Dette må du betale for en sykehjemsplass

Det viser en kartlegging Vi.no har gjort av betaling for sykehjemsplass eller andre omsorgsboliger. I denne artikkelen forklarer vi hvordan betalingen beregnes og hvilke deler av din økonomi de egentlig kan ta med i beregningen – og i hvor stor grad kommunene selv kan bestemme hva de vil ta i egenandeler fra innbyggerne sine.

Til forskjell for korttidsopphold, som det er en fastsatt døgnpris for, beregnes egenbetalingen for langtidsopphold ut fra pasientens ulike inntekter.

Og det er her pensjonssparingen din kommer inn: For det er ikke kun alderspensjonen fra Nav som beregnes som inntekter. Det kan også være deler av din private pensjonssparing – som vi forklarer lenger ned i teksten.

Det er cirka 39 300 institusjonsplasser på norske sykehjem- og aldershjem (SSB). De aller fleste av disse plassene er for langtidsopphold.

Omsorg og opphold ved omsorgsbolig er en kommunal tjeneste, og både antallet plasser, hva slags tilbud – og hva det koster – er noe som kan variere fra kommune til kommune. Undersøkelser viser også at det er bedre dekning, med flere sykehjemsplasser per innbygger, i små kommuner enn i større.

Når det gjelder betaling for opphold i sykehjem, skilles det mellom opphold på korttidsplass og langtidsplass.

For korttidsopphold i institusjon kan kommunen kreve en egenandel. Det er Helse- og omsorgsdepartementet som bestemmer størrelsen på denne egenandelen – og fra 1. januar 2023 er egenandelen på maks 185 kroner per døgn, uansett hvilken kommune det er snakk om.

Dette er altså det maksimale kommunen kan ta.

For langtidsopphold, som er opphold på ubestemt tid eller tidsavgrenset utover 60 døgn per kalenderår, beregnes imidlertid egenandelen ut fra den enkelte beboerens inntekter.

Og «inntekter» er mer enn en eventuell alderspensjon fra Nav. Hva som regnes som inntekter – og som kommunen faktisk kan inkludere ved beregning av egenbetalingen – kan du lese lenger nede i teksten.

Utregningen av egenbetaling for langtidsplass på sykehjem eller institusjon inkluderer en rekke ulike prosentsatser og fradragsposter som er beskrevet i Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester.

Men selv om det i forskriften er bestemt hva kommunene kan kreve av betaling, er det opp til kommunene hva de faktisk gjør.

– Ifølge forskriften kan kommunen ta egenandel for langtidsopphold i institusjon. Det innebærer at kommunene selv avgjør nivået for egenandel. Forskriften angir det maksimale kommunen kan kreve, sier talspersoner i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) til Vi.no.

De understreker også at det er grenser for hva kommunene kan ta betalt:

– Egenandelen kan ikke overstige selvkost for kommunen.

Det er også begrensninger for egenbetalingen sett opp mot at beboeren skal ha penger til eget bruk og til eventuelle forsørgeransvar – som vi forklarer nedenfor.

Nedenfor kan du se eksempel på hvordan en kommune kan beregne egenbetalingen.

Ifølge loven, kan altså kommunen ta opptil 75 eller 85 prosent av beboerens inntekter som egenbetaling for langtidsplass på sykehjem.

– Men hva er egentlig «inntekter»?

– Ifølge forskriften regnes årets inntekter på grunnlag av pensjon, andre løpende ytelser, arbeidsinntekt, næringsinntekt, leieinntekter, renter og annen avkastning av formue, etter fradrag av skatt og gjeldsrenter, svarer HOD, og legger til at formue ikke regnes med, som for eksempel bankinnskudd.

Men selv om selve bank- eller spareinnskuddene dine er unntatt inntektsbegrepet, skal det betales egenandel av renteinntekter av bankinnskudd og aksjeutbytte.

– Inntektsposter som er en form for pensjon, trygdeytelse, arbeidsinntekt, næringsinntekt, leieinntekt, renter eller annen avkastning av formue tas med i beregningsgrunnlaget når egenbetalingen for institusjonsoppholdet beregnes, sier Elin Wathne, direktør i etat for vurdering og rehabilitering i Bergen Kommune.

Dette regnes som inntekt – og som grunnlag for egenbetaling:

– Pensjoner omfatter både pensjoner fra folketrygden, pensjoner innbetalt gjennom arbeidsgiver og beboers egne pensjonsspareprodukter, forklarer Wathne, og utdyper:

Pensjon og trygdeytelser kan være alderspensjon og uføretrygd fra Nav, arbeidsavklaringspenger, andre offentlige pensjoner (fra SPK, KLP eller annen pensjonsleverandør), sjømannspensjon, krigspensjon, private pensjoner fra tidligere arbeidsgivere og pensjonsfond.

– Privat pensjon, for eksempel Individuell pensjonsavtale (IPS), tas med i beregningsgrunnlaget. Det samme gjelder utenlandske pensjoner. Andre løpende trygdeytelser kan være yrkesskadetrygd, ektefelletillegg, barnetillegg, etterlattepensjon og overgangsstønad, sier Watne.

Hun forklarer videre om hva av din private sparing eller pensjonssparing som regnes som inntekt – og som du kan måtte betale opptil 85 prosent av:

Beløpet blir fastsatt av kommunen på grunnlag av beboers inntekter og etter reglene i forskriften. Det understrekes at egenandelen ikke må ikke overstige de reelle kostnadene for oppholdet.

Slik beregnes egenbetalingen:

Kommunen kan sende beboer faktura på det beløpet som kommunen har fastsatt, eventuelt kan kommunen trekke direkte fra Nav.

Eventuelle spørsmål om bestemmelse av beløpet for egenbetaling, må rettes til kommunen. Og dersom beboerens økonomiske situasjon endrer seg vesentlig, eller tidligere vedtak viser seg å bygge på uriktige opplysninger, skal saken tas opp til ny vurdering – som kan resultere i et eventuelt etteroppgjør.

Du kan også klage på beregningen: Først må klagen sendes kommunen, og om dere ikke blir enige skal klage videresendes Statsforvalteren. Les mer om klagebehandling på helse- og omsorgstjenester og hvordan du kan gå fram for å klage her, hos Helsetilsynet.

Nedenfor kan du se et hvordan beregning av egenbetaling for sykehjemsplass kan se ut. Dette er basert på et eksempel fra Oslo kommune.

Som du kan se av utregningene nedenfor, beregnes den årlige egenandelen for langtidsplass på sykehjem til 151 803 kroner. Det tilsvarer 12 650 kroner per måned.

Merk deg at beregningsgrunnlaget tar høyde for inntekter begrenset til en alderspensjon på 300 000 kroner.