Fabian Stang: – Mentalt er jeg fremdeles 25

– I de fleste tilfeller er det sånn at man ser seg selv innenifra, hvor man ikke er over 60. Det er lettere å vurdere andre som over 60 enn seg selv. Jeg tenker litt på det når jeg skal stå på ett bein og ta på meg underbuksa, som jeg alltid har gjort. Nå vil jeg av og til holde meg i veggen når det skal skje. Jeg er ikke 25 lenger, men mentalt er jeg fremdeles det, sier han og gliser bredt.

Hvordan holder du deg i form?

– Jeg sykler alltid, til MDGs store fortvilelse. Jeg legger bak meg 1200 kilometer i Oslos gater, hvert år. Jeg sykler også på vinteren. Da jeg var ordfører, skulle vi fra Rådhuset til Tveita. Jeg kom dit før bilen med sikkerhetsvaktene. Jeg er ikke flink til å jogge, men jeg har bøyd og tøyd ved å snekre og male hus. Nå går jeg på treningssenter for å holde skroget i gang, humrer Fabian.

Er det noe du ville gjort annerledes i livet? Hva og hvordan i så fall?

– Nei, det tror jeg er et farlig spor. Hvis man begynner å tenke på å ha skulle gjort noe annerledes i fortid, da er du ute å kjøre. Det kan hende jeg har tanker om at jeg skal gjøre ting annerledes fremover, men ikke i fortid. Du får ikke gjort noe med det!

Hvordan har ditt forhold til venner endret seg etter at du ble «godt voksen»?

– Det blir naturligvis så man har færre venner, men beholder de nærmeste. Å gå ut på byen for å møte 200 mennesker, er et tilbakelagt stadium, selv om jeg gjør det av og til. Jeg synes det er hyggeligere å sitte et rolig sted med færre personer og prate. Vennene er noe av det mest verdifulle vi har i livet. Å vite at noen er der når du trenger dem, både i glede og sorg. Det får du ikke kjøpt for penger!

Hva med forhold til familie? Har det blitt mer eller mindre viktig, og på hvilke måter?

– Det ble et veldig skifte for oss da vi var så heldige at Amanda Sofie (15) flyttet til oss, sier han og sikter til da han og kona Catharina ble fosterforeldre i 2015.

– Det meste ble snudd på hodet. Det ble slutt på å ut og rangle og gjøre som man følte for der og da. Det var et stort ansvar å ta på seg, men livet ble veldig mye rikere. Jeg tror vi har klart å oppdra henne til å ha sans for humor. Jeg kan ikke leve uten det, og hun har noen herlige kommentarer som jeg setter veldig pris på. Amanda Sofie klarer å kombinere det å ha snert med å være tenåring, noe jeg er veldig fornøyd med.

Hvordan tenkte du om noen på din alder da du var 30 år yngre enn nå?

– Jeg ler litt av mine advokatvenner som satt som 30-40-åringer og vedtok at vi hadde plikt til å gå av som 65-åring. Da tenkte de nok på 65-åringer som utgamle, men nå er de det selv og blir pælma ut – basert på sine egne regler. Når du er ung og har mye å gjøre, så drømmer du om å ha nedbetalt huslån og være litt friere. Nå er huslånet nedbetalt og jeg er fri, men nå drømmer jeg litt om å være 25 og stressa. Selv om jeg føler meg ung inni meg, går ikke ting like raskt og jeg er ikke like oppdatert.

Men du har ganske full timeplan fremdeles?

– Ikke sånn hysterisk. Jeg gjør stort sett som jeg vil. Jeg synes det er all right å sove litt lenge, men så vil jeg ha noen intellektuelle utfordringer i løpet av dagen. Det må skje noe, jeg må utfordres for å ha en god dag.

Hva tror du er det viktigste du lærer den yngre garde fra ditt levde liv?

