Det ble dårlig stemning i familien da det viste seg at broren arvet mest
Søsteren tok det for gitt at hun og broren skulle arve like mye etter faren som hadde sittet i uskiftet bo. Men far og bror mente at moren i alle år hadde favorisert søsteren, og at det var rett og rimelig at broren nå fikk mest.
Scener fra et advokatkontor
I denne spalten får vi innblikk i problemstillinger vår advokat Kjell Morten Méd har støtt på i sin advokatvirksomhet.
Selv etter 25 år som familierettsadvokat, slutter jeg ikke å bli overrasket over hvor stor forskjell det ofte er på søsken, deres forhold til foreldrene og opplevelsen av egen barndom og oppvekst.
Det er mange faktorer som trekker i retning av at søsken skal være like. De har samme genetiske utgangspunkt, de er vokst opp omtrent samtidig i samme hus og miljø med de samme menneskene rundt seg. Men forskjellige blir de likevel.
For noen år siden ble jeg kontaktet av en kvinne i 60-årene som fikk seg en overraskelse da hennes far døde. Hun hadde en bror, og det var bare noen få år mellom dem. Moren døde først, og faren valgte å sitte i uskiftet bo. De to søsknene delte på å følge opp far – men broren bodde nærmest og det falt mest på ham i det daglige.
Datteren tok kontakt med meg da uskifteboet skulle deles etter at faren døde. Hun hadde tatt for gitt at hun og broren skulle dele uskifteboets verdier likt, men slik ble det ikke.
Far hadde skrevet testament og testamentert 1/6 av uskifteboets verdier til sønnen. Resten skulle de dele likt. Broren hadde åpenbart kjent til dette testamentet en god stund, men hverken broren eller faren hadde sagt noe til datteren. Hun følte seg ført bak lyset av dem begge.
Hun tok opp med sin bror hva som hadde skjedd – og hvilken rolle broren hadde hatt da testamentet ble opprettet. Han fortalte at han og faren hadde snakket om at mor hadde favorisert datteren og hjulpet henne økonomisk på mange vis i alle år. De var også enige om at datteren ikke stilte opp i særlig grad for far etter at mor døde. Derfor var det ikke mer enn rimelig at broren fikk mer arv.
Søsteren hadde en helt annen virkelighetsoppfatning. Det var far og sønn som alltid hadde stått hverandre nærmest – noe også moren hadde sett og kompensert så godt hun kunne.
Jeg kunne bare bekrefte at faren var i sin fulle rett til å opprette testament og at logikken og brøken i testamentet var i henhold til arvelovens regler. Når du sitter i uskiftet bo kan du ved testament disponere over halvparten av boets verdier, men du kan ikke regne inn din egen ektefellearv i tillegg. Også i denne situasjonen må du forholde deg til barnas krav på pliktdelsarv etter deg selv.
Faren kunne ved testament disponere fritt over 1/3 av sin halvpart, som blir 1/6 av hele boet. Hvis det for eksempel var verdier for totalt 3 millioner kroner i uskifteboet, utgjør fars halvpart av verdiene 1,5 millioner kroner og 1/3 av dette er 500.000 kroner. Fasiten for hele boet blir da som følger: Mors verdier (1,5 millioner) deles likt mellom de to søsknene. Fars verdier deles etter hans testament med 1/3 ( 500.000) til datteren og 2/3 (1 million) til sønnen. Altså totalt kr 1.250.000 til datteren og kr 1.750.000 til broren.
Med på kjøpet fikk de dårlig stemning under arveoppgjøret og lite eller ingen kontakt søsknene mellom i årene som fulgte. Konflikten smittet også over på neste generasjon.
