Budskap til bestefar fra Sven Nordin

Å bevare verdighet og aksept er nøkkelord når man blir eldre, mener suksesskuespilleren Sven Nordin som gleder seg over rollen som bestefar, både privat og på scenen.

Tekst: Anne-Karin Strøm Foto: Tor Kvello
Første gang publisert i VI OVER 60 juli 2018

Da Sven Nordin rundet 60, innrømmer han at det først kjentes litt skummelt. I dag er han imidlertid forsonet med alderen. Han er heller ikke redd for å by på seg selv med sine erfaringer.

– I den nye enmannsforestillingen «Bestefar» snakker jeg om alderens opp- og nedsider – med humor og varme, og også litt alvor. Når man er kommet i reparasjonsalderen, og livet har satt seg i kroppen med noen vondter her og der, må man ta det med fatning. Visst tar det lengre tid å komme i gang om morgenen, man er stivere til beins og artrosen verker. Men jeg tenker at det er bedre å akseptere slike fenomen enn å kjempe imot.

– I forestillingen tar jeg opp ulike forandringer ved mannens alder og helse, som et godt voksent publikum vil kunne kjenne seg igjen i, med humoristisk vri. For eksempel når bestefar sjekker prostata hos legen, som for de fleste kjennes pinlig. Man kan fort snu situasjonen ved å forestille seg at legen demper lyset og setter på en sexy låt med Barry White…

Han bruker også egne erfaringer. – Heldigvis er kona mi raus og lar meg få spillerom. Jeg synes det er ok å være personlig, uten å være for privat. Men for å være på den sikre siden sjekker jeg både med henne og døtrene våre i forkant hvor langt jeg kan gå.

LIVSSTIL. For Sven Nordin er jobben en drivkraft i seg selv. Nå gir han liv til rollen som bestefar på scenen.

STIGMA RUNDT DE ELDRE
For øvrig er Sven Nordin opptatt av å bryte den onde sirkelen av stigma rundt det å bli eldre. For eksempel mener han det er en farlig utvikling at seniorer som ønsker å jobbe etter pensjonsaldereden ikke skal få lov til det.

– Det er ikke logisk i forhold til medisinen og at vi stadig blir eldre. Mange av oss skal kanskje leve i 25–30 år etter at vi har passert den aldersmessige grensen, og er fortsatt spreke og ved god helse. Da er det meningsløst om man ikke lenger kan betrakte som nyttige bidragsytere arbeidslivet. Jeg tenker også på våre barn og barnebarn som kommer til å måtte ta den økonomiske støyten med eldrebølgen. Jeg sier bare lykke til! Man kan jo bare spekulere på hva som blir igjen av folketrygden.

– For egen del føler jeg meg privilegert fordi jeg har en jobb hvor det er mulig å være yrkesaktiv på eldre dager. Så sant man har helse til det og har arbeidsoppgaver. Jobben min er en livsstil – og den er i seg selv en drivkraft. I tillegg er den helsebringende i den forstand at den gir energi og mening, sier han.

Vi møter skuespilleren en sjelden fristund hjemme på Kampen. Her holder han til med sin kone Torhild Strand i den gamle trebebyggelsen, i en ombygd stall hvor de har skapt et sjarmerende og særpreget hjem. I over 25 år har de bodd i det trivelige miljøet og kjenner røtter, også til folk i nabolaget.

Blant venner og kolleger er Sven kjent for å være en likandes kar. Han karakteriseres som «hel ved». Selv innrømmer han en av sine svakheter, nemlig at han har vansker med å si nei. For noen år siden holdt egenskapen på å gå på helsa løs, og han var nødt til å ta noen grep. I forbindelse med et intervju han ga til et av landets kvinnemagasiner var han den gang åpen om at han søkte profesjonell hjelp. Det har ført til at han blant annet ikke lenger bare er et ja-menneske og er flinkere til å sette grenser.

LANG OG VARIERT KARRIERE
Nordin kan se tilbake på en lang karriere inne teater, film og fjernsyn, og fremdeles virker han å være aktuell over alt. For tiden spiller han en ny forestilling, som er en videreføring av «Hule-mannen» og «Pappa» av den islandske regissøren Bjarni H. Thorsson. Sistnevnte var også samarbeidspartner i stykket «Ove», basert på romanen «En mann ved navn Ove», som Sven har turnert land og strand med.

