Egenandeler: Kostbare legetimer

Må du ofte til undersøkelser og behandling på grunn av et kronisk eller langt sykdomsforløp, vil du slippe å betale egenandel når du har nådd et visst beløp. Da får du et frikort som gir deg gratis legebehandling resten av året. Har du betalt for mye, har du krav på å få det tilbakebetalt.

Tidligere har grensen for når du skal betale egenandel vært delt i to ulike ordninger.

Egendelstak 1 omfattet godkjente egen-andeler ved behandling hos lege, psykolog og på poliklinikk, for radiologisk undersøkelse og behandling, laboratorieprøver, medisiner og utstyr på blå resept og pasientreiser. I 2020 var dette egenandelstaket 2.460 kroner.
Hadde du vært til behandling hos fysioterapeut, tannlege (for tannsykdommer), hatt opphold ved opptreningsinstitusjon eller annen privat rehabiliteringsinstitusjon, ble dette regnet med i egenandelstak 2, som var 2.176 kroner i 2020.
Hadde du fått frikort i den ene ordningen, kunne det ikke brukes i den andre ordningen.

Fra 2021 er egenandelstak 1 og 2 slått sammen. Det nye felles egenandelstaket er 2.460 kroner før du får frikort. Da forslaget ble lagt frem, uttalte helse- og omsorgsminister Bent Høie at frikortordningen vil bli enklere for brukerne og skjerme de som har høyest utgifter til helse. Beregninger viser at de 188.000 pasientene i Norge som hittil har betalt de høyeste egenandelene, vil spare på at ordningene nå er slått sammen og raskere få gratis helsetjenester.

Avdelingsdirektør Steinar Mathisen i Helsedirektoratet.

Faste satser hos fastlegen
Egenandelene er faste satser. Avdelings-direktør Steinar Mathisen i Helsedirektoratet opplyser at det er tariffestet hva egenandelen skal være for ulike undersøkelsesformer og prøver som tas på legekontoret. Du kan altså være trygg på at det beregnes riktig egenandel.

– Egenandelen kommer opp automatisk i legens journalsystem, forklarer Mathisen.
En vanlig konsultasjon hos fastlege eller legevakt koster i utgangspunktet ikke mer enn 160 kroner, forutsatt at du oppsøker lege på dagtid. Legebesøk på kvelden må du betale tillegg for. Det samme gjelder om timen varer mer enn 20 minutter. Og er legen din spesialist i allmennmedisin kan han ta et tillegg for det også. Laboratorieprøver koster ekstra, det samme gjelder vaksiner. Men legekontoret har ikke lov til å beregne fakturagebyr eller gebyr for betaling i automat.

Egenandel på poliklinikk
Dersom du blir behandlet på en poliklinisk avdeling på sykehuset, altså uten at du blir innlagt, må du som regel betale en egenandel.
– Viser du frikort, skal du ikke betale egenandel på sykehuset eller motta faktura i posten, selv om dette blir refundert senere, understreker Mathisen.

Undersøkelse, behandling eller kontroll hos spesialist på sykehusets poliklinikk, koster 375 kroner. Taksten er den samme for telefon- og videokonsultasjoner. Røntgen, ultralyd eller nukleærmedisinsk undersøkelse (PET-skanning) kommer i tillegg. I enkelte tilfeller må du betale for bandasje- og forbruksmateriell eller andre tjenester i tillegg til egenandelen. Dette kalles pasientbetaling eller gebyr og teller ikke med som egenandel.
Blir du innlagt på sykehuset betaler du derimot ingenting. Men trenger du bandasjer eller medisiner som ikke er på blå resept etter at du er utskrevet, er det en utgift du selv må dekke.

Private spesialister
Trenger du utredning eller behandling hos en spesialist, må du ha henvisning fra for å få dekket utgiftene. Ventelistene er ofte lange, spesielt til psykolog. Det gjør at noen velger å gå til privatpraktiserende psykologspesialist. Men da må du betale full timepris.
– Dessverre kan du ikke bestille time direkte og få dekket denne dersom psykologen jobber helprivat og ikke har avtale med et regionalt helseforetak. Men du kan be om henvising til en privat psykolog som har en slik avtale. Da betaler du bare vanlig egenandel.

Men det er ofte lang ventetid hos disse psykologene også, understreker Mathisen.
Regelverket er det samme for andre spesialister. For å finne ut hvilke spesialister som har driftsavtale, kan du søke på nettsiden til det regionale helseforetaket du hører til – Helse Sør-Øst, Helse Vest, Helse Midt-Norge eller Helse Nord. Oversikten er inndelt etter fylke og spesialitet.

