Flyttet sammen med bestefar

Bestefar Arne Ulvolden er 90 år, Samuel Massie 32. De har delt år av livet som ingen av dem hadde trodd de skulle få, fulle av eventyr, sykdom, latter og kjærlighet. Nå har de startet et nytt kapittel: De har flyttet sammen.

– Han har fått eget værelse, vannkoker og printer, sier Samuel med et smil.

– Jeg har jo så mye å skrive, legger Arne til.

De snakker i munnen på hverandre, avbryter og ler. Samtalen glir sømløst mellom alvor og spøk, akkurat slik livet deres sammen har vært.

Et nytt liv i voksen alder

For fjorten år siden hadde Arne slått seg til ro. Han var enkemann, drakk tretti kopper te om dagen og så dagene gli forbi. Men så kom barnebarnet hjem fra sin dramatiske seiltur med «Berserk» og banket på døren hans.

– Jeg kom ut til ham etter tragedien i Sørishavet. Vi snakket om sorg og drømmer, og jeg forsto plutselig at bestefar hadde en hel liste med drømmer han aldri hadde fulgt. Da fikk jeg ham til å skrive en bucket list på baksiden av et brev fra sykehjemmet som skulle evaluere om han kunne fortsette å bo hjemme, forteller Samuel.

Arne smiler når han hører det igjen.

– Ja, det var nå det papiret som lå der. Men det ble starten på noe nytt. Det var da jeg begynte å leve igjen, sier han.

Samuels ungdomstid

Før alt dette hadde Samuel vært en helt annen gutt. Han vokste opp i Bergen, men i ungdomsårene gikk det galt.

– Jeg var egentlig en tapt sjel. Jeg havnet i feil miljø, drev gatelangs og eksperimenterte med dop. Jeg hadde gitt opp både skole og meg selv.

Familien visste ikke hva de skulle gjøre, og til slutt søkte de ham inn på folkehøgskole, uten å si det til ham.

– Jeg trodde de hadde blitt gale. Jeg skulle jo til Spania, ikke til Nord-Norge. Men der møtte jeg Jarle Andhøy, og livet endret seg totalt.

På havet ble Samuel for første gang konfrontert med seg selv.

– Naturen er en nådeløs lærer. Der ute kan du ikke gjemme deg bak fasader. Jeg fikk ansvar, ble sett, og forsto at jeg måtte ta et oppgjør med den personen jeg hadde vært.

Da han kom hjem etter to måneder, var han forandret.

– Hele personligheten hans var annerledes. Fra å være sint og rastløs til å bli reflektert og målbevisst, forteller Arne. 

Fra sykdom til seilas

Det skulle et alvorlig varsel til for å sette Arnes egne drømmer i bevegelse.

– Jeg fikk kreft, sier Arne stille. 

– I nyren. Søsteren min døde kort tid etter at hun fikk samme diagnose. Jeg tenkte at nå er det min tur. Men Samuel sto på. Han ville at vi skulle gjøre noe, ikke bare vente.

De begynte å reise i 2017, og sammen besøkte de fire kontinenter. De seilte, danset tango, og Arne, som hadde fått beskjed om å ta det med ro, hoppet i fallskjerm.

– Det var bestefars måte å vise fingeren på. Alle sa han ikke måtte hoppe, men han gjorde det. Han viste oss alle hva det betyr å leve, sier Samuel.

Kreften sluttet å vokse mens de var på tur. Da de kom hjem, begynte den å vokse igjen, helt til de dro ut på neste reise.

– Det sier jo litt om hva livsglede kan gjøre. Det å leve, ikke bare overleve, sier Samuel.

Reisene førte dem fra Sør-Amerika og Papua Ny-Guinea til India og Israel. De har imponert og inspirert TV 2s seere i «Samuel og bestefar», besøkt «Skavlan» og holdt foredrag om livsmot og generasjonsfellesskap.

Den unge og den gamle

Båndet mellom de to har forandret dem begge.

– Jeg trodde jeg skulle hjelpe bestefar, men så viste det seg at han hjalp meg. Jeg lærte å roe ned, reflektere, kjenne på stillheten, sier han og utdyper:

– Jeg var handling, han var refleksjon. Handling uten refleksjon er dumskap, mens refleksjon uten handling er latskap. Vi trengte hverandre, sier Samuel og smiler.

