En besøksvenn kan bety så mye
– Gjør du noen glade, får du enda mer tilbake, sier Emina Kotlica. Da hun ble pensjonist, meldte hun seg som frivillig i Røde Kors. I tre år har hun vært fast besøksvenn for Synnøve B. Vang (77).
Hver torsdag møtes de på Omsorgssenteret Bergens Indremisjon. Her har de gode samtaler «om alt mulig». De spiller Domino, der Synnøve visstnok oftest vinner. Er været bra, går de på små turer til Nygårdsparken, som ligger like ved, der de har sin faste benk.
– Vi gleder oss begge til hver gang vi møtes, sier Emina Kotlica (76).
– Hva betyr det for deg, Synnøve?
– Det betyr alt, kommer det kjapt og bestemt.
Hennes to brødre er døde. Den ene gikk bort da han var svært ung. Synnøve har en søster som bor i bydelen Fana i Bergen. Men hun er 85 år, syk og klarer ikke å komme på besøk. Så da er det godt å ha en besøksvenn.
– En gang da jeg skulle reise på ferie og være borte en stund, sa Synnøve at hun ville be til Gud om at jeg kom tilbake til henne. Da ble jeg rørt, og måtte tørke en tåre. Det var så hjertelig og fint sagt, forteller Emina, og Synnøve smiler og nikker med hodet. På rommet sitt på omsorgssenteret viser hun bilder hun har fargelagt. Der er det også fotografier av henne og Emina som danser sammen i Grieghallen, samt hygger seg på julebord. De forteller om besøket de fikk gjennomført hos storesøsteren, som Synnøve ikke hadde sett på mange år, og om gjensynsgleden med kaffe og kaker. Alt takket være en god og hjelpsom besøksvenn.
– Vi har det fint sammen. Jeg er så glad for å ha en venn, sier Synnøve og smiler til Emina.
Måtte flykte fra krigen
Emina Kotlica pensjonerte seg som 68-åring. Da hadde hun bak seg en lang yrkeskarriere som lærer. Det første hun gjorde som pensjonist, var å melde seg som frivillig i Røde Kors.
– Jeg ville gjøre noe meningsfullt som pensjonist. Jeg vet at flere kan oppleve det å forlate yrkeslivet og bli pensjonist som vanskelig. Du føler deg kanskje ikke så verdifull lenger i samfunnet. Jeg håper at flere pensjonister vil delta i frivillig arbeid. Innsatsen din kan gjøre mange glade, og du får også så mye tilbake, mener hun.
– Du var aldri i tvil om at du ville engasjere deg i frivillig arbeid som pensjonist?
– Nei, jeg følte at jeg kom hjem igjen til Røde Kors. Jeg fikk så mye hjelp og støtte fra dem da jeg kom til Norge som flyktning i 1993. Det var krig i det tidligere Jugoslavia og i min hjemby, Mostar i Bosnia ble både hjemmet vårt og skolen jeg jobbet på, jevnet med jorden. Krigen handlet i stor grad om religion. Det var motsetninger mellom muslimer, katolikker og ortodokse. Jeg ble truet med både fengsel og dødsdom på grunn av at jeg hadde det muslimske navnet Emina, samt at jeg ikke ville undervise slik de krevde. Så da sendte jeg først sønnen min på 19 ut av landet. Så flyktet jeg sammen med min 15 år gamle datter og kom til Norge, forteller hun.
Etter å ha opplevd flere år med krig, død og ødeleggelser i Bosnia, skulle hun begynne på et nytt liv i et helt annet land. Emina satte i gang med kurs og studier og fikk godkjent sin norske lærerutdanning. Hun fikk jobb i en barneskole, samt at hun i flere år også hadde språkundervisning i regi av AOF i Bergen for flyktninger fra det tidligere Jugoslavia.
