– Får jeg ikke noe andel av hytten som jeg har brukt tid og penger på?
Han og konen går fra hverandre etter 40 år. Han ser at det kan bli tungt økonomisk, og lurer på om han har noen rettigheter til en hytte som konen i sin tid arvet, og som han har brukt tid og sine egne penger på å pusse opp. VI OVER 60-advokat Kjell Morten Méd svarer.
SPØRSMÅL: Etter over 40 års ekteskap kaster nå konen og jeg inn håndkleet og går fra hverandre. Vi har det rett og slett ikke hyggelig sammen lenger, og har kommet til at det beste er å gå hver til vårt. Vi prøver å få til det økonomiske oppgjøret på en måte som gjør at begge klarer seg. Problemet er at egenkapitalen i en bolig nå skal holde til to boliger. Og at vi fra nå av må ha to av det meste – og ingen å dele utgiftene med.
Vi vil helst slippe å gå til advokat og har et spørsmål til deg: For noen år siden arvet konen mi en hytte fra en barnløs, ugift tante. Jeg har snekret og pusset på eiendommen i mange år, og vært med på å betale alle kostnadene. Er det riktig at jeg ikke får noen andel av verdien i denne eiendommen? Vi har ingen ektepakt, avtaler eller noe.
SVAR: Da har dere i utgangspunktet felleseie, og hovedregelen er at felleseie skal deles 50/50. Det er to viktige unntak fra likedelingsregelen. Det ene er at særeie ikke skal deles. Du forteller at dere ikke har ektepakt. Men etterlot din kones tante seg et testament hvor hun bestemte at eiendommen skulle være din kones særeie? I så tilfelle kan hun i utgangspunktet kunne ta ut eiendommen uten å måtte dele verdien med deg. Men etter ganske strenge regler kan du ha krav på et vederlag hvis du har bidratt til en vesentlig verdiøkning på hennes særeie. Husk at vederlaget går tilbake dit hvor pengene kom fra. Hvis du har bidratt med materialer du har kjøpt for din lønn og innsats i form av snekring og praktisk arbeid i din kones særeide hytte, går vederlagskravet inn i felleseiet 50/50, og du sitter faktisk bare igjen med halvparten!
Selv om tanten ikke har bestemt særeie, kan din kone kreve skjevdeling for den delen av eiendommens verdi som klart kan føres tilbake til det hun opprinnelig arvet. Hun kan også kreve en normal verdiøkning. Men den verdiøkningen som skyldes din innsats må hun dele med deg.
Jeg forstår godt at dere ikke vil bruke advokat, og prøve å spare litt penger på det. Det å gå til advokat kan også oppfattes som skjerping av konflikten. På den annen side kan dere være tjent med å ta kontakt med en flink familierettsadvokat. Dere kan gjerne gå sammen og få mer detaljerte svar på de spørsmålene du har tatt opp, og sikkert andre spørsmål.
Dere kan spleise på regningen. Det er ikke sikkert det behøver å bli så dyrt. I de fleste tilfeller opplever både de som skal skille seg og arvinger som sammen skal ordne opp i et arveoppgjør, at advokattimene var vel anvendte penger. Det er lettere å slå seg til ro med løsninger og forlik hvis partene har tro på at gjeldende regler er fulgt. Uansett bør dere sette opp en helt enkel skifteavtale når dere er i mål med fordelingen. Der bør dere oppsummere hva dere har blitt enige om, hvordan verdiene er fordelt og hvem som har overtatt hvilke bankkonti, ting, biler, eiendommer osv. Sørg for at alt av gjeld er håndtert og innfridd / overtatt og at eventuelle pant er slettet. Siste setning i avtalen kan gjerne være at alt av spørsmål med dette er løst og at dere ikke har noe mer å kreve av hverandre.