– Du kan gi noen velmente råd eller forteller dine historier, men å belære unge mennesker om hvordan de skal leve, det tror jeg ikke fører til noe som helst. Nå er vi i økonomisk vanskelige tider, så det å fortelle at det har skjedd før, men at det blir bra igjen over tid, kan være en fin ting. Å gi et håp om at det ikke er evigvarende. Forresten, jo! Jeg har akkurat sluttet å røyke. Ikke begynn å røyk nå! Det er så helseskadelig og vanvittig vanskelig å slutte. Hvis jeg skal bryte mitt prinsipp om å ikke belære, må det være om røyking. Nå synes jeg det ser helt rart ut når folk røyker. Hva er det du driver med? Skal du være tøff? Jeg kjøpte min første pakke sigaretter som femtenåring, like nedi gata her. Jeg sluttet å røyke i seks år mens barna var små, men så trodde jeg at jeg kunne bli partyrøyker, men det er ikke alle forunt.

Hva fikk deg til å slutte?

– Jeg begynte å hoste så mye at jeg fryktet å få naboklager. Nå er det to måneder siden jeg bestemte meg for å slutte. På de månedene har jeg røkt seks sigaretter totalt. Den ene gangen var det en person som trengte min hjelp. Jeg gikk ut på verandaen mens jeg pratet i telefonen, og der lå røyken til Catharina. Hjernen min var i full gang med å tenke på saken, så jeg tok en røyk av gammel vane. Det gikk helt på autopilot, og jeg tenkte ikke på det før jeg stumpet den.

Har du merket noen helseeffekter?

– På Slutta-appen står det at luktesansen er bedre og at jeg lukter bedre. Jeg kan ikke si at jeg har merket noe til det. Jeg løper heller ikke raskere, men jeg hoster i alle fall mindre. Jeg savner å røyke, men det er veldig situasjonsbestemt. Sigaretter i avstressende situasjoner, savner jeg fortsatt, innrømmer han.

Hva var det viktigste du lærte av dine besteforeldre?

– Mine foreldre var så gamle at de nesten var kombinert foreldre og besteforeldre. Men min bestefar lærte meg å være nysgjerrig. Han likte å være med på tur sammen med meg og andre ungdommer. I stedet for å være belærende, spurte han oss om hva som interesserte oss. Vi lærte om ham gjennom å fortelle våre egne historier, minnes Stang.

Hva er dine tanker om å bli eldre i Norge?

– Mennesket har vært på månen og vi har funnet opp internett og atombomben, men eldreomsorgen kommer til å bli en utfordring for oss alle. Der trengs det i hovedsak mennesker. Vi er knallharde på at det ikke er familiens ansvar. Der har jeg stor respekt for innvandrere som tar ansvaret og er stolte av å ta vare på de gamle. Jeg blir vel skutt hvis jeg sier vi burde tatt mer personlig ansvar, men jeg tror det blir umulig at regnskapet går opp om vi ikke gjør det. Vi kan leve med bare 25 centimeter Leca mellom oss. På den ene siden sitter en familie og skal spise en koselig søndagsmiddag, og på andre siden er en ensom eldre. Da kunne det hende at vi kunne vært flinkere til å ringe på døren og invitere.

Er det noe som er vanskelig for deg å snakke om når det gjelder det å bli eldre?

– Nei. Sånn er livet. Du kan ikke leve lenge uten å bli gammel.

Hva lærer du av dine yngre familiemedlemmer eller venner?

– Å kunne følge med på utviklingen. Jeg innrømmer at jeg bare strekker hånden ut når PC-en eller mobilen streiker. Da har jeg ikke lært noe, bare fått hjelp. Det er vel en del av å bli eldre det å bli litt lat. Men å få vite hva som rører seg og ikke minst å vite hvordan de unge oppfatter samfunnet, er viktig. For meg er det helt uforståelig at noen stemmer Rødt, men jeg vil veldig gjerne snakke med noen som gjør det – for å lære hva de legger til grunn og hvordan de mener samfunnet kunne blitt bedre gjennom deres tanker.

Hvor gammel vil du bli?