Du blir tidligere gammel i privat sektor enn i det offentlige. Er ikke det rart?
Det er noe riv ruskende galt med måten vi har innrettet det norske arbeidslivet på i dag. Haugevis av godt voksne arbeidstakere kastes ut av yrkeslivet mot sin vilje. De burde jo vært en gavepakke til alle arbeidsgivere.
Mange sektorer skriker etter mer arbeidskraft og det skrives spalte opp og spalte ned om mangelen på «varme hender» innen eldreomsorgen. Samtidig er det haugevis av godt voksne arbeidstakere som regelrett kastes ut av yrkeslivet mot sin vilje. Og som har store problemer med å få innpass igjen i arbeidslivet om de mister jobben eller vil ha ny jobb.
I Norsk seniorpolitisk barometers lederundersøkelse kommer det nå frem at ledere i privat og offentlig sektor vurderer alder svært ulikt. Det er opptil fem års forskjell på når ledere og rekruttere opplever jobbsøkere og ansatte som «eldre»! Er det ikke rart?
For ledere i privat sektor nøler med å kalle inn en kvalifisert søker til et intervju om personen er passert 58 år, mens en leder i offentlig sektor derimot finner en søker på inntil 63,7 år interessant. Analyser viser at når ledere blir skeptiske til å ansette på grunn av høy alder, skyldes det negative holdninger til eldre arbeidstakere – noe som er oppsiktsvekkende i seg selv. Tidligere undersøkelser viser nemlig at ledere som har seniorer som ansatte, i stor grad er fornøyd med den jobben de gjør.
Ledere i privat sektor anser at man begynner å bli eldre i arbeidslivet ved 55,6 år, mens ledere i det offentlige svarer 57,6 år. Nesten 30 prosent av ledere i privat sektor har opplevd at eldre arbeidstakere forbigås ved internrekruttering og forfremmelser, ca. halvparten melder om det samme i offentlig sektor.
Er det bevisst aldersdiskriminering eller frykt hos lederne som er årsaken? Og hvis det er frykt, hva er de i så fall redde for? Grått hår? Rynker? Livserfaring? Skjulte skavanker? Utelukker de eldre arbeidstakere fordi de frykter at de vil arbeide saktere, tenke saktere, gå saktere i korridorene? At de ikke klarer å omstille seg og fornye seg? Henge med i svingene med ny teknologi og økende digitalisering? Eller er det mangel på fremtidsplaner, ambisjoner, utviklingsmuligheter og motivasjonen til de eldre som er problemet?
Det er vanskelig å slå fast når og om lederebevisst driver med aldersdiskriminering. Nesten umulig å bevise at det er negative holdninger til eldre som er utslagsgivende, selv om vi er overbevist om at slike holdninger eksisterer og forklarer mye av fenomenet.
Kanskje mange ledere tenker på «bedriftens beste» og gruer seg for å investere tid og kompetanseutvikling på arbeidskraft som ikke skal bli værende i tiår fremover. I frykt for å miste konkurransekraft og kompetanse, og bli akterutseilt?
Men alvorlig talt; Den beste måten å sikre lønnsomhet, omsetning og bunnlinjen i en virksomhet er nettopp å sikre mangfold i organisasjonen. Og da er det uklokt å velge bort lojale og høyt kvalifiserte arbeidstakere som har bred jobberfaring, er ferdig med småbarn- og etableringsfasen og bare ønsker å jobbe og lære videre. Ikke bare fordi de «må», men fordi de ønsker det. Det er jo en gavepakke for alle ledere.
