avkastning, og bør ikke være en foretrukken spareform for deg som sparer over tid.

Samtidig mener Havdal at dette er en trygg spareform uten risiko for tap.

– Med pengene på en bankkonto vet du hva du har og pengene står trygt plassert. Om du har stram økonomi eller vet at du trenger pengene om kort tid, er dette en fornuftig løsning, sier hun.

Havdal mener at spare ved bankinnskudd  passer derfor best for deg som:

• – Har behov for trygghet
• – Bygger opp en buffer til uforutsette utgifter
• – Ikke har råd til å bli med på svingningene som følger med aksjer/fond
• – Har behov for sparepengene om kort tid

Fond-og aksjesparing best

– Det er smart å begynne med å prate med banken din og snakke med en finansrådgiver om hvilken sparing som passer for deg og din økonomi, råder Sandmæl.

Havdal understreker at å spare i fond og/eller aksjer alltid har vært den mest lønnsomme formen for sparing. Samtidig er dette en spareform som kun anbefales dersom man har en lang sparehorisont – helst fem år eller mer.

– Som voksen eller ung pensjonist, har du fortsatt mange år igjen å leve. Men husk at om du plutselig får behov for sparepengene, og du er inne i en nedgangsperiode, kan du risikere å tape på å ta ut fond-pengene. Sparing til uforutsette utgifter bør skje i bankinnskudd, slik at du unngår et eventuelt tap.

Havdal mener at sparing i aksjer og/eller fond passer for deg som:

• – Skal spare lenge
• – Har stabil økonomi
• – Tåler risiko

Økonomitips etter fylte 60

Havdal tipser:

• – Betal ned gjeld: Vi ser en økende trend i låneopptak hos eldre. Stadig flere eldre pådrar seg betalingsanmerkninger og det å være pensjonist er ikke lenger forbundet med det å være gjeldfri. Unngå å ta opp ny gjeld. Er det nødvendig, husk at inntekten om relativt kort tid omtrent halveres. Det kan ha store konsekvenser for ens evne til å betale på lånet i fremtiden.
• – Sett av penger: For å sikre deg god økonomi i pensjonisttilværelsen, er det viktig å starte sparingen tidlig. Men alt håp er ikke ute selv om du nærmer deg pensjonsalder uten å ha spart opp noe særlig fra før. Er du 50 år har du mange år til å spare før du blir pensjonist, og mange har mulighet til å sette av penger som pensjonister så lenge du disponerer pengene fornuftig.
• – Husk: du må bruke mindre for å kunne spare mer.

Individuell pensjonssparing

– Det er fullt mulig å bygge seg opp kapital også i voksen alder, og mange har en så romslig økonomi at det er mulig å sette av store månedlige summer til pensjonssparing, mener Sandmæl.

-Du kan også vurdere å spare i individuell pensjonssparing (IPS). I IPS kan du spare maksimum 40.000 kroner per år og få et fradrag i alminnelig inntekt på 24 prosent, som er dagens sats, for spareåret.

Den dagen du skal ta pengene ut av IPS-kontoen, må du skatte samme sats av hele beholdningen. Du kan spare i IPS fram til du fyller 75 år, og fordi saldoen på IPS-kontoen er unntatt formueskatt, kan dette være en gunstig sparemåte for de som er i formuesposisjon.

-Husk at IPS er bundet til du fyller 62 år. Pengene må tas ut over en minimumsperiode på ti år og minst til du fyller 80 år. Du velger selv hvilken risikoprofil du vil ha på sparingen i IPS, og mange banker anbefaler at du velger et fond som vekter ned risikoen etter som du nærmer deg pensjonsalder, avslutter Sandmæl.