Det er en gåte at vi har så sprøtt skjelett og så mange hoftebrudd
Vi vet en del om hva som øker risikoen for beinskjørhet og brudd, men hvorfor Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder hoftebrudd er fortsatt en gåte.
Bruddskader hos eldre medfører mye smerte, tap av funksjon, redusert levealder og store utgifter for samfunnet. Selv om risikoen for å pådra seg brudd i hoften har gått ned de siste tiårene, vil antall hoftebrudd stige på grunn av at vi lever stadig lenger. Kvinner rammes oftere enn menn, men også mange menn brekker lårhalsen. Halvparten har tidligere hatt et annet lavenergibrudd. Dette er brudd som oppstår etter vanlige aktiviteter og fall fra egen høyde.
Det starter ofte med et håndleddsbrudd, slik lege Lene Bergendal Solberg ved Ortopedisk avdeling, Oslo universitetssykehus beskriver i blogginnlegget «Det første bruddet».
Ruth var 58 år første gang hun brakk håndleddet da hun skled på isen en dag like før jul. «Ingen nevnte noe om beinskjørhet for meg den gangen», forteller hun. Håndleddsbruddet ble gipset og grodde fint. «Men bare to år etter falt jeg på ski og brakk skulderen, og det mens jeg sto stille i skiløypen. Det var veldig vondt».
Heller ikke da tenkte noen at hun kunne være beinskjør, hun falt jo på ski..?
Etter dette ble Ruth engstelig for å falle på nytt. Hun ble mindre fysisk aktiv og satt mer stille hjemme. Mangelen på aktivitet trodde både hun og fastlegen var grunnen til at hun var plaget med ryggsmerter. Hun ble svært overrasket da hun fikk påvist flere brudd i ryggen og svært lav beintetthet. «Nylig var jeg uheldig på nytt, selv om jeg har vært veldig forsiktig de siste årene. Jeg snublet i katten på kjøkkengulvet, falt og fikk et lårhalsbrudd. Det var grusomt».
Ruth er en av pasientene som er med i et landsomfattende prosjekt, der målet er å redusere hoftebrudd og andre typer lavenergibrudd. Etter lårhalsbruddet ble hun operert ved Oslo Universitetssykehus og ble deretter tilbudt utredning og behandling for beinskjørhet.
Kvinner brekker mest
Professor og endokrinolog Erik Fink Eriksen bekrefter at osteoporose er en kvinnesykdom.
– Mens en av to voksne kvinner risikerer å utvikle beinskjørhet en gang i løpet av livet, er risikoen for menn under det halve, opplyser han.
Noe er aldersrelatert. Med alderen brytes beinvevet raskere ned enn det dannes.
– Fra femtiårs alder taper både kvinner og menn beinsubstans, men for kvinner spiller også hormoner inn. Noen år etter menopausen vil lavere østrogennivå føre til at skjelettet mister 20-30 prosent av sin styrke.
Den klart største risikofaktoren for å utvikle beinskjørhet er genetisk disposisjon.
– Med andre ord: Har din mor eller din far osteoporose, må du sørge for at fastlegen henviser deg til beintetthetsmåling. Det bør du gjøre rett før menopausen, for menn omkring 40-50 års alderen. Er du i risikosonen, kan vi redusere beintapet som vil komme de neste ti årene etter overgangsalderen. I slike tilfeller anbefaler vi derfor hormonbehandling til kvinner mellom 45 og 60.
Uten symptomer i starten
Osteoporose eller beinskjørhet betyr at skjelettet er blitt så tynt og porøst at beinet mister mye av sin styrke. Det blir skjørt og kan brekke selv ved lite uhell eller et fall hjemme på stuegulvet.
Hofte (lårhals), underarm eller håndledd og rygg er de vanligste bruddstedene. Årlig brekker rundt 9000 voksne nordmenn hoften og 15 000 håndleddet. Risikoen for brudd øker kraftig fra 60-års alder. Beinskjørhet ligger bak de fleste brudd hos eldre.
Ved siden av økende alder og kjønnsforskjeller kan enkelte medisiner, sykdommer i fordøyelseskanalen som cøliaki og Crohns sykdom, arv og livsstil/miljø – røyking, alkohol, usunt kosthold, lite sol, lite fysisk aktivitet – virke inn på risikoen for å utvikle beinskjørhet.
