Ekskonen gjorde seg vanskelig, så barna måtte rydde opp
Barna grep inn da far og mor ikke ble enige om fordelingen av verdiene etter skilsmissen. Og det var mor som gjorde seg mest vanskelig i forhold til skjevdelingsregelen. Hun hadde nok det juridiske på sin side, men alle utenom henne oppfattet det som særdeles urimelig.
Scener fra et advokatkontor
I denne spalten får vi innblikk i problemstillinger vår advokat Kjell Morten Méd har støtt på i sin advokatvirksomhet.
Ektefeller får automatisk felleseie når de gifter seg. Alle verdier som ikke er gjort til særeie i ektepakt eller i pålegg fra giver eller arvelater blir felleseie. Hvis det blir skilsmisse, skal felleseie i utgangspunktet deles likt. Særeie skal ikke deles. De fleste kjenner også den tredje delingsregelen som kalles skjevdeling. Felleseie skal ikke alltid deles likt. Hver av ektefellene kan kreve skjevdeling for verdier de hadde da de giftet seg eller senere erverver som arv eller gave fra andre enn ektefellen. Ikke alle er klar over at hvis ekteskapet ikke oppløses ved brudd, men ved død, overtar førstavdøde ektefelles arvinger denne retten til å kreve skjevdeling på dødsboets vegne.
Skjevdelingsregelen er svært viktig i praksis, men den er vanskelig å praktisere. Det blir ofte krangel og det er strenge beviskrav. Regelen kan gi urettferdige løsninger.
For en tid tilbake hadde jeg følgende problem-stilling i et skilsmisseoppgjør:
De to ektefellene hadde vært gift i godt over 30 år. De hadde voksne barn og ingen særkullsbarn. De hadde ikke skrevet ektepakt og hadde altså felleseie.
Kvinnens foreldre døde først, og hun arvet ca. en million kroner. Arven ble brukt til å nedbetale huslånet slik at de ble gjeldfrie.
Noen år senere arvet mannen sine foreldre. Han arvet litt over en million. Denne gangen brukte de pengene til å kjøpe ny bil, en del nye møbler og barna fikk 100.000 kroner hver i forskudd på arv.
Etter noen år bestemte de seg for å gå fra hverandre. Kvinnen krevde skjevdeling for sin million. Hun kunne bevise at arven etter hennes foreldre hadde gått rett inn i boliglånet. Formuen/ egenkapitalen var økt, og arven var i behold. Vilkårene for skjevdeling var oppfylt.
Mannen minnet om at også hans foreldrearv hadde gått inn i «fellesen». Han mente at de to arvene nullet hverandre ut, og at de derfor skulle dele alle verdier likt.
Men kvinnen nektet og gjorde dette til et rent juridisk spørsmål. Bortsett fra restverdien av en bruktbil og noen brukte møbler var mannens arv borte. Du får ikke skjevdeling for verdier som er brukt opp!
Mannen oppfattet dette som svært urimelig. Stemningen ble giftig og forhandlingsklimaet vanskelig. Kvinnen hadde et godt juridisk poeng. Mannen på sin side kunne påberope seg unntaksreglene i skjevdelingsregelen, som sier at retten til skjevdeling kan falle bort hvis skjevdeling vil gi et urimelig resultat. Men å kjøre en rettssak på dette ville vært en lang og tung vei å gå.
Denne saken fant sin løsning ved at barna engasjerte seg. De oppfattet mors standpunkt som grovt urimelig, og «presset» mor til å endre holdning og akseptere full likedeling av alle verdiene. Hvis ikke det hadde skjedd, tror jeg det hadde blitt rettssak. Det betyr kostnader, arbeid, bekymringer og usikkert utfall. Og dårlig stemning i fremtiden. De eneste som ville tjent på en rettssak hadde vært ektefellenes advokater.
