Dugnadsgjengen

De rydder og bygger, sager og hugger. Slik gleder de både turgåere og seg selv. – Vi holder kroppen i form og får et unikt kameratskap på kjøpet, sier dugnadsgjengen.

Tekst: Gro Berntzen, foto: Vidar Langeland
Første gang publisert i VI OVER 60 oktober 2013

Det er bare å gå etter lyden av motorsag for å finne dem, og høyt oppe i en bratt skråning kommer de etter hvert til syne mellom trestammene. Noen i blå kjeledresser, andre i oransje regnbukser. Felles for dem alle er at de jobber hardt. Det sages og hugges, løftes og kvistes.

Dugnadsgjengen i Bergens Skog- og Træplantningsselskap startet for 16 år siden. Da var de fem mann. Nå er de 32 nevenyttige pensjonister som møtes hver onsdag og torsdag formiddag på ­Fløyen eller Sandviksfjellet. Med øks og sag, spett og spade gjør de stiene fine og naturopplevelsen bedre for små og store turgåere på to av byens syv fjell.

Miljøet
– Dette ser vi på som helsebot, sier Børre Liland.

Han står i en kjeledress med tre stjerner sydd på brystet. Stjernene kaller han for olympiader, for en stjerne representerer fire år. Snart blir den fjerde stjernen sydd på. Det 16 år siden han tok initiativet til dugnadsgjengen. Som styremedlem i Bergens Skog- og Træplantningsselskap så han at det var mye arbeid i skogen og på fjellet som kunne gjøres av frivillige i tillegg til de fem fast ansatte.

– Jeg mente at det var arbeid for hvem som helst som tålte regn, frisk luft og mosjon. Noen i styret var skeptisk til det, men det har vært en ubetinget suksess.

Den suksessen skyldes ikke minst hans egne evner til å lede dugnadsgjengen på en god måte, mener de andre. Børre Liland er så desidert primus motor for prosjektet. Med sitt gode humør får han det beste ut av sitt «mannskap». Han og tre andre utgjør bestyrelsen. De planlegger, delegerer og iverksetter arbeidsoppgavene.

Før sommerferien inviterer Børre Liland hele gjengen til dagstur på hytten sin. Der hygger de seg med god mat og drikke, ulike konkurranser og allsang. Det blir en fin avslutning på vårsesongen.
– Vi har et unikt miljø og opplever aldri noe tull og bråk, bare godt vennskap, latter og glede. Ingen slipper inn i gjengen før de er blitt gransket litt og anbefalt av andre, sier Geo Wilson som har laget en egen dugnadssang. Den synger de ved alle festlige sammenkomster.

Erik Ingvaldsen og Tor Fossen tar en pause i arbeidet på en av kloppebroene nedenfor Skomakerdiket.

Det sosiale fellesskapet er viktig for dugnadsgjengen. De samles både sommer og høst til festlig lag. I januar setter de seg til bords på en fin restaurant, der også ektefeller eller samboere får være med.

– 69 år er øvre aldersgrense for opptak, men ikke for å jobbe. Det kan vi gjøre så lenge vi vil og har helse til det, men vi er opptatt av å få inn yng­re folk. Vi vil gjerne ha tak i dem som har gått av med AFP, og som har masse krefter til å gjøre en innsats. Skal en dugnadsgjeng bestå, trenger vi å rekruttere folk i 60-årsalderen, sier Børre Liland.

Turgleden
Dugnadsgjengen består av fagfolk på nær sagt alle områder, fra siviløkonomer, lærere og markeds­førere til ingeniører og håndverkere.

Det er idérike karer som stadig har forslag til forbedringer på turstiene. I fjor høst bestemte de seg for å bygge om en gammel tretrapp som turgåere i mange år hadde klaget over var for bratt. En i gjengen tegnet et forslag til en sikksakk-trapp i stedet, og så gikk de i gang og brukte to måneder på jobben. Nå er turgåerne storfornøyd med resultatet. Bilder ble tatt både før og etter, slik de foreviger alle jobbene de gjør.

På Fløyen er det mange grantrær som i sin tid ble plantet av skolebarn. Nå er trærne blitt store, og de nederste greinene gjør skogen ekstra mørk og tett. Derfor har dugnadsgjengen fått i oppdrag å lufte skogen ved å sage bort de nederste greinene.

– Da blir ikke skogen så lukket, men mer fristende å gå inn i og å løpe i for småbarn. Vi ønsker å gi folk lyst til å gå tur der vi har laget nye stier og ny tilgjengelighet der naturen er på sitt beste. Det estetiske er viktig. Landskapet skal se penere ut enn da vi kom, sier Børre Liland.

