Fant ukjent årsak til urinsyregikt

– Urinsyregikt er en kronisk sykdom som skyldes genetikk. Det er ikke pasientens egen skyld, sier forskningsleder Tony Merriman ved Otago-universitetet i New Zealand. 

RØDT KJØTT

Videre forklarer Merriman at selv om visse matvarer, som rødt kjøtt, kan utløse urinsyregiktanfall, er ikke dette like viktig som tidligere tenkt.

– Den egentlige årsaken bak anfall er høye nivåer av urinsyre og at immunsystemet angriper det. Gener spiller altså en viktig rolle her.

Lidelsen, som tidligere ble kalt podagra, er en revmatisk sykdom. Den fører til kraftige smerter i ledd over hele kroppen. Utsatte områder er tåleddene, spesielt i stortåen. I Norge er det rundt én til to prosent som har urinsyregikt. 

Ti prosent av disse er menn over 75 år.

FOR MYE URINSYRE

Urinsyre dannes i kroppen når man fordøyer visse matvarer, ifølge helsenorge.no. Vanligvis er den ufarlig, men hos noen hoper urinsyren seg opp i blodet og danner krystaller i visse ledd. Disse krystallene forårsaker betennelse og smerter. Ikke alle med høy konsentrasjon av urinsyre i blodet får urinsyregikt, men sannsynligheten øker med mengden. Studien omtalt i saken slår fast at de som reagerer på krystallene er genetisk disponert til det.

– Vi fant ut at noen arvelige gener utgjør en viktig del av hvorfor noen mennesker får urinsyregikt, sier eksperten, og forklarer at urinsyregikt er en kronisk sykdom som i hovedsak har sin rot i genetikken. – Det er ikke pasienten sin skyld om hen får diagnosen. Myten om at det hele og alene skyldes livsstil eller kosthold er ikke riktig, sier Merriman.

STOR BETYDNING

Joachim Sagen er fagsjef for forskning i Norsk Revmatikerforbund. Han mener studien gir ny og viktig kunnskap om urinsyregikt.

– Det er en god studie med mange deltagere.

Han nevner dog at begrensingene er at hovedgruppen av deltakerne er av europeisk opphav. Det mangler altså data fra andre deler av verden.

– Funnene kan bidra til å forstå hvorfor man får smertefulle anfall. På sikt også forhindre disse sier Sagen, som forteller at funnene i framtiden vil kunne ha stor betydning for pasientene, ved at man vil ha muligheten til å gi mer målrettet behandling.

– Dermed vil livet til de som har sykdommen bli enklere. Funnene er viktige, men ikke oppsiktsvekkende. Vi har lenge hatt en antagelse om at gener spiller en viktig rolle for utvikling av revmatiske sykdommer.

MYTEN SOM AVLIVES

Fagsjefen forklarer noen tidligere tenkte at diagnosen kunne være en konsekvens av dårlige livsstilsvalg. Ikke alle med høy konsentrasjon av urinsyre i blodet får urinsyregikt, men sannsynligheten øker med mengden. Studien omtalt i saken slår fast at de som reagerer på krystallene er genetisk disponert til det. Studien er med på å avkrefte myten om at kosthold og livsstil har skylden.

Sagen og Norsk Revmatikerforbund håper at denne studien motiverer til videre forskning på gener knyttet til revmatiske sykdommer. Blant annet urinsyregikt.

HVITE BLODLEGEMER

Hilde Berner Hammer er overlege i revmatologi ved Diakonhjemmet sykehus, og professor ved Universitetet i Oslo. Hun forklarer at studien har sett på i hvilken grad urinsyrekrystallene blir angrepet av hvite blodlegemer.

– Selv om en har høyt nivå av urinsyre er det ikke alle som får anfall. Studien viser at det er genetisk disposisjon til å reagere på urinsyrekrystallene, sier Berner Hammer.

Enkelt forklart er cellene soldatene til immunforsvaret. De er med på å bekjempe infeksjoner, bakterier, virus og fremmede stoffer som kan skade kroppen. I tillegg er de med på å bekjempe betennelser og fjerne døde celler og avfallsstoffer. Hammer mener det hadde vært mer interessant om forskerne fant at det å ha høye urinsyrenivåer var genetisk.

