REISEGØY: Innholdsrike turer som tar utgangspunkt i hobbyen og interessen til godt voksne. KLIKK HER!

smiling,senior,woman,wearing,optometrist,trial,frame,at,ophthalmology,clinic.

Dette er de vanligste øyesykdommene hos eldre

Jevnlig besøk hos optikeren kan være en god investering – i helsen. Kanskje trenger du ikke nye briller, men en synsundersøkelse kan avdekke tilstander som trenger behandling.

Tekst: Ingjerd Strøm Skreien Foto: NTB

Optikere er autorisert helsepersonell og har siden 2009 hatt rett til å henvise til øyespesialist. Det er oftere lavere terskel og ikke minst kortere ventetid å komme til rutinekontroll hos en optiker i stedet for å gå til undersøkelse hos en øyelege.

Ettersom optikerne foretar mange synsundersøkelser hver eneste dag, vil de oppdage svekkelser eller sykdomstilstander, ofte før vedkommende har merket noe selv. Ved hjelp av forskjellige undersøkelsesteknikker og nyere teknologi vil de kunne gi en god dokumentasjon i henvisning videre til vurdering av øyelege.

Ved de vanligste øyesykdommene er det en fordel å komme til behandling i rett tid. Ikke for tidlig, for å unngå unødvendig belastning på spesialistene, og ikke for sent, for helst å beholde synet livet ut. 

Etter førti års alder anbefales det normalt å gå til optiker hvert andre år. Dersom det er arvelige øyesykdommer i nærmeste familie, eller systemiske sykdommer som påvirker synet kan det være fornuftig å komme oftere.  

Aldersforandringer i øyet skjer gjerne gradvis. Tar du ikke tak i det i tide, kan du risikere at synet blir så svekket at du får problemer i det daglige. Mange eldre tar synet for gitt, det skal bare fungere. Derfor er det en billig investering å ta en synsundersøkelse jevnlig, selv om du kan fungere fint med enkle lesebriller.

Her er de vanligste øyesykdommene hos eldre:

Grønn stær – glaukom

Starter ofte på det ene øyet og kan litt senere fortsette på det andre. Glaukom kan gi varig skade på synsnerven og kan lede til betydelig svekkelse av synet og blindhet. Dette skjer sjelden.

Arvelig disposisjon, høy alder og etnisk opprinnelse kan øke risikoen. Redusert blodsirkulasjon, diabetes og nærsynthet er andre risikofaktorer. 

En del utvikler glaukom selv om øyetrykket ligger i «normalområdet». En trykkmåling alene er derfor ikke nok, i tillegg anbefales en øyeundersøkelse, spesielt dersom det er glaukom i familien. Undersøkelse bør uansett foretas årlig fra fylte 60 år.

Glaukom behandles med øyedråper, laserbehandling, operasjon eller en kombinasjon av disse. Målet er å senke trykket i øyet. Skader som allerede er oppstått, lar seg ikke reparere.

Grå stær – katarakt

Dette er en svært vanlig øyesykdom, alle over 70 år har grå stær i større eller mindre grad. Katarakt kan også oppstå på grunn av visse sykdommer, som diabetes, eller som bivirkning av medisinbruk. Nærsynte ser ut til å utvikle grå stær tidligere enn andre. Tendensen til å utvikle sykdommen kan være arvelig. Å være utsatt for sterkt sollys kan fremskynde prosessen. 

Katarakt fører til at øyelinsen, som normalt er helt klar, blir ugjennomsiktig eller grå og fører til tåkete syn. 

Når sykdommen har utviklet seg slik at synet er blitt så svekket at det hemmer personen i dagliglivet, anbefales operasjon. Inngrepet er enkelt og utføres med lokalbedøvelse. Hvert år foretas 50.000 grå stær operasjoner i Norge, som nesten uten unntak gir bedre syn.

Aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD)

En øyesykdom der den gule flekken (macula) sentralt i netthinnen er svekket. Dette går ut over skarpsynet. AMD er den vanligste årsaken til sterk synshemming hos personer over 50 år. AMD oppdages ved fargeforandringer i macula og ujevn pigmentering i netthinnen.

AMD forekommer i to former: Våt og tørr AMD. Den tørre en vanligst. Øyne med tørr AMD kan etter hvert gå over til våt AMD som kan utvikle seg i løpet av uker eller måneder. 

Mer enn hver tiende person over 70 år i Norge har mistet lesesynet som en følge av AMD.

Redusert transport av næringsstoffer til netthinnen og lokal irritasjon antas å være årsaker til AMD. Røyking og høyt eller lavt blodtrykk øker risikoen. Andre risikofaktorer er overvekt, langsynthet, sollys, høy CRP og høyt kolesterol. Flest kvinner er rammet.

Kilde: Norges Blindeforbund