De har en barnlig stolthet over alt de har skapt og fått til sammen. På slutten av en sesong samles de i Skogselskapets driftsbygning, der bildene blir vist frem.

For at turgåerne skal gå tørrskodd over myrsøkk lager de klopper som føyer seg inn i terrenget. Hans Lund er gjengens spesialist i klopping.

– Underliggerne er vanligvis stammer fra furutrær som blir felt og saget til på stedet. Oppå dem legger vi 80 centimeters totoms tykke sviller skåret av buskfuru. Hverken underliggere eller sviller må være impregnert. Det skal være ren natur, men det betyr at vi må bytte ut og reparere dem i årenes løp. Det er mye arbeid, for vi har laget hele 82 klopper på Fløyen og Sandviksfjellet, sier han.

I Skogselskapets driftsbygg har dugnads­gjengen stått for planlegging og installasjon av alt teknisk, audiovisuelt utstyr til møterommet. Gjengen er også tidvis engasjert i vedlikehold av skog­selskapets øvrige bygg.

Disiplinen
Onsdag og torsdag formiddag er andre ting bannlyst. Skal du være med i dugnadsgjengen, nytter det ikke å komme dinglende i ny og ne. Nei, disiplinen er stor, og det er ikke hvem som helst som får være med.

– Det er bare karer som er villig til å stå på, som har godt humør og som er innstilt på å komme to ganger i uken, sier Børre Liland.

De fører alltid logg, så de vet nøyaktig hvor mange timer de har brukt, hva slags vær det har vært, hva de har gjort, og så tar de bilder av alt. Om høsten har dugnadsgjengen bildekavalkade. Stolt kan de vise til hverandre hva de har utført av arbeid. Det er ikke lite. Tre-fire timers arbeid to ganger i uken året igjennom blir det resultater av. Vinteren er like bra som sommeren. Er det kaldt, tenner de bål og koser seg mellom arbeidsøktene.

– Jeg blir dårlig hvis jeg må skulke. Da er uken ødelagt, sier Hans-Jacob Engeberg, kalt «Hanka» i gjengen.

Han er en av dem som har vært med siden starten for 16 år siden. Sammen med de andre reflekterer han litt over hva dugnaden to ganger i uken og i all slags vær har betydd for kropp og sinn.

Helsegevinsten
Den som skal være med i dugnadsgjengen bør være i alminnelig god turform, men ingen superform, for det er oppgaver som passer for alle. Den som ikke kan sage på grunn av en vond skulder, kan kanskje plukke søppel i stedet. De fyller mange sekker med søppel i løpet av et år.

Uansett er arbeidsoppgavene fysisk allsidig. Det blir mye bøy og tøy og variert motorisk trening. De spreke karene i dugnadsgjengen er ikke i tvil om at helsegevinsten er så stor at den ikke kan måles.

– Vi kommer oss ut og holder koken, selv om vi er pensjonister. Vi er idealister og yter vårt bidrag til fellesskapet fordi vi har glede av det. At vi har spart helsevesenet for en del kroner, er vi ikke i tvil om. Tenk hva som hadde skjedd med helsen vår om vi bare hadde ligget på sofaen i stedet. Det positive totalregnskapet er stort, sier Erik Ingvaldsen.

– Sofaen er forresten god å ha når vi kommer hjem etter dugnadsøktene, for da er vi skikkelig slitne. Jeg vil si at vi er positivt trøtte, for vi kjenner at kroppen er brukt og at den fungerer. Det er veldig tilfredsstillende, sier Tor Fossen.

Utfordringen er å passe på at det ikke skjer ­skader. De utfører til dels farefullt arbeid, som felling og hugging av trær, men heldigvis har de ikke opplevd uhell av betydning. Det skyldes at de setter sikkerheten høyt og har laget en HMS-plan. Førstehjelpsskrin og hjertestarter er alltid med. Alle har vært på livredningskurs og lært seg å bruke hjertestarteren. Dermed kan de redde både hverandre og tilfeldige turgåere om nødvendig.

Den mentale helsegevinsten er også stor. Å ha 32 gode venner som bryr seg når du blir syk, som ønsker deg velkommen når du friskner til igjen og tilrettelegger for arbeid som passer til din fysiske form, betyr uendelig mye. Det gjør at de blir fortere friske.

– Å være en del av dugnadsgjengen er rett og slett gøy og meningsfullt, sier Geo Wilson og smiler bredt.

– Vi gjør det for oss selv, men også for å gi noe tilbake til byen vi er så glad i, sier Børre Liland.