Forskjellsbehandle sønn og datter med arven?
Sønnen følger sin mor opp i alderdommen. Datteren er tidligere rusmisbruker og har stjålet og fått mye krisepenger opp gjennom årene. Hun tar bare kontakt for å få penger. Hun kommer til å sløse vekk arven. Kan moren gjøre noe som gjør at sønnen får alle verdiene når hun dør?
SPØRSMÅL: Jeg har en skilt venninne som har to barn. Sønnen er et hyggelig og normalt menneske som hun har god kontakt med og som følger henne opp. Han har barn hun ser ofte. Datteren har det vært problemer med bestandig. Hun har ingen barn. Hun hadde en periode som rusmisbruker. Da stjal hun fra moren og det var bare løgn og lureri. Moren forsøkte å følge henne opp – men klarte det ikke.
Nå er datteren rusfri, men lever et liv på skyggesiden og sliter med økonomien. Når moren en sjelden gang hører fra henne er det fordi hun ber om penger. Når min venninne dør forutsetter loven at hennes verdier deles likt mellom sønnen og datteren. Datteren kommer til å surre bort sin morsarv. Min venninne mener at datteren heller ikke fortjener å arve noe etter sin mor. På en måte har hun i praksis allerede fått sin morsarv gjennom det hun har stjålet og det hun har fått i krisestunder.
Spørsmålet er om moren kan gjøre noe som gjør at sønnen får resten av verdiene?
SVAR: Det var en trist – men dessverre ikke helt unik historie. Jeg begrenser meg til de arverettslige spørsmålene.
Din venninne har to barn som begge er hennes likestilte livsarvinger. Begge har krav på pliktdelsarv etter sin mor. Pliktdelsarven kan moren ikke ta fra datteren. Du skriver intet om din venninnes verdier. Pliktdelsarven kan beregnes på to måter – brøk eller grunnbeløp. Din venninne kan opprette et testament å begrense datterens arv til den minste pliktdelen. Etter brøkberegningsmåten har datteren krav på å arve 1/3 av de nettoverdiene moren etterlater seg den dagen hun dør. Hvis 1/3 er under 15 grunnbeløp (ca. 1,9 millioner kroner), har hun krav på 1/3. Men hvis 1/3 er mer enn 15 grunnbeløp kan arven begrenses til 15 grunnbeløp. Datterens pliktdelsarv er altså maks 15 grunnbeløp.
I et testament kan hun begrense datterens arv til lovens minste pliktdelsarv og bestemme at sønnen skal arve resten. Men i et testament kan hun ikke ta fra sin datter pliktdelsarven.
Men det er en vei rundt arvelovens regler om pliktdelsarv. Pliktdelsarven beregnes av de verdiene mor har den dagen hun dør. Din venninne kan – så lenge hun lever – overføre verdier til sønnen som gave. På den måten kan hun redusere sin formue – og datterens arv. Satt helt på spissen, kan hun gi sønnen alt hun eier som gave så lenge hun lever. Da eier hun intet den dagen hun dør – og pliktdelsarven blir null kroner.
Det er ikke aktuelt i din sak – men jeg nevner likevel regelen som står i arvelovens paragraf 72 som gjelder de helt grove sakene. I bestemmelsen står det blant annet: «Blir noen dømt for en straffbar handling mot den han eller hun skulle arve, og arvelateren dør eller mister testasjonsevnen på grunn av handlingen, kan gjerningspersonen helt eller delvis fradømmes retten til arv og uskifte».