FØLER PÅ SKAM

– Foreløpig kan ikke ny kunnskap om genetikk hjelpe oss med å tilpasse behandlingen, forteller medforsker i studien, Tillmann Uhlig ved Universitet i Oslo.  Han legger likevel til at kombinasjonen av gener og varianter som er knyttet til urinsyregikt kanskje kan hjelpe oss til å forstå sykdomsforløpet bedre. For eksempel kan det gi innsikt i hvordan, og når anfall av urinsyregikt oppstår.

– Mange mennesker med urinsyregikt føler på skam og oppsøker ikke lege. Dermed får de ikke medisinen som senker urinsyrenivået i blodårene, og forebygger smertefulle anfall, sier Uhlig. 

BEHANDLING OG MEDISIN

Tillmann Uhlig har i et tidligere intervju i Dagbladet uttalt at dagens behandling mot urin-syregikt fungerer godt. Den bidrar til å senke nivået av urinsyre i kroppen.

– Sju av åtte pasienter blir bra etter ett års tid med behandling. Dette ved at de får et lavere nivå av urinsyre i blodet, forklarer han.

Medisinen, som heter allopurinol, bidrar til at nærmest 90 prosent oppnår et tilfredsstillende nivå av urinsyre. Noe som forebygger nye smertefulle anfall.

– Medisinen blir brukt for å forebygge. Ikke kurere.Etter noen år med medisinen kan man forsiktig forsøke å redusere doseringen.

– Noena har til og med greid å slutte uten å få nye anfall. Men de fleste tar pillene livet ut som beskyttelse mot nye anfall, avslutter Uhlig.

– Se nærmere på insulinresistens

Lege Sofie Hexeberg ved Dr. Hexebergs Klinikk mener at man også må ta hensyn til insulinresistens og overvekt når man ser nøyere på risikoen for å få urinsyregikt. 

– Høy BMI har i mange studier vist å ha en sammenheng med høy urinsyre og urinsyregikt, og vekttap reduserer risikoen for å få urinsyregikt. Jeg måler urinsyre i blod på veldig mange pasienter som oppsøker oss, fordi mange av pasientene er overvektige med høy BMI.   

Hexeberg forklarer at under normale tilstander skilles urinsyre ut via nyrene, og at vi så kvitter oss med det i urinen. Men ved insulinresistens endres denne prosessen.

– Dersom insulinnivået er høyt, vil utskillelsen av urinsyre hemmes. Urinsyrenivået øker da i blodet og kan felles ut i ledd som gir en klassisk lokal betennelse med hevelse, rødhet og smerte. At noen er genetisk disponert for å reagere på urinsyrekrystallene høres logisk ut, på samme måte som noen er genetisk disponert for å få cøliaki, sier Hexeberg 

Men du får ikke cøliaki uten å spise gluten, og jegere som lever på kun animalsk mat og har lave insulinverdier får heller ikke urinsyregikt. 

– Jeg anbefaler pasientene et lavkarbo- eller ketogent kosthold for å redusere insulinnivået i blodet. Da reduseres også urinsyrenivået og tendensen til å få anfall. Dersom de ønsker en ketogen diett (20 gram karbo per dag) anbefaler jeg en gradvis nedtrapping av karbohydratene, fordi en rask inngang i ketose faktisk kan utløse et urinsyregiktanfall. Dette kan skje fordi kroppen i en overgangsfase prioriterer å skille ut ketonlegemer i urinen, og da hoper det seg opp mer urinsyre. 

På spørsmål om Allopurinol som forebyggende medisin mot urinsyregiktanfall, mener Hexeberg at det er bedre å fjerne årsaken til det høye urinsyrenivået.

– Problemet er ofte for mye karbohydrater i kosten, noe som øker insulin i blodet og gir insulinresistens. For personer som tåler lite karbohydrater, regner jeg med at de nye kostrådene bare vil øke dette problemet ytterligere – det er i grunnen oppskriften på insulin-resistens, overvekt, urinsyregikt med mer.