Café Younes – essensen av en kafé

Det ligger en eim av nybrygget kaffe over Hamra-distriktet. Duften er der lenge før man er fremme ved kilden; Café Younes. Beiruts eldste kaffehus er en internasjonal møteplass med dramatisk historie.

Tekst: Kristine Grønhaug, foto: Ken Opprann
Første gang publisert i VI OVER 60 januar 2014

Paris har Café de Flore, Berlin har Anna Blume og Wien har Café Bräunerhof. Europa er full av berømte kafeer og moderne kaffebarer. De har sin opprinnelse i de arabiske kaffehusene, samlingssteder der det ble servert kaffe, men ikke alkoholholdige drikker.

Libanon har nære bånd til Vesten. Hovedstaden Beirut – også kjent som «Midtøstens Paris» eller «Orientens Sveits» – er et liberalt og kulturelt knute­punkt i Midtøsten.

Samlingssted
Av hovedstadens mange kafeer peker Café Younes seg ut med sin sjarm og spesielle historie. Den drives i dag av Amin, som er tredje generasjon Younes. Gjestene er kunstnere, intellektuelle, politikere, næringslivsfolk, studenter, universitetsansatte – og turister.

Café Younes er Libanon i et nøtteskall med alle sine konflikter og all sin prakt.

Det går en jevn strøm av kunder til Café Younes. Noen står i kø for å kjøpe nymalt kaffe i løsvekt. Andre griper et pappkrus i farten på vei til jobb. Atter andre slår seg ned med avisen eller lap-­topen.

Interiøret består av gammelt og nytt; på kafé-terrassen står smijernsstoler og runde småbord, i kaffebaren moderne bord og barkrakker. På gulvet ligger gamle fliser fra byens rivningshus, kreativt satt sammen. På veggene henger kopier av kafeens tidligere kaffeposeetiketter, annonser og plakater – kunstferdige tegninger av elegante kaffedrikkende damer. I glass og ramme finner vi kaféhistoriske svart-hvitt-fotografier.

Beirut er Libanons hovedstad og største by med 1,8 millioner innbyggere. Byen ligger ved Middelhavet og har vært et naturlig handelssentrum gjennom historien, befolket siden det 15. århundre f.Kr. Beirut har et kosmopolitisk preg, er kjent som «Midtøstens Paris» og har i lang tid hatt en tiltrekning på intellektuelle og turister.

Kaffebrenneren
Midt på gulvet i kafeens kjeller står en 700 kilos maskin av merket «Probat». Det er en kaffebrenner kjøpt i Tyskland i 1960.

Brenningen eller «roasting» på engelsk, er det viktigste leddet i produksjonen av kvalitets­kaffe, og det kreves en god roaster for å få den beste smaken og aromaen ut av kaffebønnene. I Café Younes har legenden Abou Anwar hatt den oppgaven i over 50 år. I begynnelsen brant han tre typer kaffebønner – fra Brasil, Yemen og Etiopia. Hovedvekten lå på den tradisjonelle tyrkiske/arabiske kaffen. Den ble brent og malt i kaffebaren og solgt over hele Libanon.

Det krever lang trening for å bli en god roaster. Men det er ikke bare temperatur og tid som er viktig under brenningen av kaffe – også hørselen.

– En blind mann kan brenne, men ikke en døv mann, sier Abou Anwar og forklarer: – Når bønnene brennes gir de først fra seg et lite «knepp». Så et til. Og da er de ferdig.

Beirut er kjent for sitt yrende natteliv, og til tross for politisk ustabilitet er byen gjentatte ganger blitt kåret til verdens beste sted for besøkende, blant annet av New York Times i 2009. Turisme er en sentral del av landets økonomi; årlig legger besøkende igjen 6,5 milliarder dollar i Beirut (2011) Kilde: Store Norske Leksikon
Café Younes

Mesteren og læregutten
Kollega Saddam har i flere år gått i lære hos Abou Anwar og det er han som løfter de tyngste kaffe­sekkene i kjelleren. Selv holder Abou Anwar koken i utsalget. Han brenner særlig for de eldre, kvinnelige kundene som bare vil la seg ekspedere av ham. Med farlig sjarm krydrer han kaffen deres med ekstra kardemomme.

Lekende lett løfter Saddam de tunge striesekkene med bønnetyper fra hele verden opp på skulderen, bærer dem til brenneren og tømmer dem i trakten. De grønne bønnene triller ned i en trommel, brennes på rundt 450 grader og kommer ut igjen svart og sprø – alt etter hvilken roast Saddam ønsker. Til slutt får kaffen navn som Marjeiouni Blend (Brasil), South Italy Blend (Etiopia, Uganda, Colombia) og Beirut Blend (Costa Rica, Sumatra, Bolivia).

