Tar du for mange piller?

Når du får nye medisiner i tillegg til dem du allerede bruker, kan det bli mye å holde styr på. Bruker du medisinene feil, kan det i verste fall gi livstruende skader.

Dette bekymrer overlege Morten Finckenhagen i Legemiddelverket. Han har i en årrekke jobbet med å spre kunnskap om legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang. 

Snakk med legen

Legemiddelsamstemming vil si at legen, i samarbeid med deg som pasient, setter opp en fullstendig liste over alle medisiner du bruker, inkludert reseptfrie medisiner, naturlegemidler og kosttilskudd. 

– Disse kan inneholde virkestoffer som kan påvirke reseptbelagte legemidler – det som kalles interaksjoner på fagspråket, forklarer Finckenhagen.

Legemiddelgjennomgang betyr at legen går systematisk igjennom alle legemidlene du bruker, slik at du bare får medisiner du har nytte av, at de brukes riktig og ikke gir alvorlige bivirkninger eller interaksjoner. 

Da Finckenhagen begynte å interessere seg for feilbruk av legemidler, var det mange som mente at dette ikke var noe stort problem. Pasientene stoler ofte blindt på legen, og mange leger tvilte på at det virkelig var nødvendig å bruke tiden på å sjekke hvilke medisiner pasienten brukte.

Men den erfarne fastlegen, som også har jobbet deltid ved Bærum sykehus, ga seg ikke. I 2013 fikk pasientene rett til å få en legemiddelgjennomgang hos fastlegen. Samtidig fikk fastlegene en egen takst for å ha samtaler om medisinbruken med pasientene sine. 

Finckenhagen presiserer at svært mange medisiner gir god effekt og er nødvendige for å gi bedre helse og god livskvalitet. 

– Vi vet at høyt blodtrykk og høyt kolesterol er risikofaktorer for å utvikle hjerte- og kar sykdommer. Dagens medikamenter gir få bivirkninger og har vært medvirkende til at hjerteinfarkt og hjerneslag ikke lenger topper listen over dødsårsaker, understreker han.

Samtidig som en del legemidler utvilsomt er livsviktige, skal livskvalitet også spille inn.

– Her er det viktig å lytte til pasienten. Står valget mellom å være i stand til å delta sosialt med familie og venner så lenge som mulig – eller usikker mulighet til økt livslengde med plagsomme bivirkninger? Det vil ha stor betydning i den avveiningen vi må gjøre. Derfor er det viktig at pasienten selv deltar i legemiddelgjennomgangen. For demente eller svekkede pasienter bør pårørende være med. Alle beslutninger om videre behandling bør være samvalg som bygge på god informasjon fra legen. Etter gjennomgangen skal pasienten skal forstå hvorfor og hvordan hvert legemiddel skal brukes, understreker overlegen.

Tro på avmedisinering

Mer og mer av samhandlingen i helsevesenet foregår digitalt, men fremdeles snakker ikke alle systemene sammen. Blant annet må  medisinlister oppdateres manuelt, og dermed kan det skje feil. 

– Er det en forventning om at legen skal skrive ut medisiner?

– Fremdeles er det kanskje slik at noen går til legen og føler seg snytt dersom de går ut igjen uten en resept. Dessuten er en resept en grei måte for legen å få avsluttet konsultasjonen i en litt for hektisk hverdag. For pasientene er det lett å bli skuffet og oppgitt over travelheten i helsevesenet, at legen ikke har tid til å snakke med dem i mer enn ti minutter. Derfor har jeg stor tro på det å sette av tid til en samtale rundt pasientens medisinbruk i seg selv har en positiv effekt.

– Hvilke konkrete råd vil du gi?

– Trenger jeg alle disse medisinene? Hva er risikoen og bivirkningene? Finnes det noe annet jeg kan bruke som er sikrere og enklere? Har du gamle foreldre, så spør på deres vegne. Sykehjemmene ble fra 2017 pålagt å gjøre legemiddelgjennomgang for sine beboere og det har mange ganger gitt oppsiktsvekkende gode resultater. Vi må nå bli like flinke til å følge opp de som bor hjemme. 

