Er mat med drone til eldre fremtiden?
Røros kommune i Trøndelag er med i et prosjekt der målet er å finne ut om droner kan effektivisere levering av mat til eldre: – Jeg trodde dette var en spøk, sier en av pensjonistene som deltar i pilotprosjektet.
Intensjonen er at samarbeidsprosjektet mellom Sverige og Norge, med støtte fra EU, skal gi svar på om logistikken rundt matleveranser kan bidra til å effektivisere eldreomsorgen. I fjor høst ble det startet opp matlevering med droner til to mindre bygder i Røros kommune, Glåmos og Brekken. Målet er å finne ut om lange biltransporter kan erstattes med lufttransport for mat til brukere av hjemmetjenesten i kommunen. Bak satsingen står Interreg-prosjektet Green Flyway 2.0.
Pilotprosjekt
– Dette må være en spøk, sier pensjonist Kari Waldahl Borgos. Hun har meldt seg som frivillig til å teste maten.
Denne dagen har representanter fra Røros kommune kommet til Brekken for å informere om den nyeste velferdsteknologien som kommunen ønsker å prøve ut. Prosjektledelsen mener droner vil bidra til at en stadig voksende eldre befolkning kan bo hjemme lenger. Samtidig ønsker kommunen å redusere kostnadene i sine tjenester og øke effektiviteten.
– Det er første gang en test som dette gjennomføres i Norge og Sverige, og vi er veldig spente på resultatene, sier prosjektleder Endre Sandbakken.
Eldre blir mer isolerte
Kari Waldahl Borgos er skeptisk til hele opplegget.
– Dette føles veldig upersonlig og kaldt. Syke og eldre som bor hjemme har også behov for å møte andre mennesker. Her risikerer de eldre å bli stående ved en landingsplattform, kanskje i regn, vind og kulde, hvis de i hele tatt kan hente maten selv, sier Kari som frykter at mange blir enda mer isolerte med en slik løsning.
– For mange gamle er de ansatte i hjemmetjenesten den eneste sosiale kontakten de har i løpet av en dag.
Kari tror det er en fare for at denne kontakten blir enda mer sporadisk dersom prosjektet blir en realitet.
Nina Leer Harborg er virksomhetsleder for hjemmetjenesten i Røros kommune.
– Vi har våre definerte ansvarsområder, blant annet å sørge for at alle får mat. Dronetransport kan være en god måte å gi flere muligheten til å bo hjemme lenger. Jeg tror mange vil være interessert i det, sier hun.
Forstår skepsisen
Sandbakken forstår at det er en viss skepsis til prosjektet.
– Dette er noe helt nytt, og nyvinninger møtes ofte med skepsis. Unge er mer nysgjerrige og åpne for nye løsninger. Men vi må huske på at det er mange eldre som kanskje ikke lager mat selv, sier han.
Sandbakken mener at de eldre på denne måten kan bestille næringsrik mat gjennom kommunen.
– Landingspunktet for leveransen er ved butikken, og dermed får de eldre også mulighet til å møte andre i samme situasjon, mener han.
Bjørg Tørres Lindstad er ansvarlig for velferdsteknologien i Røros kommune, og hun venter spent på droneleveransen som er på vei til droppunktet i Brekken.
– For de som ikke kan hente maten ved landingsplassen, må det fortsatt gjennomføres transport. For øyeblikket faller dette ansvaret på hjemmetjenesten. Vi ønsket å delta i dette prosjektet for å finne ut om dette kunne være noe for oss, sier hun.
Millionprosjekt
Hovedmålet med hele prosjektet er å etablere en internasjonal arena for elektriske fly, droner og autonom luftfart. Prosjektet til 27 millioner kroner eies av Östersund kommune og Rørosregionen Næringshage.
Sverige står for to tredjedeler av finansieringen, mens Trøndelag fylkeskommune har bidratt med 7,7 millioner kroner. Røros kommune disponerer en del av midlene og har gått inn med rundt 1,54 millioner kroner.