Det er lett å glemme aldersforskjellen når man ser dem sammen.

De er like nysgjerrige, like engasjerte og like opptatt av at alder ikke må bli en unnskyldning.

– Livet starter ikke før du fyller 80. De siste ti årene har vært de beste i mitt liv, sier Arne med glimt i øyet.

Å være en ressurs, ikke en byrde

Som 90-åring har Arne sterke meninger om hvordan samfunnet ser på eldre.

– Det er forferdelig å se hvor mange som bare settes i en stol for å vente. De eldre er en enorm ressurs, med kunnskap og erfaring som de unge ikke har. Det må samfunnet bruke, sier han.

Samuel nikker.

– Vi må ta mer ansvar som pårørende. I Norge er det så lett å tenke at staten skal ta vare på de eldre. Men relasjoner på tvers av generasjoner er en vanvittig kraft. De eldre har tid, de unge har energi. Sammen skjer det noe helt spesielt.

Etter et sykdomstilfelle i fjor sommer havnet Arne på sykehjem. Samuel så livsgnisten ble svakere og hentet ham hjem med legens godkjenning. Nå har Arne flyttet sammen med Samuel, samboeren og fire barn!

– Jeg tror det er en del av løsningen på eldrebølgen. Og for meg personlig er det det største privilegiet jeg kan få, å ha bestefar i huset, forteller 33-åringen. 

Tar ikke livet for gitt

Samtalen vender tilbake til alt de har opplevd og hva de har lært.

– Vi har lært hverandre kunsten å leve, sier Arne og blir stille en stund. 

– Jeg har sluttet å bry meg om naboenes forventninger. Hele livet var jeg lydig. Nå er jeg fri. Jeg har gitt blaffen i hva folk sier, og det er en deilig følelse.

Han ser bort på barnebarnet.

– Det er han som forandret meg. Han tok et oppgjør med seg selv og fikk meg til å gjøre det samme.

Samuel smiler tilbake.

– Bestefar har lært meg å leve med hjertet først. Og å ikke ta livet for gitt.

Fremtidsdrømmer

Arne fylte 90 i oktober i fjor, og feiringen ble, ifølge ham selv, «helt fantastisk».

Men han hviler ikke på laurbærene.

– Jeg har fått en bursdagsgave av Samuel: En tur til verdensrommet, sier han og ler høyt.

– Den sa jeg ja til med én gang.

Samuel har betalt depositumet for en reise med Virgin Galactic, Richard Bransons romflyselskap. Oppskytingen er planlagt i 2027.

– Tenk å sende en mann som startet livet i hest og kjerre ut i verdensrommet, sier Samuel.

Han forteller at ideen kom etter en drøm.

– Jeg drømte at vi fløy i verdensrommet. Da jeg våknet, visste jeg at jeg måtte gjøre det virkelig.

– Man må jo ha noe å strekke seg etter. 100-årsdagen er litt lenge til, men vi må jo bli hundre. Og før det skal vi ut i rommet!

Boken som binder alt sammen

Historien deres har nå blitt bok. «Samuel og bestefar – kunsten å leve», utgitt på Cappelen, er en samling fortellinger, refleksjoner og leveregler fra årene de har delt sammen siden 2011.

– Vi ønsket å samle alt vi har lært. Om kjærlighet, om å ta sjanser, om å tørre å leve, forklarer Samuel.

Arne nikker.

– For oss er boken et vitnesbyrd om at man aldri blir for gammel til å endre seg. Hvis jeg kan hive rundt på livet mitt etter fylte åtti, så kan alle, sier han med et smil.

Et liv uten anger

Når praten nærmer seg slutten, blir Samuel alvorlig.

– Målet i livet må være å havne på dødsleiet uten å ha noe å angre på. Hver gang jeg tar et valg, tenker jeg på hvordan det vil føles den dagen jeg ligger der. Det er bestefar som har lært meg det.

Arne smiler.

– Ja. Kunsten å lære å leve. Det er aldri for sent å begynne.