Dagsmenyen som tok knekken på magefettet
Fra 113 kilo til rett under 80. Lars deler dagsmenyen – og de effektive grepene som gjorde at han mistet magefettet raskt. Professor hyller metoden.
April 2023: Lars Georgsen (53) er på sitt tyngste. Nesten 113 kilo.
– Jeg var jo vant til at det var sånn jeg skulle se ut. Men når det blir tungt å knyte skoene…
– Sånn skal det ikke være.
På samme aprildag bestemte Lars seg for å ta grep om egen helse. En real livsstilsendring skulle gjennomføres.
I oktober samme år, altså på bare seks måneder, viste vekta 78 kilo.
– Jeg brukte dobbel XL som klesstørrelse. Nå bruker jeg small og medium. Det har ennå ikke gått opp for meg at dette er meg.
Med klare kostholdsgrep har Lars snudd livet rundt. Og det helt uten å ta steget inn på treningssenter.
Egentlig uten trening i det hele tatt.
Dette spiser Lars
Frokost kan variere. Men Lars forteller at en av favorittene er kjøleskapsgrøt. Da med havregryn, chiafrø, litt havremelk og noe frukt ved siden av.
Lunsj består av cirka 300 gram med grønnsaker og cirka 200 gram med proteiner. Det kan være salat med roastbiff, peanøttsmør og noe frukt ved siden av. Lars spiser ofte frukten som en slags dessert etterpå, gjerne med en kopp kaffe.
Middag følger samme malen som lunsj.
Frokost spises rundt klokka sju og lunsjen mellom elleve og tolv. Middagen står på bordet mellom fire og fem. Mellom disse måltidene spiser han ingenting.
Det er ikke bare sukker Lars har kuttet. Alkohol holder han også til et minimum. Han forklarer at det er fordi det inneholder mye sukker.
– Det har jo alltid vært en pils eller et glass vin på fredagskvelden. Å ikke ha det lenger føltes veldig rart. Det var i grunn det som var vanskeligst. Men det har blitt enklere og enklere.
– Jeg tar jo et glass av og til, men det er sjelden. Men det er på en måte ikke like godt som det pleide å være.
Nå drikker han heller noen en boks kullsyrevann på fredagskvelden.
Dårlig utgangspunkt
Livet til bodømannen har vært preget av en rekke helseplager.
– Jeg har jo hatt dårlig helse hele livet, forklarer Lars.
Hofte ut av ledd, knekt rygg, armer og bein er bare noe av det han nevner.
– Har hatt litt uflaks opp gjennom årene kan en si. Genene har jeg vært litt uheldig med. Sliter blant annet med høyt blodtrykk og har hatt to hjerneslag.
I 2012 smalt det skikkelig.
– Da fikk jeg mitt første hjerneslag. Jeg var stor, spiste usunt og jobba mye.
– Jeg kan forstå det hvorfor det skjedde.
I tida etter tok han livet etter nakkeskinnet. Begynte å spise sunnere, trente og gikk ned i vekt. I tillegg gjennomførte han flere triatlon og arbeidet som spinninginstruktør.
– Jeg gjorde alt riktig… trodde jeg.
I 2017 smalt det igjen. Hjerneslag nummer to slo til.
– «Hvis det ikke hjelper å leve sunt, hva skal hjelpe da?» tenkte jeg.
Raste ned i vekt!
10. april 2023 gikk startskuddet for det som skulle vise seg å være løsningen.
Boka «Spis deg fri» ble malen han skulle følge. Tre faste måltider om dagen med klare ingredienser. Ikke noe mel eller sukker.
Sammen med kona bega han seg ut på reisen mot å legge om livsstilen.
– Da var målet et sunnere og lettere liv.
– Resultatet står for seg selv. Kiloene rant nærmest av meg.
Bare seks måneder etter han starta var 35 kilo plutselig borte. Blodtrykksmedisinen har han til og med halvert dosen på. Andre medisiner har han kuttet helt.
– Da jeg starta tok jeg syv typer medisin om dagen. Nå tar jeg bare tre.
Kostholdet
– Jeg har fokus på rene og gode råvarer. Søtsaker gjør jeg mitt beste for å unngå. Men det er klart jeg kan falle for fristelser i ny og ne, innrømmer 53-åringen.
Lars og kona lager all mat fra bunnen av og gjør sitt beste for å være selvforsynt.
– Vi driver liten gård hvor vi høster mye av grønnsakene vi spiser selv. Fryseren fyller jeg opp med selvfisket fisk når jeg kan.
Men selv ikke han og kona, som er bosatt i gårdsområder utenfor Bodø, kan forsyne alt selv. Mye av det de spiser er helt vanlig mat kjøpt på helt vanlige dagligvarebutikker.
– Det går mye frukt og grønnsaker i løpet av ei uke.
Suksessoppskrift
Birger Svihus er professor i ernæring ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Han forteller at grepene til Lars er gode.
– Det magre proteinet som fisk, kylling eller magert svin er gode varer. Det er mettende og kalorifattig. I kombinasjon med grønnsaker er det nøkkelen for å lykkes med å gå ned i vekt.
Han forklarer at kombinasjonen av magre proteinkilder og grønnsaker kan en spise seg god og mette på. Og det med god samvittighet.
– Det er veldig mettende mat. Da trenger en ikke spise like ofte og får da et lavere kaloriinntak. Det er lite fett og lite karbohydrater.
At Lars gjør sitt beste for å være selvforsynt og spise rene råvarer mener Svihus er bra.
– Det snakkes ofte om at vi skal spise skikkelige råvarer og lite prosessert mat. Hele stykker av fisk, kylling, kjøtt og grønnsaker bidrar til metthetsfølelse. Bitene som kommer til kroppen er større. Da blir en mett.
Grønnsaker som er most og kjøtt som er finmalt anbefaler professoren ikke.
– Gå for hele råvarer som ikke er varmebehandlet mer enn nødvendig. Måltidene burde være dominert av grønnsaker og proteiner.
– Eneste minuset er at det kan bli dyrt i lengden. Men det er absolutt et sunt kosthold.
– Lars forteller også at han nå bare tar halve dosen med blodtrykksmedisin. Hvordan henger det sammen med kosthold?
– Det å ha for høyt energiinntak og legge på seg er sterkt assosiert med de farlige livsstilssykdommene. Blant annet hjerte- og karsykdommer. Slag er også i den kategorien.
– Om en kommer i energibalanse og går ned i vekt vil det redusere risikoen.
I mål
Lars gikk ned i vekt uten noe aktiv trening.
– Jeg og kona er glad i gå tur i marka, men jeg har ikke hatt noen særlig rutine på det. Det var kostholdet som gjorde at jeg lykkes.
Veien fra 112 kilo til rett under 80 forklarer han var var enkel å gå.
– Det vanskeligste var kanskje å kutte vinglasset og fredagspilsen. Det satt langt inne, men det var verdt et forsøk.
– Det har jo funka veldig bra.
– Har du råd til andre som er i samme situasjon du var i?
– Finn noen å gjør det sammen med. At jeg og kona gjorde det sammen har hjulpet veldig. Da passer man litt ekstra på hverandre, og har noen å snakke med om en sliter.
– Man vet heller ikke om noe funker før en har prøvd. Ikke gi opp!