Fem spørsmål om pensjon

Levealdersjustering betyr at årlig pensjonsutbetaling skal justeres ut fra forventet levealder for ditt årskull. Jo lenger du venter med å ta ut pensjon, jo høyere vil årlig pensjon bli, fordi din forventede gjenstående levetid blir lavere enn hvis du tar ut pensjonen tidlig.  

Litt forenklet er det slik at hvis du forventes å leve til 85 år og tar ut pensjon fra 62 år, skal pensjonen fordeles utover 23 år. Hvis du derimot venter til 65 år med å ta ut pensjon, skal den fordeles over 20 år. Dermed blir den årlige pensjonen større ved senere uttak. 

I praksis skjer levealdersjusteringen gjennom at Nav fastsetter noen nøkkeltall når hvert årskull fyller 61 år. Disse tallene kalles forholdstall, delingstall eller justeringstall. De er basert på statistikk for dødelighet for eldre årskull de siste ti årene før tallet fastsettes endelig. 

Det er bare hvilket år du er født som avgjør hvordan pensjonen skal levealdersjusteres for deg – kjønn, yrke eller andre faktorer har ikke betydning, selv om forventet levealder kan variere mellom ulike grupper og individer.  

Det er pensjon fra ordninger som utbetales livsvarig som skal levealdersjusteres, som for eksempel alderspensjon fra Nav, AFP i privat sektor, ny AFP i offentlig sektor (for ansatte født fra og med 1963) og tjenestepensjon/alderspensjon fra offentlig sektor. Pensjonen utbetales uansett livsvarig uansett hvor lenge du lever.  

Les mer om levealdersjustering av pensjon hos Nav. Du kan også finne delingstallet eller forholdstallet ditt hos Nav. 

Fordi vi lever stadig lenger enn før, må vi også jobbe litt lenger for å opprettholde samme pensjonsnivå – ikke bare øke tiden som pensjonist. Yngre årskull forventes å leve noe lenger enn eldre årskull. Med like stor opptjening vil den årlige pensjonsutbetaling dermed bli litt lavere om en som er yngre går av med pensjon på samme tidspunkt som en som er eldre. 

Levealdersjustering ble innført som del av pensjonsreformen i 2011, og er et virkemiddel for å sikre at pensjonen holdt seg på omtrent samme nivå, forutsatt at yngre årskull jobber litt lenger enn eldre årskull. De som vil gå av relativt tidlig må betale for det selv i form av lavere årlig pensjon, mens de som har lyst og mulighet til å jobbe litt lenger får mer i pensjon. Levealdersjusteringen er et virkemiddel for å bidra til at vi står litt lenger i arbeid når vi lever lenger.  

Innskuddspensjonen må utbetales i minst 10 år og minst til du er 77 år. Når den er slutt består inntekten din i hovedsak av alderspensjon fra folketrygden som utbetales livsvarig, samt oppsparte midler. Du kan også ha pensjonsrettigheter fra tidligere arbeidsforhold, som for eksempel offentlig tjenestepensjon eller fripoliser (fra tidligere ytelsesordning) som normalt utbetales livsvarig. Mange har også sparepenger, arv og annen formue de kan leve av når innskuddspensjonen opphører. Det er også mulig å forlenge utbetalingsperioden for innskuddspensjonen om du ønsker det. Det kan være fornuftig for å sikre inntekten i alderdommen for en lengre periode og for å begrense skatten, men det vil samtidig medføre at den månedlige utbetalingen reduseres. Et tips kan være å ta ut innskuddspensjonen over like mange år som delingstallet ditt utgjør ved uttaket. Delingstallet er et estimat på gjenstående forventet levealder for ditt årskull på uttakstidspunktet. Du kan finne delingstallet ditt på nav.no. 

Det kommer an på hvilken AFP-ordning du har.  

– AFP i privat sektor og «ny» AFP i offentlig sektor (for årskull født 1963 og senere): Kan tjene fritt ved siden av uttak av AFP uten at AFP-pensjonen blir redusert 

– «Gammel» AFP i offentlig sektor (for årskull født 1962 og tidligere): Du kan tjene inntil et såkalt toleransebeløp på 0,26 G, som utgjør ca 32.200 kroner fra og med 1.1.2025. Tjener du mer enn dette, vil AFP bli redusert.  

Maksimalt pensjonsskattefradrag økes til 36.000 kroner for 2025, opp fra 34.350 kroner i 2024. Skattefradraget reduseres når pensjonsinntekten er høyere enn 276.400 kroner. Les mer om  skattefradraget på Skatteetatens nettsider.