Ensom på mannens hjemsted

SPØRSMÅL: Vi flyttet til min manns hjemsted etter at vi ble pensjonister for noen år siden. Her trives mannen min som plommen i egget, mens jeg har lite kontakt med omverdenen og føler meg ganske ensom og isolert. Jeg føler meg sviktet og oversett. Det påvirker også forholdet. Vi krangler mer enn før, og de samme temaene kommer opp igjen og igjen. Et vanlig tema er at jeg ønsker å flytte tilbake dit vi kom fra, der jeg fortsatt har alle vennene mine, mens han beskylder meg for å være egoistisk og sær.

Vi går ofte hver våre veier. Han bruker stadig mer tid med vennene sine. Noen har han kjent fra barndommen. De har utallige prosjekter, mens min hverdag ikke gir tilsvarende utfordringer og fellesskap. Jeg er på hils med naboene, men noe nært vennskap er vanskelig å få til. Det gjør at jeg tilbringer mye av tiden min i sosiale fora. Her har jeg kontakt med mine gamle venninner. Her får jeg anerkjennelse og oppbakking jeg ikke får fra mannen min lenger.

I det siste har jeg tatt meg i å være sjalu på vennene hans. De får den hyggeligste versjonen av ham, mens jeg føler meg lite imøtekommet på mine behov, lite verdsatt og avvist når han stadig oftere foretrekker å være sammen med dem i stedet for med meg.

I det siste har jeg foreslått parterapi, men han vil ikke. Har du forslag til noen gode argumenter jeg kan bruke for å få ham med på slike samtaler?

SVAR: Ja, parterapi kan hjelpe, særlig for de som lever med konflikter der de samme temaene gjentar seg. Det viser mye forskning. Slik du beskriver det har dere havnet i et slikt negativt mønster når dere krangler. En flink parterapeut kan få dere til å skjønne disse mønstrene og kartlegge hva som trigger de negative følelsene hos hverandre. Parterapeuten har dessuten som oppgave å være nøytral. Det gjør at terapirommet blir et trygt sted å drøfte uenighetene, og få begge til å forstå dynamikken i forholdet. Det gjør at de fleste bedrer kommunikasjonen når de går i parterapi. Dessuten kan det å gå i terapi få ham til lettere å forstå hva du sliter med og til å se parforholdet mer fra din synsvinkel. Men du må også være åpen for at han har sine innspill på hvordan han opplever deg i krisen dere er i, og hvordan du har taklet utfordringen det ble å flytte.

Familievernkontoret er et bra sted å starte. Det er et offentlig tilbud som til og med er gratis. Det finnes også muligheter for parterapi via nett, eller hos terapeuter som jobber privat. Om du ikke får ham med, kan du gå alene.

Dessuten er det noen muligheter for deg å finne venner der du bor, slik at du får styrket det sosiale nettverket ditt? Kurs, lag, foreninger eller frivillig arbeid kan være veien inn i større nettverk. Eller har du noen hobbyer eller fritidsaktiviteter som gir deg muligheter til å møte andre slik at du får et liv der du er mindre avhengig av mannen din?