De angret på overgang fra enebolig til leilighet. Fant lykken i rekkehus med hage.
For noen er det en super løsning å bytte ut enebolig med leilighet, men ikke for alle. Det blir en stor overgang, og svært viktig å velge sameie med omhu. Ekteparet flyttet fra enebolig til selveierleilighet – og endte i et rekkehus med egen hage.
Scener fra et advokatkontor
I denne spalten får vi innblikk i problemstillinger vår advokat Kjell Morten Méd har støtt på i sin advokatvirksomhet.
Et klientektepar i slutten av 60-årene var hos meg for å få på plass testament, ektepakt, fremtidsfullmakt og ugjenkallelig forhåndssamtykke til uskifte fra hans særkullsbarn.
De likte å ha orden i sakene, og hadde ganske tidlig begynt å planlegge pensjonisttilværelsen – inkludert hvor de skulle bo. De fortalte at de hadde bodd i enebolig fra barna var små. Da de var i begynnelsen av sekstiårene vurderte de bosituasjonen og kom til at det beste var å flytte i leilighet mens de ennå var unge og spreke. De ville også ha noen år med inntekter og litt romslig økonomi i den nye leiligheten slik at de fikk «rigget seg» skikkelig til.
Han var den mest skeptiske til å flytte fra huset. Hun mente at det skulle bli deilig med en lettstelt leilighet, sentralt beliggende med gangavstand til det meste. De fortalte at de hadde lett en god del rundt og vært på mange visninger. Det hadde også blitt noen budrunder. Til slutt klaffet det – de endte med høyeste bud og fikk en leilighet de likte. Hussalget gikk greit og de brukte et par år på å bo seg inn. Så langt hadde alt gått etter planen, men der stoppet det også.
De var i og for seg fornøyd med selve leiligheten, men ikke med sameiet og hele konseptet med å bo i leilighet.
Han savnet garasjen sin. Han hadde riktignok biloppstillingsplass i parkeringskjelleren, men der var det kun lov å ha bil, ikke å lagre noe annet. Han savnet gårdsplassen, hvor han kunne vaske bilen, ha tilhenger stående og ordne praktiske ting. Han savnet kjelleren med lagerplass og hobbyrom.
De savnet begge hagen. De hadde egentlig likt hagearbeid ganske godt, og det var slett ikke bare deilig å slippe hagearbeidet. I leilighetskomplekset var det mange mennesker og mange fremmede lyder. Det var mange regler å forholde seg til. Naboer kom og gikk. Det var en del utleie. De som leide ut sine leiligheter tenkte bare på pengene og stemte mot alt som medførte utgifter. Naboen under røykte på balkongen og ungdommer festet. Sko og støvler ble plassert utenfor inngangsdørene i oppgangen og det «flommet» av sykler og barnevogner.
Det lå reklame og aviser slengt rundt postkassene i oppgangen. I kjelleren hadde alle boder, men når noen solgte eller leietakere flyttet, ble det satt igjen møbler og annet i kjellergangene. Hagen ble ikke holdt i orden, vaktmesteren slurvet både med gressklipping og trappevask. Det årlige sameiermøtet var en opplevelse i seg selv. Mye prat, men lite konkret gjort. Uenighet, konflikter og vanskelig å få flertall for det de mente var gode forslag som ville forbedre bomiljøet.
Etter et par år ga de opp hele prosjektet og kjøpte seg et rekkehus. De hadde funnet sin løsning og var svært godt fornøyd med det! For dem var rekkehuset den perfekte kombinasjonen av enebolig og leilighet.
Konklusjonen er at for mange pensjonister er leilighet en super løsning, men ikke for alle. Det er en stor overgang å flytte fra hus til leilighet og svært viktig å velge sameie med omhu.