Beinskjørhet gir ingen symptomer. Men får du en uforklarlig bruddskade, kan det være et varsel.
– Du vil ikke merke at du taper beinvev før du får et brudd. Derfor kan mange ha tapt mye beinmasse før osteoporosen oppdages. Normalt skal skjelettet tåle at du faller og tar deg for. Hvis det resulterer i et håndleddsbrudd, skal det følges opp med en beintetthetsmåling med tanke på osteoporose, understreker Erik Fink Eriksen.
Få blir utredet og behandlet
Det finnes medisiner mot beinskjørhet som kan halvere risikoen for nye brudd. Men inntil nylig er det svært få som har fått tilbud om utredning og behandling for beinskjørhet etter et brudd.
Beinstyrkende legemidler som bisfosfonater er mest brukt. Dette er medisin som tas enten som tabletter en gang i uken eller gis som infusjon hvert tredje år. De siste årene er det også utviklet biologiske legemidler, antistoffer, som hemmer nedbrytningen av beinvev og dermed risikoen for beinbrudd. Disse legemidlene settes som enkeltinjeksjoner rett under huden en gang i halvåret.
– Er alt håp ute dersom man kommer for sent til behandling?
– Selv om de fleste behandlinger ikke bygger nytt bein, gjør de skjelettet sterkere. For de som er hardest rammet finnes det i dag beinoppbyggende behandling, som bygger inn 60 prosent mer bein i ryggen og resten av skjelettet over en periode på ett til to år.
– Hva kan gjøres for å forebygge beinskjørhet?
– De allmenne livsstilsrådene gjelder også her. Stump røyken, drikk moderate mengder alkohol, spis sunt – melkeprodukter, fisk, grønne grønnsaker og grove kornprodukter – og sørg for å være fysisk aktiv. Vektbærende trening styrker ledd og muskler, og sollyset bidrar til å bygge opp D-vitamin lagrene i kroppen. Men det viktigste er å få avdekket sykdommen i et tidlig stadium. Jeg vil anbefale at kvinner i risikogruppen og alle kvinner over 60-65 år tar en beintetthetsmåling uansett. Sykdommen er dessverre fortsatt svært underbehandlet. I dag får bare ti-tjue prosent den behandlingen de skal ha.
– Hvorfor er beinskjørhet en underbehandlet sykdom?
– Jeg tror det fremdeles henger igjen en oppfatning av at dette er en naturlig del av aldringsprosessen som vi bare må akseptere, men det samme kan vi jo si om kreftsykdommer og hjerte-kar lidelser. I dag kan vi tilby effektiv behandling som gjør at de fleste kan leve helt normale liv. Dessverre kommer altfor få til legen før de får et brudd. Vi ønsker at de skal komme tidligere slik at vi kan starte forebyggende tiltak, understreker Erik Fink Eriksen.
Forhindre hoftebrudd
I likhet med mange andre sykehus her i landet, har Stavanger universitetssjukehus etablert en poliklinikk for å få ned ventelistene for behandling av osteoporosepasienter.
– Hvis vi klarer å fange opp beinskjørhet etter første brudd, så klarer vi kanskje å forhindre 40 prosent av hoftebruddene, som er den store, stygge ulven, sier Ane Djuv, spesialist i ortopedisk kirurgi og daglig leder ved poliklinikken til nrk.no.
Djuv får ros av Marit Rage som går til behandling ved poliklinikken i Stavanger. Hun fikk sitt første brudd, i håndleddet, for mange år siden. Etter det har hun hatt flere brudd, blant annet i ryggen, begge beina og føttene. Nå blir hun fulgt opp med medisiner og måling av beintettheten.
En firedel av pasientene dør det første året etter hoftebruddet. Like mange ender opp på sykehjem, og resten blir aldri helt friske.
– Dette understreker at osteoporose faktisk er en dødelig sykdom, som vi må behandle deretter, sier Erik Fink Eriksen.
Kilder: fhi.no, nrk.no, Oslo universitetssykehus/ekspertsykehuset.no/Et brudd er nok
