Gjør dette om du synes at tiden går fort!

Psykolog og parterapeut Andreas Løes Narum forteller om små grep du kan starte med allerede i dag for å «omprogrammere» hjernen til å sakke ned på tidsfølelsen:

– Du kan endre på noen av rutinene dine ved at du gjør dem på en litt annen måte enn du er vant til. Du kan for eksempel pusse tennene med den andre hånden, gå eller kjøre en ny vei til jobben eller kafeen, finne på et eventyr du lærer deg utenat og fortelle det til barnebarna … eller en fremmed for den saks skyld, foreslår Narum.

Nye opplevelser gir lengre tidsfølelse

«Jaha, hva er det godt for da?» lurer du kanskje på. Narum påpeker at hvis man gjør sine daglige rutiner på en litt annen måte enn man pleier, vil det oppleves som noe nytt for hjernen og dermed feste seg som et sterkere minne enn når vi gjør ting på samme måte hele tiden. 

Og her er nøkkelen: Jo flere sterke minner hjernen lagrer, jo lenger vil tiden føles på sikt. Som barn opplevde man nye ting hele tiden, og tiden føltes derfor langsommere da. 

Dette skjer i hjernen vår

Truls Wyller, professor i filosofi og forfatter bak flere bøker om tid og tidsoppfatning, forklarer hva som skjer i hjernen vår:

– At tiden føles raskere når man er voksen enn da man var barn, synes å ha mye med gjentakelser å gjøre. Jo eldre vi blir, jo mer blir rutine, slik at tiden liksom bare glir forbi uten at vi er oppmerksomme på det. Mens når vi opplever noe for første gang, slik barn gjør mye av, er vi mer til stede i det, og da synes tiden å ha større varighet, sier Wyller.

Men … er det ikke slik at tiden går fortere når vi har det gøy?

– Joda. Tilstedeværelsen i for eksempel barns lek, gjør at tiden fyker av gårde mens de har det gøy. Og den føles langsom når de kjeder seg. Men dette blir snudd på hodet i ettertid, når vi ser tilbake på det. Har vi hatt det morsomt, husker vi det som en innholdsrik, lang tid, og motsatt ved kjedsomhet, påpeker Wyller.

Han forteller også at barn og voksnes ulike tidsopplevelser til dels også har sammenheng med at hvert nytt år er en mindre del av hele det levde livet. 

– Bare tenk på forskjellen på å bli tre år, altså å ha lagt en tredjedel av livet bak seg, og å bli femti, med bare en femtiendedel, sier han.

Vi prosesserer saktere

Psykolog Andreas Løes Narum trekker frem hvordan minner fra ungdomstiden også virker inn på tidsoppfattelsen.

– Når man er ung, betyr det masse om du får et smil fra en du synes er søt, for ikke å snakke om ditt første kyss. Dette danner tydelige minner. Når vi blir eldre, har vi opplevd så mange smil og så mange kyss at det ikke dannes som like tydelige minner, og tiden oppleves derfor som raskere, forteller Narum, og fortsetter i det nostalgiske sporet: 

– Da jeg og min sønn på seks år var ute og gikk tur en sommerdag, hoppet han plutselig sidelengs. Han hadde hørt at det raslet i lyngen, så ned og så en hoggorm i hugg mot ankelen hans, noe jeg ikke enset i det hele tatt. Han greide å skvette unna. Dette viser at unges kognitive prosessering er mye raskere enn voksnes, som igjen resulterer i at man får med seg flere ting, flere minner, og tiden føles derfor langsommere. Når man blir eldre, prosesserer man ting saktere og får derfor med seg færre ting og greier ikke å huske så mye – noe som gjør at tiden føles raskere, forteller Narum. 

Relasjoner foran jobb

Er det noe man bør tenke ekstra over hvis man vil se tilbake på et langt og meningsfylt liv? Ja, hvordan kan man egentlig unngå opplevelsen av at for eksempel barnebarna blir så fort store?

– Først og fremst; vær mer sammen med dem, om du kan. Les høyt for dem, vær i naturen, lek. Det har vært utført intervjuer blant eldre hvor noen sier at de har hatt et lykkelig liv fordi de har fokusert mer på gode relasjoner enn på jobb. Mens andre angrer på at de brukte for lite tid på barn, barnebarn og nære relasjoner og mer tid på jobb, sier Narum. 

Narum sier at lykkeforskning og tidsoppfattelse henger sammen. Når du pleier gode relasjoner, i tillegg til andre faktorer som fysisk helse, være i naturen, ha gode samtaler og gjøre ting for andre, setter dette seg som sterke, meningsfylte minner som igjen gjør at tiden ikke føles som et barn på vei til godteributikken.