Historien
Amin Younes Sr. emigrerte til Brasil i 1894 og jobbet på kaffeplantasjer i 32 år før han reiste hjem til Beirut for å starte egen kaffe-business. Men han returnerte til Brasil i 1931 for å lære mer, og ble der i nye fire år. I 1935 var han klar til å åpne Café Younes i Beirut.

Under depresjonen på 1930-tallet tapte Younes Sr. det meste av pengene sine. For det han hadde igjen kjøpte han to kaffekverner fra Danmark som han brukte da han startet i 1935. På sine gamle dager ville Amin Younes Sr. helst sitte i kassen med sin fez på hodet og ekspedere kundene. Han døde i 1962.

Den første Café Younes eksisterte i 40 år i det svingende downtown Beirut. Til og med Suleiman Franjieh (Libanons president 1970–1976) fikk sin daglige kaffetår i det velduftende etablissementet. Men da byen ble rammet av borgerkrig 1975–1990, ble lokalene ødelagt. Bortsett fra det opprinnelige dørskiltet, var den tyske kaffebrenneren det eneste som sto igjen – godt boltet til gulvet.

Younes åpnet en filial Hamra-distriktet i 1960, nærmere bestemt i Neemat Yafet-gaten. Det er samme gate som nåværende kaféeier vokste opp i, og som han nesten ikke kan snakke om uten å bli beveget:

– Her tør folk være seg selv. Her deler man ikke inn folk etter religiøs tro – i motsetning til ellers i landet. Mennesker fra alle samfunnslag omgås hverandre her; enten de er intellektuelle, analfabeter, rike eller fattige. Det er alltid liv her – det skjer noe hele tiden. Gaten har sjarm, sier han over kafébordet.

Som student hjalp han og broren til i kafeen. Amin var interessert i finans og fikk jobb i bank. Men så ble faren Souheil gammel og syk.

Familiebedrift
– En dag bestemte jeg meg: Jeg ville ta over familiebedriften. Jeg glemmer aldri fars ansikt da jeg fortalte ham det. Han begynte å gråte. Vi jobbet sammen i tre år før han døde i 1998.

Veteranen Abou Anwar brenner særlig for eldre, kvinnelige kunder som kan gjennom­skue en «amateur charmeur».

Bestefar startet det hele, det krevde hardt arbeid. Faren min tok bedriften til nye høyder etter studie­reiser til Italia og innkjøp av italiensk espresso­maskin – Beiruts første. Men så kom borgerkrigen i 1970, og da handlet det om å overleve. Jeg er et lesende menneske, og vil også gjøre noe for boken. Vi har forfatterkvelder og diktopplesninger. Vi selger bøker og vi stiller ut kunst. Som eneste kafé i landet har vi meny med blindeskrift – det er jeg stolt av. Vi har satt i gang konkurranser, blant annet om å tegne det fineste pappkruset, sier Amin Younes som i dag driver fire kafeer og to kaffebrennerier i Beirut. I slutten av året åpner en franchise-utgave av Café Younes i Saudi Arabias hovedstad Riyadh.

Kafé med sjel
Men hva er oppskriften på en skikkelig kafé – en med sjel? Hva må til for å lykkes? Amin Younes har latt seg inspirere av forfattere og filosofer. I nyhetsbrevet han gir ut fire ganger i året, skriver han:

En kafé skal ha en fred som i Ernest Hemingways Og solen går sin gang: «Det var en fin liten kafé, ren og varm og koselig. Jeg hang min gamle regnfrakk opp på en kleshenger så den kunne tørke, hang opp min medtatte fedorahatt på en krok ved plassen min, og bestilte en café au lait. Da kelneren kom med den, tok jeg frem notatblokken og blyanten fra jakkelommen og begynte å skrive.»

Du finner Café Younes flere steder i Libanon. I tillegg til kvalitetskaffe og te kan du nyte en rekke hjemmelagde desserter, kaker, salater og gourmetsmørbrød.

En kafé skal også vekke ro slik den er beskrevet av Jean-Paul Sartre: «Hva liker jeg med kafeer? Det er upersonlige steder der andre mennesker eksisterer uten å måtte bry seg om meg, eller jeg om dem… Døren åpnes, en vakker kvinne går gjennom rommet, setter seg ned; jeg følger henne med øynene og uanstrengt vender jeg tilbake til min blanke side; at hun gikk forbi har kun forårsaket en krusning i mitt sinn, ikke mer.»

Til sist skriver Amin Younes at en kafé skal være et sted med hjerte – slik de gjør det i Napoli, der de lager verdens beste espresso. «Sospeso» kalles et eldgammelt rituale:

«… Det er når kunden legger igjen en mynt med ordene: «E un sospeso» (og en på vent). Senere på dagen kommer en tigger innom og får servert kaffen som ble satt på vent til ham.» Dette er essensen. Alt dette er Café Younes.