Under testperioden, som varer ut 2026, skal varm mat fraktes mellom Røros og Brekken for å finne ut hvor langt maten kan fraktes uten å bli kald. Droneselskapet benytter sensorer som måler temperaturen under frakten.
Makskapasitet på en kilo
I det fjerne hører vi lyden av dronen som nærmer seg. I en wire under dronen henger middagsmaten som Guri Punde Moen straks skal hente på droppunktet. Hun har også meldt seg som frivillig for å teste ut maten.
Plutselig dumper maten ned fra luften. Dronepiloten, som sitter på Røros, flere mil unna, har løst ut sikringen. Wiren rulles opp, og dronen setter kursen tilbake til Røros. Foreløpig kan en slik drone frakte en kilo. En porsjon middagsmat med dessert veier rundt 650 gram.
– Droneselskapet Aviant arbeider med å øke kapasiteten til mer enn én kilo, forklarer Sandbakken.
Det går med mye tid i bil for hjemmetjenesten. En tur mellom Røros og Brekken tar rundt 35 minutter én vei. Med drone tar den samme turen rundt 15 minutter.
Distriktspolitikk
Sandbakken mener dette er god distriktspolitikk, og han understreker at prosjektet gjennomføres i en testperiode der teknologien stadig endrer seg. Hans visjon er at alle ute på landsbygden skal kunne bestille mat hjem med drone, kanskje helt frem til døren om noen år.
– Jeg ønsker å gi innbyggerne der de samme muligheter som folk har på Røros med varm middag levert hjem.
Mindre biltrafikk
– Hvis alle skal bestille mat med droner, får vi veldig mange droner som flyr rundt oss. Hva tenker du om det?
– Flere droner gir færre biler, og dette kan bidra til at det blir mer attraktivt å bo ute i distriktene, sier prosjektleder Sandbakken.
– I Røros er skeptikerne kritiske til snøskutere. Kommunen har sagt nei til all slik trafikk i naturen. Hvor stort problem blir dette for droneselskapene?
– En drone etterlater ingen spor i en myr.
– Det gjør vel heller ikke en skuter om vinteren?
– Det er jeg enig i, og lyd kommer det å bli. En drone høres godt, men det gjør også en bil eller traktor på veien. Dronelyd blir du vant til, og det er en lavmælt, summende lyd, sier Sandbakken.
Kollisjonsrisiko
Dronen som flyr mellom Røros og Brekken, opererer i det nedre luftrommet, opp til 120 meter. Denne dagen ligger dronen på 60–70 meters høyde på sin rute i grensetraktene mellom Sverige og Norge. Flyvningen er autonom, som betyr at alt er programmert på forhånd.
I luftkorridoren for flygingen finnes det flere sjekkpunkter. Skulle noe uforutsett skje, trykker operatøren på en knapp, og dronen lander på nærmeste sjekkpunkt.
– Hvor stor er kollisjonsrisikoen med mye trafikk?
– Det er et veldig relevant spørsmål som vi jobber med. Det er mye dronetrafikk i privat regi, og Norsk Luftambulanse har bistått oss med sensorer. Det er svært viktig at vi har kontroll på det som skjer rundt oss når vi flyr. Det er også pilotene i Norsk Luftambulanse opptatt av. De har opplevd at droner har skapt problemer for dem som har jobbet for å redde liv. Dette er hendelser som er svært uønskede, sier Sandbakken.
Viktig erfaring
Tid og kostnader i forhold til nytte er viktige indikatorer for prosjektet framover. Som prosjektleder håper Sandbakken denne modellen for matleveranser vil gagne den fremtidige kommunale økonomien.
– Det er viktig å prøve ut dette slik at vi får noe konkret å forholde oss til. Når du har et faktagrunnlag, får politikerne et bedre grunnlag for å ta en beslutning.
Guri Punde Moen måtte varme maten denne dagen, og Kari Waldahl Borgos er fortsatt skeptisk.
