Brødrene gledet seg for tidlig. Arven ble halvert!
FRA ADVOKATKONTORET: De to brødrene tok det for gitt at de skulle dele arven etter den barnløse storebroren. Men så enkelt ble det ikke. Broren satt nemlig i uskiftet bo. Har du kontroll på regelverket?
Scener fra et advokatkontor
I denne spalten får vi innblikk i problemstillinger vår advokat Kjell Morten Méd har støtt på i sin advokatvirksomhet.
For en tid tilbake hadde jeg et møte med de to brødrene Pål og Espen som begge var i 70-årene. Opprinnelig var de tre brødre. Eldstebroren – Per – hadde nettopp falt fra og det var i forbindelse med arveoppgjøret etter Per at brødrene tok kontakt med meg. Foreldrene var døde for mange år siden.
Pål og Espen fortalte at storebror Per var nesten 30 år da han giftet seg med sin store kjærlighet Kari. De etablerte seg med hus og hjem, men til sin store sorg fikk de ingen barn. Kari ble syk og døde før hun fylte 50 år. Per levde alene som enkemann resten av livet og ble litt over 80 år.
Per og Kari hadde vært arbeidsomme og flinke og hadde god økonomi med, hus, hytte, bil og sparepenger. Pål og Espen tok for gitt at de to skulle dele alt etter broren 50/50. De ble helt bleke da jeg trakk litt på det og spurte om de visste om Per hadde skrevet testament og hva som skjedde da svigerinnen, Kari, døde?
Hva slags slektninger hadde Kari da hun døde? Hadde Per og Kari opprettet testament – sammen eller hver for seg? Valgte Per uskiftet bo da han ble enkemann? Eller gjennomførte han arveoppgjøret og utbetalte Karis slektninger?
Pål og Espen hadde ikke svar på noen av spørsmålene, og jeg skisserte kort noen forskjellige alternativer.
Per sto fritt til å opprette testament. Pål og Espen har som avdødes søsken ingen «beskyttet» arverett eller pliktdelsarv. Pers testament kunne fordele alt til hvem han ville. Et testament fra Pers hånd kunne gjøre brødrene helt arveløse. Hvis Per ikke hadde testament var det Pål og Espen som var hans arvinger.
Men hvor stort var Pers dødsbo? Altså, omfattet det alle verdiene eller var det noen andre enn Pål og Espen som hadde rettigheter via førstavdøde ektefelle Kari?
Hvis Per valgte uskiftet bo den gangen Kari døde, har i utgangspunktet Karis slektninger krav på halvparten av uskifteboets verdier. Det er uskifteboets verdier den dagen Per faller fra som skal deles. Karis slektninger får sin halvpart også av de verdiene som Per har tilført uskifteboet etter at Kari døde.
Men hvis Per hadde skiftet – og løst ut Karis arvinger den gangen hun døde – har Karis slekt ingen rettigheter i Pers bo. Hvis det var opprettet gyldige testamenter ville de overstyre arvelovens regler.
Vi ble enige om at jeg skulle kontakte tingretten i den byen Per bodde da han døde og få klarlagt hva som skjedde da Kari døde.
Svaret var enkelt. Per satt i uskiftet bo. Skifteretten hadde utstedt uskifteattest til Per da han ble enkemann. Karis slektninger (hennes søsken og nevøer/nieser) fikk ingen arv etter Kari da hun døde – og hadde krav på halvparten av verdiene Per etterlot seg!
