Geirs vei tilbake til arbeidslivet etter ufrivillig sluttpakke

– Jeg fikk mange gode tilbakemeldinger etter det. Hilda ga meg en ny jobbsjanse. Jeg var faktisk den andre som ble ansatt i hennes nye konsulentselskap. Så siden september i 2021 har jeg fått være en del av yrkeslivet igjen, og fått bidra med min kompetanse, sier han. 

Ironisk nok ble hans første oppdrag som IT-konsulent i Noria Vest AS nettopp hos den tidligere arbeidsgiveren, Tietoevry!

– Det må ha vært en merkelig, kanskje til og med absurd situasjon for deg?

– Hilda spurte om jeg syntes det var greit å bli innleid til selskapet som hadde sagt meg opp. Men jeg hadde egentlig ingen problemer med det. Det var mange hyggelige kolleger som tok godt imot meg. Jeg traff til og med sjefen som hadde gitt meg den vonde beskjeden knapt et år tidligere.

– Så det var ingen opplevelse av at «hevnen er søt»?

– Nei, jeg tenker ikke slik. Men jeg forstår fortsatt ikke hvorfor jeg ble plukket ut i oktober 2020 som en av dem som fikk 14 dager på seg til å levere tilbake PC, rydde kontorbordet og gå ut døren. Ledelsen i Tietoevry hadde også sagt at Payments-avdelingen, der jeg jobbet med betalingssystemer for overføringer av penger til utlandet, skulle bli skjermet for nedskjæringer, sier han, og legger til:

– Det var heller ingen konflikter eller noen som helst grunn til at jeg ble vurdert som overflødig. Det var rett og slett uforståelig. Alt det klarte jeg heldigvis å legge bak meg etter at Hilda og Noria ga meg tillit, og gå videre i livet.

Uventet møte

Men veien tilbake til igjen å bli en del av arbeidslivet, viste seg å bli både bratt og krevende for en mann som også hadde passert 60. Geir Clementsen hadde jobbet i mer enn 20 år i det som opprinnelig var to bedrifter – Tieto og Evry.

Da disse bestemte seg for å fusjonere, var det ikke helt uventet, ifølge Clementsen, at det ville bli rasjonalisering og dermed en reduksjon av staben. Men utover i 2020, med koronapandemi og hjemmekontor, forholdt han seg rolig. Hans avdeling i det finskeide Tietoevry, ville bli skjermet, ble det sagt.

– En fredag i midten av oktober for tre år siden, fikk jeg beskjed om å møte på min sjefs kontor den påfølgende mandagen. Jeg visste ingenting om hva som ville bli tatt opp på møtet. Der fikk jeg beskjed om at jeg måtte slutte 1. november. Jeg fikk tilbud om en sluttpakke, som jeg måtte skrive under på innen to uker. For da var det slutt, for min del, minnes han. 

Geir Clementsen var tre måneder unna sin 62-årsdag. Bedriften hadde ingen AFP-avtale. Han sto igjen med et tilbud om sluttpakke, men hadde ikke lyst til å gi seg. Det var nok av arbeidsoppgaver på Payments-avdelingen i Tietoevry, så han følte seg ikke på noen måte overflødig.

– De to ukene frem til 1. november gikk i en fei. Jeg fikk ingen støtte når det gjaldt mine rettigheter eller hjelp til hva jeg kunne gjøre. Så jeg skrev under på sluttpakken, som ga meg 15 måneder med lønn. Jeg fikk også tilgang til et kurs der du lærer å skrive CV og tips til hvordan du kan prøve å få deg en ny jobb.

Han sier at han var åpen for det meste når det gjaldt ny jobb. Men det viste seg å være vanskelig å konkurrere i arbeidsmarkedet når du er 62 år.

– Det var vanskelig å komme hjem å fortelle at jeg hadde mistet jobben. Og det var vanskelig å bli værende hjemme når min kone dro på jobb og mine to døtre gikk på skolen hver dag. Jeg holdt på å gå på veggene. Det var en tung tid, erkjenner han.

Valgte å bli

Lykken snudde da en av Geir Clementsens tidligere kolleger i selskapet han var blitt oppsagt fra, fikk høre om hans situasjon. Hilda Beate Lygre hadde nettopp startet IT-konsulentselskapet Noria Vest AS. Hun brydde seg ikke om alderen til sine medarbeidere, men heller om kompetanse og erfaring.

– Så Hilda og jeg hadde jobbintervju med lunsj på Hotel Norge, smiler han.

– Det forandret alt. Hun ga meg sjansen. Jeg måtte gi fra meg de fire siste månedene av sluttpakken, men jeg fikk en ny start på arbeidslivet.

Så hadde det seg altså slik at Geir Clementsen straks ble leid ut som konsulent til bedriften som hadde kvittet seg med ham knapt ett år tidligere. Der kjente han arbeidsoppgavene, og det var nok å gjøre. Den ene firemånederskontrakten etter den andre ble fornyet. Så fikk han tilbud om fast stilling, men med en lønn som var lavere enn den han nå hadde som konsulent i Noria Vest AS.

– Jeg sa at de fikk komme med nye betingelser. Så skulle jeg selvsagt vurdere det. Men midt i denne prosessen kontaktet Hilda Beate Lygre DNB og spurte om de hadde behov for min kompetanse og ønsket å leie meg inn som konsulent. Arbeids-oppgavene var de samme. Forskjellen var at jeg i Tietoevry jobbet med slike løsninger til DNB og andre bedrifter i næringslivet. Nå ville jeg «sitte på andre siden av bordet».

– Jeg valgte å fortsette i Noria Vest AS, som hadde gitt meg en ny sjanse. Og takke ja til konsulentoppdrag i DNB. Det var det riktige valget, og det er jeg glad for nå.

– Hvor lenge har du tenkt å stå i arbeidslivet?

– Jeg hadde tenkt å gi meg når jeg ble 65. Men det er jo ikke lenge til. Så jeg tar nok et par år til, smiler Geir Clementsen.

PER MØTER FOLK: Journalist Per Randers Haukaas møter i denne serien vanlige folk over 60 år som forteller hva de er opptatt av i 2023. Hvordan innretter du deg i livet etter 60 år? Blir du presset ut av yrkeslivet? Slutter du frivillig? Pensjonerer du deg tidlig? Skriver du testament og er opptatt av arven etter deg? Lager du en fremtidsfullmakt? Starter du for deg selv? Sliter du som minstepensjonist? Vi vil gjerne høre fra deg: redaksjonen@viover60.no