Tilstedeværelse er alfa og omega

Truls Wyller mener at opplevelsen av et langt og meningsfylt liv har med både tilstedeværelse og livssituasjon å gjøre. 

– Som pensjonist opplever jeg faktisk at tiden kan føles litt langsommere enn da jeg var yrkesaktiv. Det tror jeg henger sammen med at hver enkelt dag blir viktig i seg selv, og ikke bare et mellomstadium til avtalte ting senere dager, uker og måneder.

Og med det kan vi vel konkludere med at det å bli eldre er en fin ting?

Hvordan få maksimalt ut av tiden og livet: 

Andreas Løes Narum har flere konkrete tips til hvordan årene fremover kan føles både lengre og mer meningsfylte. I tillegg til å endre på rutiner, kan du gjøre dette: 

Narum anbefaler å gå så mye som mulig ut av komfortsonen. Hver gang man går ut av komfortsonen, gjør man nemlig ting som gjør at tiden føles lengre og mer meningsfylt.

– Vær åpen for nye, litt skumle erfaringer. Alle har en komfortsone, uansett personlighet. Er du for eksempel den sosiale typen som liker å bli sett og som liker action, vil det være veldig pinefullt å være alene på fjellet. Med andre ord; Da bør du dra på fjellet alene! Er du innadvendt? Ja, kanskje du da skal prøve deg som standup-komiker. Det vil bli fælt, men du kommer til å huske det, sier Narum og fortsetter:

– Man kan bruke personlighetstester for å finne ut hva som er personlighetstrekkene dine og dermed finne ut hva som kan få deg ut av komfortsonen din. Er du for eksempel rotete, prøv å være mer ryddig. Se på motsetninger i personligheten din, råder Narum.    

Narum er tydelig på at mindfulness både er sunt og viktig for kroppen og at man gjør lurt i å lære seg noen mindfulness-øvelser for å trene seg opp til å være mer til stede her og nå. 

– Det kan være så enkelt som at du innimellom fokuserer på å ha dyp, rolig pust. Eller være hundre prosent fokusert på å se på maten du skal spise, spise saktere, kjenne ordentlig etter smakene. Du kan også innimellom være helt oppmerksom på kroppen din mens du lar alle skjermer være avskrudd. Prøv å være så oppmerksom du kan i det øyeblikket du er i. Dette er noe som må trenes på for å få til, sier Narum.

Narum slår et slag for den gode, gamle dagboken. 

– Skriv dagbok hver dag! Og som en bonus kan du knipse bilder som du legger med i dagboken. En dagbok gjør at du husker ulike ting i større grad – skrivingen gjør at du reflekterer over ting du har gjort og det åpner også for refleksjon i ettertid, hvis du for eksempel sitter med en du har nær deg og titter gjennom dagboken, sier han. 

Med andre ord er det mulighet for å fylle på med minner du vanligvis ville glemt eller ikke tenkt stort over, noe som på sikt vil gi en lengre tidsoppfattelse. 

Narum forteller at en god film naturligvis kan danne et sterkt minne i hjernen, men at det meste av tiden vi bruker på skjerm forsvinner uten at du bygger et eneste nytt minne. Hans motforslag er å lese en bok i stedet. 

– Er du ikke den typiske lesehesten, er dette ekstra effektfullt, da det i hjernen danner seg som en ny opplevelse du vil huske. Men det fungerer godt for de som leser mye også, nettopp fordi hjernen prosesserer bøker mye langsommere enn det man ser på en skjerm, sier han. 

Narum råder også at man innimellom leser høyt for noen, ved at man for eksempel bytter på å lese høyt med partneren noen kvelder i uken. Høytlesning gjør nemlig at man husker innholdet på en annen måte, ja man husker det rett og slett bedre.

Er du av typen som drar til Gran Canaria hvert år og alltid gjør det samme, er jo dette absolutt hyggelig, men Narum anbefaler at vi anstrenger oss litt for å røske litt opp i ferierutinen. 

– I stedet for å ligge ved det samme bassenget på Gran Canaria i to uker, hva med å booke tre dager på ulike hotell i løpet av tiden du er der? Om dette høres for krevende ut, prøv iallfall nye aktiviteter der du er. Ta en båttur til naboøya, gå en tur du ikke har gått før. Lær deg å surfe eller kite. Si hei til dem på nabobordet og ta en øl med dem. Du får både hyggelige opplevelser og tidsoppfattelsen din vil garantert utvides, sier han.

Narum poengterer at det å prate med nye mennesker generelt bidrar til et liv som føles både lengre og mer meningsfylt. Nøkkelen er i bunn og grunn å være åpen for både nye mennesker og nye erfaringer – og ikke minst endre måten man alltid har gjort ting på.