Flere aktiviteter
Emina Kotlica har også vært politisk aktiv etter at hun kom til Norge. Hun har blant annet vært vararepresentant for SV i bystyret, samt sittet i utvalg i fylkeskommunen. 76-åringen har også engasjert seg i Flyktningrådet, for å nevne noe av det hun brenner for.
– Vi som kom som flyktninger til Norge har så mye å takke for. Jeg har nå bodd her i 32 år. Jeg har hele tiden vært opptatt av at jeg vil gi noe tilbake, både som yrkesaktiv og i min pensjonisttilværelse. Så for meg var det opplagt at jeg ville arbeide som frivillig i Røde Kors og engasjere meg som pensjonist, smiler hun.
Tre dager i uken har hun aktiviteter som er knyttet til frivillighetsarbeid i Røde Kors. I tillegg til de faste besøkene hver torsdag hos Synnøve på omsorgssenteret, er hun med på å arrangere seniorkafe i Røde Kors-huset, som er et tilbud til alle over 62 år. Hun er også frivillig på Teatergaten kafé. Det er en ukentlig møteplass for personer med demens og deres pårørende.
– Omsorgen som Røde Kors viser for de som trenger det, er så viktig. Mine erfaringer som frivillig er udelt positive. I tillegg til å gjøre andre glade, får du jo også mange nye venner, slår hun fast.
Et åpent sinn
I sin fødeby Mostar i Bosnia fikk hun sammen med sin søster og bror bygget et nytt hus fra ruinene til barndomshjemmet. Hver sommer møtes familie og slekt der. Mostar vil, naturlig nok, alltid være hennes hjemby, og så lenge den frivilliges nærmeste leder i Røde Kors er orientert, er det helt greit å reise bort i en periode.
For å bli frivillig kreves det nemlig i utgangspunktet ikke annet enn at du er et medmenneske som har lyst og tid til å bidra. Men det forventes også at du møter andre mennesker fordomsfritt og med et åpent sinn. Du trenger heller ikke ha en spesiell utdannelse eller bakgrunn for å bli frivillig i Røde Kors. Men alle frivillige må undertegne etikk- og taushetserklæring, siden du i en del tilfeller møter mennesker i sårbare situasjoner. Noen aktiviteter stiller strengere krav, som en forenklet politiattest.
Antall timer du vil bruke som frivillig, varierer med aktivitet. I noen aktiviteter avtaler du tidspunktet selv – som Emina og Synnøve som møtes på omsorgssenteret hver torsdag og er sammen en time eller to. I andre aktiviteter setter du deg opp som vakt, som for eksempel sanitetsvakt eller leksehjelpvakt.
Slik kan du bli frivillig i Røde Kors
Slik kan du bli frivillig i Røde Kors:
- Første steg for å bli frivillig er å fylle ut et innmeldingsskjema. Når din lokale Røde Kors-forening har mottatt innmeldingen, tar de kontakt for å bli bedre kjent med deg.
- Lokalforeningen hjelper deg å finne en passende aktivitet basert på dine ønsker, og aktivitetene lokalforeningen tilbyr.
- I Røde Kors skal du føle deg trygg i rollen som frivillig. På startkurset får du opplæring i Røde Kors sin historie, prinsipper og verdier, rollen som frivillig, introduksjon til førstehjelp og psykososial førstehjelp.
- Etter startkurset får du tilbud om opplæring i den aktiviteten du velger.
Kilde: mittrodekors.no
PER MØTER FOLK: Journalist Per Randers Haukaas møter i denne serien vanlige folk over 60 år som forteller hva de er opptatt av i 2025. Hvordan innretter du deg i livet etter 60 år? Blir du presset ut av yrkeslivet? Slutter du frivillig? Pensjonerer du deg tidlig? Skriver du testament og er opptatt av arven etter deg? Lager du en fremtidsfullmakt? Starter du for deg selv? Sliter du som minstepensjonist? Vi vil gjerne høre fra deg: redaksjonen@viover60.no
