Diabetes i kropp og sinn

De siste tiårene har det skjedd mye med behandlingen av det som tidligere ble kalt «sukkersyke». Men selv om hurtigvirkende insulin, insulinpumper og nye medikamenter har gjort hverdagslivet enklere, vil likevel det å ha diabetes, både ved type 1 og type 2, innebære at du må ta hensyn til sykdommen hver dag, hele døgnet.

Jon Haug er dr.philos. og spesialist i klinisk psykologi. Han har arbeidet med diabetes siden 1979. I 2010 tok han doktorgraden på de spesielle psykologiske prosessene som er knyttet til diabetes type 1. I 2017 ga han ut boka «Diabetespsykologi» hvor også diabetes type 2 er tatt med.

– I dine foredrag snakker du om diabetisk slitenhet. Hva ligger i det begrepet?
– Det er en spesifikk slitasje å leve med en kronisk sykdom gjennom hele livet, både kroppslig og mentalt. En form for utmattelse kan oppstå.

Tilstanden, som ofte kalles fatigue, er knyttet til å aldri slippe unna behandlingsoppgaven som er nødvendig for å holde seg frisk. De fleste klarer å innarbeide gode hverdags-rutiner i forhold til sykdommen, men innimellom blir de lei og ønsker at de kunne ta seg fri fra diabetesen.

Komplisert prosess
Ved diabetes type 1 slutter kroppen helt å produsere hormonet insulin. Insulin er av avgjørende betydning for kroppens energiomsetning. Det er insulinet som sørger for at næringen vi trenger kommer inn i cellene. Ved diabetes type 2 lages det fremdeles insulin i kroppen, men enten så produseres det for lite insulin, eller så er virkningen mangelfull, og dette påvirker også næringsopptaket.

– Tidligere måtte de som fikk diabetes type 1 underkaste seg et strengt behandlingsregime. Det var legen som bestemte når de skulle sette insulin og hvor mye, og det var strenge regler for hva de kunne spise og hvor aktive de kunne være. Det er lett å forstå at dette ikke var helt enkelt å forholde seg til, spesielt for de som fikk sykdommen i ung alder. Konsekvensen ble at mange ikke klarte å leve etter disse strenge reglene, og vi fikk det vi kaller «behandlingsbrudd». Dette endret seg på 1980-tallet da vi fikk hurtigvirkende insulin som gjorde det enklere å endre dosene etter behov, kombinert med at du fikk mulighet til å måle blodsukkeret ditt selv når du selv måtte ønske det, forklarer Jon Haug.

Den som har diabetes kan i dag altså ha styring over sykdommen og tilpasse behandlingen til sitt eget liv på en god måte. Dette gjelder både ved diabetes type 1 og 2.

– Spesielt ved diabetes type 1 er behandlingen så krevende at noen opplever dette som et så stort ansvar at den dårlige samvittigheten ligger på lur når behandlingsresultatene ikke er gode nok. Hvor god oppfølging du får fra helsevesenet, kan dessuten variere ut fra hvor i landet du bor. En annen utfordring for dem som har levd lenge før de får diabetesdiagnosen, er at de gjerne har innarbeidet en måte å leve på som det kan være vanskelig å endre.

Fakta diabetes
- Diabetes type 1, også kalt insulinavhengig diabetes, oppstår i alle aldersgrupper, men oftest hos barn og unge. Diabetes type 1 er til en viss grad arvelig, men ukjente miljøfaktorer betyr minst like mye for om du får sykdommen eller ikke. 
- Diabetes type 2 er den vanligste formen for diabetes. De siste årene har vi sett en eksplosiv utvikling i antall tilfeller, både på verdensbasis og her i landet. Overvekt og fysisk inaktivitet spiller en rolle, men arv er en vesentlig faktor. 
Kilde: diabetes.no

Reguleringssystemet fungerer ikke
De fleste er vant til å følge legens råd når vi er syke. Det er derfor ekstra utfordrende å skulle bli «sin egen lege».

