Enklere oppgjør med arv og dødsbo
Å måtte håndtere dødsbo og arv når man står midt i sorgen, er både tidkrevende og en stor tilleggsbelastning. Snart blir dette mye enklere med en ny offentlig tjeneste.
Årlig dør det cirka 40.000 personer i Norge. Arveoppgjør eller skifte av dødsbo er en vanskelig oppgave for pårørende slik det er i dag:
Det er tidkrevende å få oversikt over avdødes formue, gjeld, kundeforhold, bank- og betalingsavtaler, forsikringer og mye annet. Og dette kommer i tillegg til belastningen ved å ha mistet en man har kjær.
I et innlegg i Aftenposten debatt tidligere i år fortalte enken Kirsten Sandberg Natvig nettopp om mange av disse utfordringene, som at strømselskapet avsluttet abonnementet og at purringer for ubetalte regninger til hennes avdøde mann strømmet på. Det fikk mange reaksjoner og skapte stor debatt.
Men nå skal dette bli mye enklere:
Prosjektet «Altinn dødsbo» skal gi pårørende oversikt over viktige økonomiske forhold etter en persons død.
Som etterlatt kan du faktisk også risikere å gå glipp av penger, om du ikke vet hvor du skal henvende deg med krav om utbetalinger.
Lettere å få oversikt
En av hovedutfordringene ved dødsfall, arveoppgjør og dødsbo og som har vært et mål om at Altinn dødsbo skal hjelpe med, er å få oversikt over den avdødes kundeforhold.
– I dag er alt dette helt manuelt. En skifteattest kan ta lang tid å få utstedt, man må henvende seg til alle etater, banker og forsikringsselskaper selv for å innhente informasjon og ordne opp i dødsboet i ei tid da man er i sorg og har andre ting man ønsker å fokusere på. Målet er å gjøre livet enklere for de etterlatte samtidig som man hjelper til å sørge for at de etterlattes rettigheter blir ivaretatt, sier Nils Inge Brurberg i Bits, som er Finansnæringens representant i prosjektet.
Forskjellige former for skifte
– Arvingene må ta stilling til om det ønskes privat eller offentlig skifte.
– Som hovedregel skiftes dødsboet privat. Arvingene ordner da alt det praktiske med oppgjøret. Ved offentlig skifte overlates denne oppgaven til retten ved den advokaten (bostyrer) retten utpeker. Kostnadene dekkes av dødsboet.
Andre alternativer kan være:
– Gjenlevende ektefelle overtar boet i uskifte
– Gjenlevende samboer kan når visse vilkår oppfylt, overta deler av boet i uskifte eller inngå avtale om at uskifteboet omfatter det hele
– Dødsboet antas å ha liten bruttoverdi og retten gir pårørende fullmakt til å disponere over konkret angitte verdier
Kilde: Norges domstoler
Med Altinn dødsbo vil arvingene enkelt få økonomisk oversikt over avdødes verdier, gjeld og bankforhold – og bli guidet gjennom oppgjørsprosessen med nødvendige papirer som skifteattest og eventuelle fullmakter. Og alt skal du kunne ordne digitalt.
Dette inngår i Altinn dødsbo
Altinn dødsbo en del av et større digitaliseringsprosjekt som kalles DSOP (Digital Samhandling Offentlig Privat). De som er med er i prosjektet er blant annet Digitaliseringsdirektoratet, Finansnæringen, Skatteetaten og flere andre.
Når Altinn dødsbo lanseres til neste år, er det med en første versjon som kan utvides med flere tjenester etter hvert:
– I første versjon av Altinn dødsbo vil det være en digital skifteattest, informasjon om alle bankkonti og gjeld i norske banker, informasjon om etterlattepensjon og livsforsikringsrettigheter, biler som den avdøde eide som er registrert hos Statens vegvesen, eiendom som er tinglyst på den avdøde hos Kartverket. Og Skatteetaten vil dele relevante skatteopplysninger, sier Brurberg.
Han understreker at det kun vil være mulig med privat skifte i første versjon – men sier at det er planer om videreutvikling av tjenesten.
Dersom det er registrert et eventuelt testament i testamentregisteret eller en tinglyst ektepakt i ektepaktregisteret, vil arvingene også få opplyst dette i Altinn dødsbo. Målet er at arvinger slik skal få et bedre grunnlag for å ta en beslutning om valg av skifteform.
Når kommer Altinn dødsbo?
Dersom alt går etter planen, skal den nye tjenesten lanseres i løpet av første kvartal 2023.
Før tjenesten kan lanseres, må dette hjemles i arveloven og dette jobbes det med parallelt med at tjenesten utvikles.
Ifølge prosjektgruppa for DSOP, er det estimert at etterlatte i snitt kan spare 64 timer per private skifte, mens bank- og forsikringsbransjen i snitt kan spare fem timer per oppgjør.
Til sammen utgjør dette besparelser på rundt én milliard kroner over en levetid på 10 år bare på denne ene tjenesten.
De skriver også at løsningen vil bidra til at etterlatte raskere kan ta stilling til relevant skifteform, som igjen vil gi dem et raskere oppgjør etter dødsfall. Det vil også spare saksbehandlere i bank og forsikring tid som de bruker til å veilede de etterlatte.
