Dag Otto har dårlig samvittighet for demensrammet mamma

Det er også en leveregel som «obersten» har fulgt i sitt eget liv. Dag Otto har møtt motgang opp gjennom årene, men har kjempet videre i oppoverbakkene – og kommet seirende ut av det.Han har oppnådd mer enn de aller fleste kan drømme om, selv om det ikke alltid har vært like enkelt på hjemmebane.

Podkast-intervju

Hans far, mor og søster er alle rammet av demens og alzheimer. I podkasten «Ikke lett å glemme» forteller han litt om hvordan det er å være pårørende når så mange nærstående familiemedlemmer blir rammet av den fryktede sykdommen.Han innrømmer at han aldri hadde tenkt på at han kunne havne i den situasjonen. 

Den første som ble rammet, var pappaen hans. Dag Otto forteller at det tok litt tid før de oppdaget at han var syk. Selv om de hadde jevnlig kontakt, var faren en villmarksmann som var mye på farten. Men etter et lårhalsbrudd ble han flyttet på pleiehjem, hvor han bodde de siste årene av sitt liv.

Frem til faren havnet på dette hjemmet og senere døde i en alder av 90 år, var han ikke den som krevde så mye, forteller Dag Otto i podkasten til Marianne Danielsen.

Til Se og Hør har «Kompani Lauritzen»-sjefen tidligere fortalt om hvordan han gjerne tok faren med ut på tur når han var på besøk.

– På slutten var det en høy terskel for ham å gå ut, men når han først gjorde det så syntes han det var nydelig. Han elsket blomster og naturen, og vi delte mange fine stunder, har han fortalt.

På samme hjem

Han har også en søster som er to og et halvt år yngre, som er rammet av alzheimer. I podkasten forteller Dag Otto at de som pårørende oppdaget at hun klarte seg dårligere og dårligere hjemme. De måtte  tilrettelegge for at ting skulle være litt enklere for henne på hjemmebane. Underveis i søsterens sykdomsforløp ble også moren til Dag Otto syk. Også hun har alzheimer. I podkasten forteller Dag Otto at hun er klar over at hun er rammet, men at korttidsminnet hennes ikke er slik det var. 

I dag bor mor og datter på samme pleiehjem. Når han får spørsmål om hvordan det preger ham, svarer han at han naturligvis blir litt redd for å bli rammet selv. 

– Men jeg håper og tror og jeg ber til høyere makter at jeg skal slippe det der. I hvert fall at min kone skal slippe å ha den belastningen, sier han.

For det er ikke greit å være pårørende heller.

– Det er leit. Man har hele tiden konstant dårlig samvittighet for at man ikke besøker dem nok. Jeg kan levende forestille meg andre pårørende som også har det sånn. Det er jo mye verre for dem enn for oss, men vi blir likevel tynget ned av dårlig samvittighet. Det er vondt og trist, sier han i «Ikke lett å glemme».

Ambassadør for gode øyeblikk

Dag Otto har i mange år engasjert seg stort i eldreomsorg. Lenge har han vært ambassadør for organisasjonen VilMer. I starten hadde organisasjonen fokus på å skape flere fysiske aktiviteter for beboere på sykehjem – i samarbeid med frivillige og helsepersonell.

I dag er VilMer en ledende plattform for personsentrert omsorg. Sammen med helsepersonell, frivillige bidragsytere og pårørende skaper VilMer et stort mangfold av fysiske og digitale opplevelser for eldre på sykehjem, omsorgsboliger og for eldre som bor hjemme.

Siden oppstarten har organisasjonen bidratt med flere hundre tusen gode øyeblikk for eldre. Sammen med VilMer er Dag Ottos mål å spre budskapet om hvor viktig mosjon, aktivitet og sosialisering er i hverdagen til de eldre. «Obersten» vil også engasjere flere til å bidra i dette arbeidet – enten som frivillige på sykehjem og i omsorgsboliger, eller som «Hverdagsvenner» som bidrar med sosial og fysisk aktivitet for eldre.

– Dette er et fantastisk tilbud som flere burde få vite om. Hverdagsvenner kan gjøre hverdagen så mye mer gledelig og aktiv for de eldre, noe som har langsiktige helsegevinster. I tillegg kan de avlaste oss som pårørende – noe det er et enormt stort behov for, heter det fra 68-åringen.

Vil bidra

I «Ikke lett å glemme» understreker han at den belastningen det er å være pårørende, er minimal i forhold til hvordan det er å være blant dem som er rammet. Han forsøker å bidra så godt han kan til at moren og søsteren skal få det bedre. Det siste han gjør før han skal reise et sted, er å besøke dem. Det er også det første han gjør når han kommer hjem igjen.

Selv om 68-åringen skryter av helsevesenet, peker han også på utfordringer innenfor demens-omsorgen i Norge, noe som gjør at den ikke fungerer helt optimalt.

– Jeg ser at det er en stor utfordring. Jeg skulle ønske vi hadde flere ressurser. Vi burde ha råd til det – vi er et av verdens rikeste land … og så har vi ikke råd til å ta vare på dem som har bygget landet. 

Dag Otto Lauritzen er gjort kjent med innholdet i denne saken. Han har ingen ytterligere kommentar.