Sven Audun Nordin 
- Født 6. februar 1957. Oppvokst på Grefsen i Oslo. 
- Bosatt på Kampen med kona Thorhild Strand. 
- Paret har tvillingdøtrene Mira og Liv (33) og barnebarna Birk (3) og Falk (1). 
- En av Norges fremste skuespillere innen komedier, drama film og TV. 
- Fikk sitt gjennombrudd på midten av 1980-tallet. Tildelt en rekke priser og utmerkelser. 

Nylig har han også filmet «Wisting», der han spiller hovedrollen som etterforsker William Wisting. TV-serien er en storproduksjon som skal vises på Viasat, i tillegg til at den er solgt til en rekke land. De siste årene har han også jobbet mye i Sverige, både på teaterscenen, i film og TV-serier. Blant annet spilte han justisminister i «Blåa ögon», en TV-serie som ble en farsott. I tillegg hadde han også hovedrolle i TV-serien «Valkyrien», en storsatsing på NRK. Arbeidstempoet hans er intet mindre enn imponerende.

– Hvordan takler han hverdagen med et så stort tempo?

– For det første ordner min kone mye av det praktiske. Hun er min manager, finansminister og private sekretær, i tillegg til å være en god partner, kritiker, venn og elskerinne. Jeg har også en dyktig svensk filmagent som tilrettelegger for jobboppdrag. Med andre ord er jeg godt forspent med gode hjelpere og slipper unna mye praktisk hodebry. Det gjelder ikke minst data, der jeg er ubrukelig.

– Jeg er også veldig dedikert og disiplinert. Når jeg jobber lever jeg et drittkjedelig liv. Hverdagen min består av å sove, spise, jobbe, sove, ta vitaminer, drikke te og unngå alle former for utskeielser. Men så tar jeg det igjen med solide avbrekk og ferier. Etter en intens arbeidsperiode i fjor, var vi for eksempel en periode i Italia – og deretter på den kanariske øya Gomera – hvor vi slappet av og koste oss. Resultatet var at vekta viste 17 kilo mer da jeg kom hjem igjen, forteller han.

Sven Nordin karakteriserer seg som en livsnyter. Han elsker god mat og vin, og han svinger gjerne opp med kulinariske retter på sitt eget kjøkken. Matinteressen er for øvrig en hobby som han deler med sin bedre halvdel. For noen år siden resulterte den i en kokebok de skrev sammen. Tittel på boken var «Bare kom inn – bare ta av dere på beina», utgitt på Kagge Forlag i 2005. Hjemme på Kampen inviterer de gjerne venner til å dele bordets gleder.

– I perioder hvor jeg tar livet med ro gjør det ofte utslag på vekta. Men av og til har jeg også spilt roller hvor jeg skal være i røslig størrelse, for eksempel da jeg spilte «Ove» nylig og da jeg spilte Kjell Bjarne i Ellingfilmene. Tidligere var det aldri noe problem å kvitte seg med ekstrakiloene. Men de siste årene har det krevd større egeninnsats. Da tar jeg noen grep og legger om kostholdet til mat med lange karbohydrater, proteiner og fiberrikt – og kutter alkoholen. Hjemme har jeg også en trimmaskin, som jeg tilbringer minst en time på hver dag. I tillegg benytter jeg meg også av en personlig trener, forteller han.

SØLVGUTTENE
Sven Nordin kan takke både gode gener og livsførsel i unge dager for sin fysiske gode grunnkonstitusjon. Han vokste opp på Grefsen i Oslo med marka på alle kanter. Unge Sven hadde lopper i blodet, og energien ble kanalisert i friluftsliv, lek i skog og mark og sport. På skolen hadde han vansker med å sitte stille. Han fant seg best til rette på «bråkerekka» langs veggen.

Da var det lærerinnen kom med et godt råd. Hun hadde nemlig lagt merke til at han var god til å synge, og hun mente det ville være en god idé å melde ham inn i et kor. Resultatet var at han ble medlem av Sølvguttene fra han var 9 til 15 år. Der fikk han blant annet synge solistpartier og fikk reise utenlands til byer som London og Paris med konserter i store katedraler. Sølvgutten opptrådte også på TV.

I NRKs arkiver ligger blant annet klipp hvor han som tiåring synger klokkeklart mens han pusser en båt. Mye av grunnlaget til gleden ved å opptre for publikum ble lagt i disse årene. Etter videregående ble det teaterstudier på Romerike Folkehøyskole, og senere Statens Teaterhøyskole, der han ble uteksaminert i 1981. Etter studiene ble han engasjert på Oslo Nye Teater, og senere fast ansatt på Nasjonalteatret. Etter hvert ble det også roller i filmer og TV-serier, og til slutt måtte han ta et valg.

