Fremtidsfullmakten ble ikke godkjent
Statsforvalteren nektet å stadfeste fremtidsfullmakten fordi fullmaktsgiver var for redusert helsemessig da fullmakten ble opprettet. Da ble det ikke noe forskudd på arv, og pengene for salget av leiligheten ble stående på konto, og sykehjemmet tok 85 prosent av rentene.
Scener fra et advokatkontor
I denne spalten får vi innblikk i problemstillinger vår advokat Kjell Morten Méd har støtt på i sin advokatvirksomhet.
En gyldig fremtidsfullmakt forutsetter at fullmaktsgiveren er «klar i tanken» når fullmakten opprettes. Loven definerer dette som at vedkommende må ha evnen til å forstå fullmaktens betydning. I praksis er fremtidsfullmakter til liten nytte før ikrafttredelsen er stadfestet av Statsforvalteren.
Når fullmaktsgiver har blitt så skral at hen ikke lenger kan ivareta egne interesser, trer fremtidsfullmakten i kraft og fullmektigen sender fremtidsfullmakten til Statsforvalteren for å få stadfestet ikrafttredelsen.
I denne aktuelle saken var fullmaktsgiver en barnløs og ugift tante. Hun utpekte en av sine nieser som fremtidsfullmektig. Men Statsforvalteren nektet å «godkjenne» fremtidsfullmakten. Tante var gammel og ganske redusert da fremtidsfullmakten ble opprettet. Det ble ikke innhentet legeerklæring som bekreftet at hun var «klar i tanken» da fremtidsfullmakten ble opprettet. Helsen hennes ble raskt dårligere, og det gikk under ett år fra fremtidsfullmakten ble opprettet til det ble søkt om stadfestelse av ikrafttredelsen.
Statsforvalteren gjorde sin jobb og kontrollerte om vilkårene for gyldig opprettelse var oppfylt. Konklusjonen ble at fullmaktsgiver hadde vært for sent ute med å opprette fremtidsfullmakten og at hun ved opprettelsen ikke var klar nok til «å forstå fullmaktens betydning».
Statsforvalteren nektet å stadfeste fremtidsfullmakten og løsningen ble at Statsforvalteren utpekte den tiltenkte fremtidsfullmektigen som verge.
Jeg kom inn i denne saken først etter at fullmaktsgiver var død og familien trengte bistand med selve arveoppgjøret. Da fortalte niesen, som også var en av arvingene, om rundene med Statsforvalteren og fremtidsfullmakten som ikke ble godkjent. Hun fortalte at familien ble ganske fortvilet da fremtidsfullmakten ble avvist. De så for seg et kaos – med mange spørsmål og oppgaver som ikke kunne håndteres. Men alt i alt hadde løsningen med vergeoppnevnelse fungert ganske godt. Som verge kunne niesen løse de spørsmålene som oppsto.
Men det er en stor forskjell på verge og fremtidsfullmakt. I fremtidsfullmakten kan fullmaktsgiver bestemme at det skal deles ut forskudd på arv. Tante hadde en slik bestemmelse i sin fremtidsfullmakt. Hvis hun kom på sykehjem skulle leiligheten selges og salgssummen skulle deles ut som forskudd på arv.
Statsforvalteren er svært tilbakeholden med å tillate at en verge deler ut forskudd på arv. Niesen (som verge) søkte om å få dele ut forskudd på arv – men fikk avslag. Salgssummen ble stående på tantes konto hos Statsforvalteren. 85 prosent av rentene gikk som tilleggsbetaling til opphold på sykehjemmet. Arvingene måtte vente på arven til tante døde.
