En glad historieforteller

Vi møter ham i «det hvite hus» på Majorstuen i Oslo, nærmere bestemt i et stille hjørne i NRK der han til daglig jobber. I snart 40 år har han vært en gledens budbringer i statskanalen. Helt siden han i 1987 begynte som programleder i radioprogrammer som Nitimen, og deretter blant annet Reiseradioen. På 1990-tallet gikk ferden videre til underholdningsavdelingen i TV, der han siden har ledet i en rekke underholdningsprogrammer, hvorav flere årganger av MGP, Løvebakken og spørrelekprogrammene Påskenøtter og Julenøtter. 

Team Bachstad 
I tillegg er han også kjent for hittil ti sesonger av reise- og dokumentarprogrammet Team Bachstad. Sammen med makkeren Rune Gokstad har Øystein fartet land og strand på eventyr. De tar seerne bak kulissene i fjerne og nære reisemål hvor de kommer tett på folk, natur, kultur og særegenheter – ofte utenom allfarvei og masseturisme. De har blant annet besøkt Japan, land i Europa, Karibia, Indokina, Sør-Amerika, India, Mongolia og Norge på langs i hver minste avkrok. Sist vinter tilbrakte de 7-8 uker i det sørlige Afrika – og resultatet ble vist på TV nå i høst.

– Det har sannelig vært mange utrolige opplevelser og menneskemøter siden dere la ut på første tur sammen i Team Bachstad. Den gang i en gammel brannbil fra Norge til Mongolia.  Hva er grunnideen før dere legger ut på tur?

– Vi betrakter oss først og fremst som historiefortellere. Selv om ingen av oss er journalister, legger vi vekt på å gjøre research i forkant, for eksempel det å legge reiserute, hvilke steder vi vil oppsøke og mennesker det kan være spennende å møte underveis. Men noe av det beste som festes på tape er nok det som skjer på sparket. Spontane møter med vanlige folk som har levd et liv og har en historie å fortelle. I etterkant er det mye redigeringsarbeid av alt vi har av opptak. Vi har kommet hjem med flere hundre timer, som skal redigeres ned til seks til åtte programmer, hver på 40 minutter. Vi har heldigvis noen av NRKs aller beste redigerere med på laget. Flinke historiefortellere, som ser gjennom alt vi har av materiale og lager programmene på bakgrunn av det. Vi er med å diskutere oss frem til det ferdige resultatet. Rune og jeg er gode på å samarbeide, og vi tenker mye likt. Og selv om vi er ganske forskjellige personligheter, har vi det fortsatt gøy sammen. Forhåpentlig skinner noe av dette gjennom for seerne, sier Øystein om programmene som er populære blant så vel unge som eldre.

Dårlig selger 
Egentlig hadde Øystein Bache ingen plan om en fremtid i underholdningsbransjen. Etter videregående og avtjent militærtjeneste var forventningen at han skulle studere økonomi og gå inn i familiebedriften «Brødrene Bache», som blant annet drev med salg av tekstilvarer. Men veien skulle bli annerledes.

– Å gå inn i familiefirmaet ville nok vært en dårlig idé. Ikke minst fordi jeg er en utrolig dårlig selger. Jeg er en som gjerne pruter ned prisen om jeg selger noe på Finn. Jeg hadde heller ikke egnet meg spesaielt godt som musiker, selv om jeg alltid har vært interessert i musikk, fordi jeg er dårlig på å øve. Riktignok har jeg samlet på instrumenter, men de fleste ligger i kjelleren. Takket være medfødt lyst sinn, at jeg er optimist og liker å ta ting litt på sparket, og at jeg liker å skape god stemning og humor, har jeg alltid kjent meg hjemme i underholdningsbransjen. På skolen var jeg på en måte klassen klovn, mye som kompensasjon for manglende skoleflinkhet, sier han.     

Solid vennskap og godt samarbeid
– Først da jeg møtte Rune som student på universitetet i Oslo, der han studerte juss og jeg kriminologi, fant jeg en perfekt makker. Vi traff hverandre i forbindelse med studentrevyer og fant umiddelbart tonen ved at vi delte samme form for humor. Samarbeidet med ham skulle bli brobygger videre til underholdningsbransjen. Først til revyscenen under regi av Nissa Nyberget – og senere til ABC Teatret under revydirektør Einar Schanke, og etter hvert fast ansettelse i NRK, forteller Øystein.    