– Hva var det som gjorde at du sa opp en fast stilling som skuespiller på landets hovedscene for å friste tilværelsen som frilanser?

– Det hadde sammenheng med tilfanget av film og TV-jobber på midten av 1990-tallet. Blant annet «Mot i brøstet», som ble en suksess på TV2, og der hver episode hadde gjennomsnittlig 1,4 millioner seere. I tillegg hadde jeg stadig oppdrag på privatteatre i farser og komedier – og det ballet på seg. I perioder søkte jeg permisjon fra Nasjonalteatret, men til slutt kom jeg til et veiskille. Jeg tok en alvorsprat med teatersjefen, som den gang var Ellen Horn. Hun var ikke særlig positiv til videre permisjoner og mente at jeg måtte ta et endelig valg. Da bestemte jeg meg for å si opp.

– Har han noensinne angret på det valget?

– Jeg er ikke tilhenger av å se meg tilbake. Men selvfølgelig er det tider hvor jeg savner å bruke den seriøse skuespillersiden av meg. Heldigvis har jeg tidvis spilt flere dramatiske roller som frilanser, blant annet på Nasjonalteateret, svarer han.

HOBBYKOKK. Sven Nordin elsker å lage mat og har gitt ut kokebok sammen med kona.

FLERE PRISER
I 2007 høstet han strålende kritikker for sin innsats som Isak Sellanraa i «Markens grøde», en innsats som resulterte både i Heddapris og Teaterkritikerprisen. Året etter hadde han nok en stor hovedrolle på landets hovedscene da han spilte Ibsens «Brand». Det var for øvrig Nordins tredje «Brand»-oppsetning på samme scene. I 1978 var han statist, i 1990 spilte han fogden og i 2008 hovedrollen Brand.

Siden han debuterte som skuespiller i 1981 og frem til i dag har han gjort alt fra musikaler, farser, komedier, dramaer og tragedier – og han behersker alt like godt. Blant annet har han vært like overbevisende som Jo/Josephine – en mann i dameklær i musikalen «Sugar» – som i enmannsforestillingen «Hulemannen», der han kaster et humoristisk skråblikk på mannsrollen, og som Olav den hellige, heltemodig ridende på hest i «Spelet om Heilag Olav»på Stiklestad.

– Jeg liker å kunne være allsidig og variere mellom ulike sjangre. Det viktigste er at det er en god produksjon eller stykke. Men med lang fartstid i yrket er det klart at jeg har vært med på litt av hvert.
Kan hende tenker han på da han spilte toreador i teaterversjonen av «Carmen», i et overtrangt kostyme hvor han følte seg som en sprengt oppdrettslaks. Eller da han i rollen som Nils i «Mot i brøstet» meldte seg på en Elvis-konkurranse og fikk drahjelp av Sputnik og Rune Rudberg. Låten med Rune Rudberg ble for øvrig utgitt på plate og ble en hit.

– Du har sågar vært splitte naken i film, kjørende på skuter. Hva kan vi forvente av sprell fremover?

– Jeg vil ikke røpe for mye, men jeg kan avsløre at jeg gjør en spesiell entré i «Bestefar». Og at jeg rører ved tabuer som avdekker sårbarheten ved å bli eldre. For eksempel par som har levd sammen lenge, som ikke lenger er ville av begjær. Og hvordan seksuallivet utspiller seg med årene. Men jeg gjør det med kjærlighet og varme.

Det underliggende budskapet er nemlig at det sterkeste limet i forhold og alt mellommenneskelig er kjærlighet.

BARNEBARNKOS

Bestefarsrollen er også en av de største gledene i livet hans nå. Han sammenligner barnebarnkosen med det å ha en flott lånebil til disposisjon, i stedet for å eie en bil selv.

– Jeg kan nyte dem og glede meg over å følge dem fra de er små nyfødte mirakler til de vokser til. Uten å ha det daglige ansvaret.

At kona mi og jeg har holdt sammen er også glede. Vi har vært sammen siden begynnelsen av 1980-tallet, og lik de fleste med et langt samliv har vi hatt våre stormer. Men vi har kommet helskinnet gjennom dem og står sterkere sammen enn noensinne. Gode vennskap betyr også mye – og selvfølgelig at jeg kan holde på med det jeg elsker – og å gi publikum gode opplevelser.