Enken ble reddet av arveloven – mannens særeie ble «opphevet» da han døde
Hun trodde at hun stod på bar bakke da mannen døde. Og hans særkullsbarn trodde de var sikret hele arven siden faren hadde ektepakt og særeie. Men så enkelt var det ikke. For død gir ikke det samme utfallet som skilsmisse med tanke på særeie.
Scener fra et advokatkontor
I denne spalten får vi innblikk i problemstillinger vår advokat Kjell Morten Méd har støtt på i sin advokatvirksomhet.
For en tid tilbake hadde jeg besøk på kontoret av en dame i midten av 50-årene. Hun tok kontakt med meg fordi mannen hennes nettopp hadde falt fra.
Hun fortalte at hun hadde barn fra et tidligere ekteskap. Hun eide lite eller intet. Hun hadde ikke inntektsgivende arbeid eller andre inntekter. Det var fortsatt flere år til hun kunne ta ut pensjon.
De siste ti årene hadde hun levd sammen med mannen som nylig døde. Han hadde også egne barn – men de hadde ingen sammen. Han var 20 år eldre enn henne. Hun flyttet inn til ham for ti år siden. Han var da pensjonist, hadde god tid og god økonomi og ønsket seg en partner som ikke var bundet av en jobb og som kunne være med på hans reiser og aktiviteter. Han betalte mer enn gjerne levekostnadene for dem begge. Han var aktiv og i god form, og de hadde flere hyggelige år sammen før han døde brått og uventet.
Hun tok kontakt med meg for å få en oversikt over situasjonen og hjelp til alle spørsmålene som oppsto. Hun var fortvilet og regnet med at hun nå sto på bar bakke. Hans barn hadde signalisert ganske klart at de ønsket at hun flyttet ut av fars leilighet så raskt som mulig – helst umiddelbart etter begravelsen!
Heldigvis for henne, hadde de helt nylig giftet seg. Han hadde ikke opprettet testament, men han hadde krevet at de opprettet en ektepakt med fullstendig særeie før de giftet seg. Hun hadde et litt anstrengt forhold til hans barn. Barna hadde reagert veldig negativt da de fikk vite at far skulle gifte seg, men hadde slått seg til ro da far forsikret dem om at han hadde ektepakt og fullt særeie.
Jeg tror ingen av partene (verken far, hans barn eller min klient) var klar over arvelovens regler om ektefellers arverett. Antakelig hadde heller ingen av dem forstått hva som egentlig ligger i en avtale om særeie. Løsningene ble helt annerledes enn de hadde sett for seg.
Hvis det hadde blitt skilsmisse ville mannen hatt særeie på alt av verdier og min klient ville ha kommet svært dårlig ut av det hele. Men slik er det ikke når mannen døde. Da følger gjenlevende ektefelles arverett direkte av arvelovens regler. Hun arvet ¼ av alt han etterlot seg. Han hadde leilighet, hytte, aksjer og noen sparepenger. Ingen av de involverte var klar over at ektefellens arv skal beregnes av alt førstavdøde etterlater seg, også verdier som er førstavdødes særeie.
Hun arvet altså ¼ av alt han eide. Barna overtok hytten, boligen ble solgt, aksjene realisert og arven beregnet fordelt. Enken satt igjen med nok egenkapital til å kjøpe seg en bolig – og litt penger å leve av frem til hun fikk seg en jobb eller ordnet seg på annen måte.
Hennes situasjon hadde vært dramatisk annerledes hvis de ikke hadde giftet seg. Hvis de hadde vært ugift samboere uten felles barn, hadde hun ikke hatt noen rettigheter, med mindre han hadde opprettet testament. Da hadde hun stått fullstendig på bar bakke.