 I flere intervjuer tidligere har tospannet Øystein Bache og Rune Gokstad fortalt om sitt gode vennskap, ikke bare i samarbeid i utallige humorprogrammer og produksjoner, men også på et menneskelig plan. I forbindelse med reise- og dokumentarprogrammet Team Bachstad har de fortalt hvordan det fungerer godt å tilbringe hver time sammen på tur i ukevis. Faktisk har de tilbrakt mer tid sammen det siste tiåret enn de har gjort med sine respektive ektefeller. Når de ikke er på reiser, deler de kontor i NRK. De går aldri tom for ideer – og i NRK er kontoret deres kåret til det triveligste der latteren henger løst.  Reisevirksomheten kan likevel by på utfordringer. Magetrøbbel, brekte tenner, små uoverenskomster – og problemer med å få en god natts søvn i hver sin seng – er likevel for småtterier i å regne, mener Øystein. 

Det gode liv 
Øystein Bache er kjent for å være uhøytidelig, praktisk og løsningsorientert – men også for å være eventyrlysten, tolerant og usnobbet. Kolleger og folk som kjenner ham forteller om en mann med robust psyke og et stabilt humør. Et menneske som er lett å like. Muligens har hans lyse humør noe med barndommen å gjøre. Han vokste opp i en søskenflokk på tre på Oslos beste vestkant, i trygge og stabile omgivelser. Fremdeles bor han i samme område med sin ektefelle, sangerinnen og skuespillerinnen Ingeborg Hungnes. I dag er deres tre barn voksne og fløyet ut av redet, men paret som har vært gift siden begynnelsen av 1990-tallet verdsetter verdier som stabilitet og familieliv. 

Når Øystein ikke er ukevis på reiser for å filme til tv-programmer, tilbringer han dagene på kontoret i NRK. Der er han opptatt av å redigere opptakene, og i tillegg gjøre research til nye programmer og drodle nye ideer. Før turen til det sørlige Afrika vinteren 2025 – hvor han og Rune Gokstad besøkte en rekke land – hadde de en liste på 50 ideer til hvem og hva de burde oppsøke. Mye takket være dyktige researchere i NRK og innspill fra den tidligere og nå pensjonerte Afrika-korrespondenten Einar Lunde, forteller han. 

– Du ferdes i strøk som ofte kan være utfordrende. Ikke minst med tanke på bakterier, virus og andre sykdommer. Tar du forhåndsregler?

– Vaksinesertifikatet mitt er i så måte fulltegnet. Jeg tar ingen sjanser. Malaria, tyfus, gulfeber – til og med vaksine mot flåttbitt. Jeg helgarderer meg og går ikke glipp av en eneste vaksine, svarer han. 

Hyttemann
– Hvor liker du helst å feriere når du ikke er på jobbreiser?

– Aller helst på familiehytta i Kragerø. Der har jeg også en liten 17 fots landstedsbåt som jeg har glede av å tøffe rundt med i den vakre skjærgården. Men hver gang jeg kjører båten fra Oslo til og fra Kragerø, kan jeg av og til kjenne at den er i minste laget over åpne strekninger. Spesielt om det ruller skikkelig.     

– Du har nærmest reist i alle verdenshjørner. Har du noen favorittreisemål?

– Ved siden av våre to familiehytter, den i Kragerø og en på fjellet, må det være liten by i Italia. Kunne sitte på en kafé eller restaurant i en bakgate hvor de har god mat og vin, og betrakte dagliglivet og menneskene. Det er det nærmeste jeg kommer det gode liv.   

Ingen nevrotiker 
I høst fylte Øystein 65, men enn så lenge har han ikke gjort seg noen planer om pensjonisttilværelse. Det er ennå noen år før han når pensjonsalderen i NRK, som er 70 år. Makkeren Rune som er noen år eldre, planlegger fra neste år å trappe ned til 50 prosent stilling. Men enn så lenge jobber de med nye ideer og prosjekter, blant annet Jule- og Påskenøtter og reisedokumentarer. 

