– Det er enkelt å gjøre det enkelt med lavkarbo
– Mange tror at lavkarbo er så veldig vanskelig, og at du må ha 14 oppskriftsbøker tilgjengelig. Men det er jo bare å gjøre det enkelt, og for en periode kutte ut sukker, brød, poteter, ris og pasta, sier legeparet Sofie og Erik Hexeberg.
Sofie og Erik Hexeberg har gjort det til en spesialitet å hjelpe dem som ikke får den hjelpen de trenger i det offentlige. Felles for mange av disse pasientene er at de mangler en diagnose. Tidligere i år kom de ut med boken «Ut av hjernetåken», og med den ønsker de å bringe fram et nytt syn på mulige årsaker til redusert konsentrasjon og hukommelse, energitap og kroniske betennelser.
– Mange av pasientene våre kommer til oss og forteller at de spiser vanlig norsk kost med både brød, melkeprodukter, poteter og pasta og ris – og litt kaker innimellom. Og dette er jo mat som ikke nødvendigvis er usunn, men det blir likevel galt dersom man ikke tåler melkeprotein eller gluten, eller den mengden med sukker som tross alt er i stivelse. Mange av de samme lever gjerne aktive liv med mye mosjon, men opplever at det er urettferdig at akkurat de skal bli syke, sier Sofie Hexeberg.
Hun får støtte fra Erik, som forteller at det ofte er de såkalte peptidene, altså proteiner som ennå ikke er ferdig nedbrutt, som er årsaken til hjernetåke og ulike former for betennelser i kroppen. Symptomene er ofte trøtthet, hukommelsessvikt og redusert oppmerksomhet. Noen plages også av magetrøbbel, eksem, psoriasis og ulike vondter i kroppen.
– Mange av de som oppsøker oss er sykemeldte eller uføre, og har ofte vært til flere ulike spesialister uten å få hjelp. Når de får lagt om kosten, kommer de ofte tilbake i jobb, for de ønsker jo å arbeide. Vi snakker gjerne om 40-åringer som har mange yrkes- aktive år igjen, men som altså ikke får hjelp i det offentlige, sier Sofie Hexeberg.
Gluten og melkeproteiner
Et protein er en kjede av aminosyrer, og i tarmen blir disse delt opp i aminosyrer. Den normale måten å ta opp gluten eller et melkeprotein i kroppen på, er at de blir delt opp i sine enkle aminosyrer når de kommer ned i tarmen. Men tarmslimhinnen kan lett bli irritert av blant annet for mye gluten og melkeproteiner, forklarer Erik Hexeberg:
– Da utvides mellomrommet mellom cellene, som igjen fører til at aminosyrene tar snarveien rett inn i blodbanen før de er blitt skikkelig nedbrutt. Disse peptidene oppfattes som fremmede i kroppen på samme måte som virus, og man begynner å produsere antistoffer mot disse. Dermed kan det oppstå betennelse ulike steder i krop- pen. Og da oppfattes aminosyrene som et fremmed virus i oss, og man begynner å produsere antistoffer som for eksempel kan slå seg ned i bukspyttkjertelen og forstyrre insulinproduksjonen.
Kronisk situasjon
Erik forteller at kroppen er konstruert for å kunne ta knekken på både virus og ikke-nedbrutte proteiner
i blodet, men problemet oppstår når kroppen må jobbe konstant med å ta knekken på disse. Da får man en kronisk situasjon, og det kan oppstå både sykdom og hjernetåke.
– De ikke-nedbrutte proteinene, eller peptidene, hekter seg fast på morfinmottakere i hjernen og kan gi den samme sløvende effekten, sier Erik. Men med en enkel urinprøve kan man finne ut om ulike peptider har nådd blodbanen. Sofie legger til:
– Det er forandringer over mange år som kan føre til en sykdom. Det er for eksempel mange som får cøliaki når de er over 70 år – man er jo ikke født med cøliaki. Men på et tidspunkt kan det være at kroppen din ikke fikser det mer, det blir rett og slett en «overload».
Den store synderen
Siden 2010 har Sofie og Erik Hexeberg drevet klinikk i Sandvika og Tønsberg, og hovedfokuset har helt siden oppstarten vært å bruke mat som medisin, basert på et individuelt tilpasset kosthold. De anbefaler kun medikamenter når det mener det er helt nødvendig.
– Men hvem mener dere er de store synderne i det vanlige, norske kostholdet?
– Det er for mye karbohydrater, gluten og melkeproteiner, sier Erik og Sofie i kor. I tillegg påpeker de at det er mange som ikke tåler egg, men som ikke er klar over det.
– Vi fraråder ikke folk fra å spise gluten og melkeproteiner, bare de som ikke tåler det, sier Erik.
Sosiale dyr
Sofie og Erik Hexeberg legger ikke skjul på at det kan være utfordrende å spise riktig, og at vi alle til stadighet utfordres av den norske «kosen».
– Vi er jo sosiale dyr. Men der vi før inviterte hverandre inn på en kopp kaffe, inviterer vi i dag på et glass vin. Og vinglassene i dag er mye, mye større enn for femti år siden, ler Sofie.
– Hva mener dere generelt om alkoholinntak og helse?
– Så liten mengde som mulig, og så sjeldent som mulig, sier Erik kontant.
Han forteller også at stress kan være en farlig faktor for helsen, og at en stressende livsstil ofte er med på å forverre kvaliteten på kostholdet.
– Stresser du mye, så spiser du ofte dårligere. Det kan bli en ond sirkel.
– Det er mange av oss som legger om kosten og er flinke, men så drar vi på ferie og skeier ut litt, og litt til – og før du vet ordet av det er du «på kjøret» igjen. Og det er vanskelig å stå imot presset, legger Sofie til.
– I mange familier dreier det seg om kaker og boller og vafler hele tiden. Det kan bli mye press, og det er vanskelig å stå imot. Men øvelse gjør mester.
