Etter den søte kløe med kone nummer to kom den sure svie
Mannen forlot kone og barn, og satset på en ny og betydelig yngre kvinne og giftet seg med henne. Dum og forelsket overførte han bolig, bil og sparepenger til henne, som hennes særeie. Det straffet seg etter noen år da han selv ble forlatt.
Scener fra et advokatkontor
I denne spalten får vi innblikk i problemstillinger vår advokat Kjell Morten Méd har støtt på i sin advokatvirksomhet.
For en tid tilbake ble jeg kontaktet av en mann i midten av 60-årene, som hadde manøvrert seg inn i en ganske håpløs situasjon.
Saken var som følger: Etter et langvarig ekteskap med to felles barn, forelsket han seg i en betydelig yngre kvinnelig kollega på jobben. Han var da i slutten av 50-årene.
Etter en periode med mye frem og tilbake, ble det skilsmisse fra kona, og samboerskap og etter hvert ekteskap med den nye kvinnen. De fikk ingen barn sammen.
Barna fra første ekteskap tok mors parti. De mente far hadde oppført seg svært dårlig. Kone nr. en følte seg (og var) sveket og lurt. Hun tok det tungt og var svært sint på ham. Det ble mye krangling under skilsmissen. De hadde begge arvet en del verdier, og hus og hytte hadde steget betydelig i verdi. Begge satt til slutt igjen med en grei økonomi, men de var bitre uvenner.
Men mannen var forelsket, dyrket sitt nye forhold, satset alt på det og avskrev mer eller mindre barna og sin tidligere familie.
I det nye ekteskapet så de begge klart at mannen antakelig kom til å dø lenge før henne. Hun hadde ingen egenkapital og hans barn neppe ville være nådige mot henne i arveoppgjøret. For å sikre henne i alderdommen, overførte han etter noen år boligen, bilen og sparepengene til henne, som hennes særeie. De gikk til advokat, fikk opprettet ektepakt og fikk alt i orden. Hvis han døde først, eide hun hus, bil og sparepenger og hennes alderdom var sikret. Hvis hun – mot all formodning – døde først, sørget advokaten for at også hans alderdom var sikret. Hun hadde ikke barn. Hun opprettet testament og gjorde mannen til sin enearving.
Da han kontaktet meg, hadde det gått et par – tre år siden de ordnet opp i det økonomiske. Det som hadde skjedd var at den unge konen hadde forelsket seg i en annen. Hun krevde separasjon og ba ham om å flytte ut av boligen, som hun nå eide.
For ham raste alt. Han satt igjen helt ribbet. Han hadde forsøkt å ta opp igjen kontakten med barna og den første kona, men hadde fått en mildt sagt lunken respons der. Han ble forsmådd og forlatt av kone nr. to, som han hadde satset alt på, og til alt overmål satt han igjen uten egenkapital, kun med sine inntekter og pensjoner. Han regnet med at han måtte leie bolig resten av sin alderdom og belaget seg på en pensjonisttilværelse med svært begrenset økonomisk handlefrihet.
Lærdommen er åpenbar: Livet utvikler ofte annerledes enn man har tenkt. I samliv og kjærlighet har man ingen garantier. Det er lov å bruke hodet!