Driftsavtale med kommunen
Også fysioterapeuter må ha avtale om driftstilskudd for at du skal slippe å betale mer enn egenandelen. For å finne ut om fysioterapeuten har en slik avtale, kan du spørre fysioterapeuten eller kontakte kommunen. Går du til en fysioterapeut uten driftstilskudd, må du betale alle utgiftene selv.

Egenandelen avhenger avbehandlingsformen. Du må betale mer for tilleggsbehandling og bruk av utstyr. Fysioterapeuten plikter å ha oppslag som viser gjeldende egenandeler og priser. For en undersøkelse på 30 minutter skal du betale 185 kroner. Varer behandlingen lenger enn en halvtime, må du betale et tillegg.

Hvis fysioterapeuten har tilleggskompetanse i for eksempel manuellterapi eller psykomotorisk fysioterapi, må du også betale en høyere egenandel for behandlingen.

Bestemmer prisen selv
Kiropraktorer kan henvise deg videre til legespesialist, røntgen og fysioterapeut. De kan også gi sykemelding i en periode på inntil tolv uker. Du trenger ikke henvisning fra lege for å få behandling hos kiropraktor. Men selv om fastlegen din mener du vil ha nytte av slik behandling og kiropraktorer er offentlig autorisert helsepersonell gjelder ikke ordningen med egenandeler her.
– Det er en egen refusjonsordning for undersøkelse og behandling hos kiropraktor, selv om noen nok vil si den er noe begrenset, bekrefter avdelingsdirektør Steinar Mathisen i Helsedirektoratet. – Helfo gir støtte til behandling av muskel- eller skjelettplager etter fastsatte takster, som skal trekkes fra på regningen du må betale.
Kiropraktoren kan bestemme timeprisen selv, og tilskuddet utgjør bare en liten del av det behandlingen vil koste deg. Utgiftene til behandling hos kiropraktor teller heller ikke med som egenandel.

HØYERE SATS. I 2021 er to egenandels-ordninger slått sammen til én. Det blir billigere for noen, men dyrere for de fleste.

Autorisert helsepersonell
Behandleren du går til, må være autorisert helsepersonell for at du skal slippe å betale full pris for helsetjenesten. Dette sikrer blant annet at du som pasient får behandling som er faglig forsvarlig. Alternative behandlere vil derfor ikke komme inn under noen tilskuddsordning. Selv om du mener at behandlingen hjelper, må du betale alt av egen lomme. Det hjelper heller ikke at fastlegen din anbefaler alternativ behandling, for eksempel hos kinesiolog.
– Det er fordi kinesiologer ikke er autorisert helsepersonell. De omfattes av loven om alternativ behandling, opplyser Mathisen.
Likevel dekkes ikke alle behandlinger som utføres av autorisert helsepersonell. Ifølge Mathisen må du selv dekke kostnadene med å gå til fotterapeut, også selv om du har diabetes og det er anbefalt at du får sjekket føttene dine jevnlig.

Støtte til tannbehandling
I motsetning til besøk hos fastlegen, må du vanligvis dekke det meste av behandlingen hos tannlegen selv. Men det er noen viktige unntak. Det gjelder blant annet tannkjøttsykdommen periodontitt, munntørrhet, sykdommer i munn og kjeve og tap av tannsubstans. Det er tannlegen som vurderer om du faller inn under noen av de medisinske tilstandene som gir krav på støtte fra Helfo.
Camilla Hansen Steinum, president i Den norske tannlegeforening, sier til vi.no at veldig mange ikke vet at de har krav på stønad til tannbehandling fra folketrygden.
– Vi vet at opp mot ti prosent av befolkningen ikke går regelmessig til tannlegen på grunn av økonomiske bekymringer. Flere av disse kan ha rett på stønad til behandling, sier hun.

På blå resept
Legen kan forskrive legemidler og utstyr på blå resept dersom du har en kronisk sykdom eller tilstand som krever langvarig behandling. Legen kan også søke om å få godkjent medisin, næringsmidler eller forbruksmateriell som ikke er forhåndsgodkjent.

En blå resept er gyldig i maks ett år, eller til resepten er tom. Normalt får du hente medisiner for tre måneder av gangen på apoteket.
Ved uthenting på apoteket betaler du en egenandel, med mindre du har fått frikort. De som har frikort, betaler ingenting i egenandel.

I 2020 var egenandelen satt til 39 prosent av kostnaden, eller maks 520 kroner for tre måneders forbruk.
Kilder: helsenorge.no, apotek1.no