– Rune og jeg har gjennom årene gjort en del foredragsturneer og konferansierjobber – så muligens blir det flere slike oppdrag i årene fremover. I grunnen tenker jeg ennå lite på hva jeg skal gjøre når pensjonisttilværelsen melder seg. Jeg er ingen langtidsplanlegger – men heller en som trives med å leve i nuet. Men jeg kommer i hvert fall til å jobbe til jeg er 67. Jobben, møte mennesker og utvikle ideer gir energi.

Når dagen melder seg og jeg blir pensjonist er det mye jeg kunne tenke meg å gjøre. For eksempel kunne jeg ha lyst til å lære nye språk, eller tilbringe mer tid på familiehyttene – og kanskje med barnebarn når de engang kommer, sier han.

Øystein Bache er ikke bare forunt å ha et lyst sinn. Han er dessuten ikke plaget av å være nevrotisk, noe som ansees som en fordel når man jobber i underholdningsbransjen. 

– For noen år siden var jeg med i et realityprogram som het «Vettskremt», der alle deltakerne ble utsatt for skremsler og målt pulsen på. På min pulsmåling ble det nesten ingen utslag – uansett hva slags ugreier ting jeg ble eksponert for. Heller ikke har jeg vært plaget av nerver når jeg har leder store underholdningsproduksjoner på direkten. Mens andre jeg kjenner sliter med nerver og sceneskrekk. har jeg alltid bare gledet meg, sier han.  

– Hva vil du si er drivkraften din?

– Drivkraften min er arbeid som gir glede. Gleden ved å gjennomføre ting fra ide til realisering – og det å komme på nye ideer, svarer han. 

Avkrefter myter
Spesielt i en tid fylt av mørke, dårlige nyheter og verdensledere som gjør fremtiden usikker, er det en lise å bli avledet med underholdning i en sjanger som får oss til å se verden og mennesker med et annet blikk. Nettopp det er kanskje en av hemmelighetene bak Team Bachstads gjennomslagskraft hos et bredt publikum. Visst opplever Øystein, som de fleste av oss, at vi lever i en tid med store utfordringer. Og på turene han og samarbeidspartneren Rune legger ut på, opplever de fattigdom på nært hold. Samtidig er det slående å oppleve at mennesker, uansett levekår og kulturer, ikke er så forskjellige som man skulle tro, skal vi tro observasjonene til Øystein.   

– Det har engang blitt sagt at et hvert land har det styret det fortjener. Jeg vil heller si at folk ikke får de lederne de fortjener. På den siste turen i det sørlige Afrika – hvor vi blant annet besøkte land som Botswana, Zambia og Zimbabwe – var det stor forskjell i levekår. De politiske og økonomiske forholdene var ulike, og det preget folks hverdag. At afrikanere er et folk som er evig glade og syngende, selv når de lever under elendige kår, er en myte. Men selv blant de som lever i fattigdom og strever er samhold en verdi som settes høyt. Det gjelder ikke bare samhold i den nærmeste familie, men også naboer og folk som lever i landsbyer, sier han.

Mange i dag etterlyser samhold og fellesskap i samfunnet vårt, trass i at vi lever i et av verdens rikeste land. Materielt sett har vi trygghet, men stadig flere føler ensomhet og utenforskap. 

– Sånn sett kan man lære en del når man møter mennesker andre steder i verden, som på tross av vanskeligheter vet å holde sammen. Selv i de fattigste strøk har folk evne til å vise glede. Det gir perspektiver, sier Øystein ettertenksomt.

Sølv ble til gull
Når TV-seere hygger seg med Øystein Bache og Runes Gokstads programmer, er det kanskje nettopp fordi de to har truffet en nerve – en lengsel etter å bli løftet vekk fra dystre nyhetssendinger, klimakrise og politiske konflikter, egosentrisitet og individfokusert kultur. Likevel er det ikke «brød og sirkus» eller lettbent realityshow de fenger oss med: Det er realisme og livsbetingelser fra alle verdenshjørner, med humoristiske undertoner.                

Til slutt et spørsmål av privat karakter: – Hvordan har det seg at du har gulltenner?

– Det skyldes at jeg krasjet med en skolekamerat i skolegården en gang i første eller andre klasse. Først fikk jeg satt inn to sølvtenner, som senere ble byttet ut med to av gull. De tennene har jeg ikke sett noen grunn til å skifte ut, sier Øystein Bache med det velkjente og lune smilet som vi kjenner fra TV-ruten.