Storforbrukere av legemidler

Anne Gerd Granås, professor i samfunnsfarmasi ved Universitetet i Oslo, er en av forskerne bak en undersøkelse blant 45 000 hjemmeboende over 70 år som mottar multidosepakkede legemidler. – Vi fant blant annet at 900 eldre tok tre eller flere potensielt uhensiktsmessige legemidler. Mange tok også to eller flere medisiner som påvirker effekten av de andre medisiner, det vi kaller legemiddelinteraksjoner. Her er ofte løsningen at medisindosen justeres, eller at man bytter ut et virkestoff. Et lite mindretall tok legemidler som ikke bør kombineres, eller som må ha tett oppfølging av legen.

Tåler mindre 

Er du passert 65 år må du være spesielt oppmerksom på bivirkninger fordi kroppen tåler legemidlene dårligere. Mange plages også mer av munntørrhet, forstoppelse eller blodtrykksfall.

– Dette har mange forklaringer, som at nyrene og leveren bruker lengre tid på å skille ut legemidlene fra kroppen. Det betyr at mange eldre trenger en lavere dosering enn tidligere for å få samme effekt, forklarer farmasiprofessoren. 

– Hvor kan man få hjelp dersom man lurer på dosering og bivirkninger?

– Ta det opp med lege eller farmasøyt, sier Granås. Hun anbefaler ikke at man justerer doser opp eller ned selv. 

Forskning viser at minst én av ti sykehusinnleggelser av eldre på medisinsk avdeling skyldes feil bruk av legemidler. 

– Å bruke medisinene sine feil kan bety at man enten ikke tar dem, noe som er veldig vanlig, eller at man tar for lite. Konsekvensen vil ofte være at sykdommen eller symptomene blir verre. 

Granås har stor forståelse for at mange eldre har problemer med å holde styr på alle medisinene de skal ta hver dag – før, til eller etter mat. 

– Det sier seg selv at dette øker sjansen for å bruke medisinene feil. Jeg tenker at det er spesielt viktig at du selv kjenner godt etter hvordan legemidlene påvirker deg. Blir du mer uoppmerksom? Har du problemer med å holde balansen? Blir du mer uopplagt eller trett? En av de vanligste årsakene til at eldre skader seg hjemme, er at de faller og skader seg. Bivirkninger av sovemidler kan for eksempel gjøre at du går og småsnubler utover formiddagen. Dette påvirker også reaksjonsevnen når du kjører bil. 

Bestill årlig gjennomgang

Farmasøytens råd er at du velger deg en fast måned i året, gjerne den måneden du har fødselsdag, og bestiller time hos fastlegen din for en gjennomgang av alle medisinene dine.

 – Sammen med legen kan du sette deg noen konkrete behandlingsmål, slik at du har en formening om når du skal fortsette – eller avslutte – en behandling. Hva skal blodtrykket mitt være? Hvor skal langtidsblodsukkeret mitt ligge? Hvor mye søvn trenger jeg egentlig? Hvilke bivirkninger er såpass plagsomme at jeg bør endre dosering eller vurdere om jeg kan klare meg uten denne medisinen?  

– Hva bør jeg spørre om når jeg henter ut ny medisin i apoteket?

– Aller først ville jeg fått bekreftet at medisinen jeg får er den riktige for min diagnose. Spør om når og hvordan du skal ta den nye medisinen. Dernest ville jeg spurt om denne kan tas sammen med de medisinene du allerede tar. Er det legemidler som interagerer med den nye? Tar du allerede andre medisiner for samme indikasjon? Skal du da fortsette eller kutte ut den gamle? Spør også om det er noen spesielle bivirkninger, for eksempel munntørrhet eller svimmelhet, som du bør være spesielt oppmerksom på. Hva kan du selv gjøre for å motvirke bivirkninger? Det kan være noe så enkelt, men viktig, som å få råd om god munnhygiene og forebygge hull i tennene, hvis medisinene gjør at du blir tørr i munnen. 

Alle apotek har et eget rom hvor det er mulig å få en skjermet samtale om riktig legemiddelbruk. 

– Det viktigste er at du får mest mulig ut av medisinene dine slik at helsen din er så god som mulig. Ikke vær redd for å spørre! oppfordrer farmasøyt Anne Gerd Granås.

Personer over 65 år utgjør kun om lag 15 prosent av befolkningen, men bruker nesten halvparten av alle legemidler. 

Økt medisinbruk