– Dette er som oftest den innarbeidete måten vi tenker på når det gjelder all sykdom. Men å ha en kronisk helseutfordring du må ta hensyn til i dagliglivet påvirker levesettet ditt på flere måter. Målet er å binde sammen behandlingen som holder deg frisk med det livet du ønsker å leve på en god måte, sier Haug.

Den største utfordringen med å ha diabetes 1 er ikke først og fremst å tilføre kroppen insulin, men å treffe riktig med insulindosen du setter. Dette trenger du erfaring for å bli fortrolig med.

– Og så er det de følelsesmessige forholdene, hvordan du har det med deg selv. Du må med andre ord også bli kjent med hvordan sinnsstemninger kan påvirke blodsukkeret. Hvis du befinner deg i en vanskelig livssituasjon kan det virke inn på det hormonelle reguleringssystemet som i sin tur påvirker insulinbehovet, insulinvirkningen og blodsukkeret. Du må angripe oppgaven fra to kanter: Du må sørge for at kroppen får tilført tilstrekkelig insulin, og at insulinet du har i kroppen virker godt nok. Og samtidig må du sørge for å ha det bra i livet ditt. Dette er avgjørende for hvordan du vil være i stand til å håndtere sykdommen. Dette er spesielt tydelig når det gjelder diabetes fordi det er knyttet til selve grunnprosessene i kroppen.

Derfor mener Haug det er en forutsetning å ha kunnskap, både om sykdommen og egne reaksjoner.

MÅLINGER. Blodsukkeret må måles flere ganger for dagen.

Leve et godt liv
– Hvor streng må man være med seg selv?
– Jeg velger å bytte ut ordet streng med ordet snill. Når du er snill mot deg selv tar du vare både på helsa og det livet du setter pris på. Da er du «sjefen» i ditt eget liv på en riktig måte. Da reiser du på ferie til Syden og går i kakebesøk hvis du har lyst til det. Samtidig påser du at blodsukkeret holder seg rimelig stabilt og innenfor en akseptabel variasjon i verdier. Det viktigste er å vite hvordan du kan leve best med sykdommen på din egen måte. Dette er det vi jobber med innenfor diabetesomsorgen, sier Haug.

Han legger til:
– Trenger du råd og hjelp, kan du ringe Diabetesforbundet sin rådgivningstelefon, diabeteslinjen. Delta på arrangementer, møt andre i samme situasjon, skaff deg informasjon.

– Hvilke hensyn må en eldre person ta til sin diabetes?
– Eldre har et annet ernæringsbehov og er gjerne mindre fysisk aktive. Det vil ha betydning for insulinbehovet og insulinvirkningen. Helt på slutten av livet kan mange dessuten bli så hjelpetrengende at de ikke helt og fullt lenger er i stand til å ta vare på seg selv, og må overlate ansvaret for behandlingen av sin diabetes til andre. For en som har klart å håndtere sykdommen sin gjennom et langt liv, kan det føles som en frihetsberøvelse å overlate dette ansvaret til andre, påpeker Haug.

– Hvilke komplikasjoner kan oppstå?
– Oppfølgingen du får hos fastlegen baserer seg ofte på målinger av Hba1c, langtidsblodsukkeret. Ligger dette nivået for høyt dukker gjerne formaninger om faren for senskader opp. Hvis dette ikke formidles på en riktig måte, kan det skape unødvendig engstelse, og engstelse for framtiden er i seg selv en dårlig stimulans for god egenomsorg. I stedet bør vi snakke om hvordan man på best mulig måte kan ta vare på både den medisinske og det mentale siden, og det betyr å håndtere mye mer enn blodsukkeret. Når jeg snakker med mennesker som har levd et langt liv med sin diabetes, vet jeg at de har gjort en kjempestor innsats. De har tatt vare på seg selv og livet sitt med en krevende sykdom i bagasjen, og det viser at de har en styrke og en evne til å håndtere en helseutfordring vi som ikke har diabetes slipper unna. Denne ressursen kan de også bruke hvis senskader av sykdommen uheldigvis skulle dukke opp. Det er godt å vite at disse kreftene er i behold!