Bremse og reversere aldring
Nyere forskning på aldringsprosessen viser hvordan den kan bremses, endog reverseres. Biokjemiker Hanne S. Finstad har selv testet ulike metoder som etter ett år viste at kroppen hennes ble hele fem år yngre.
Alle vil leve lenge, men friskest mulig. Veien til å klare dette er i dag viet stor interesse innen forskning og vitenskap. En av dem som i mer enn 20 år har fulgt med på hva som kan bremse og reversere aldringsprosesser, er Hanne S. Finstad. Med bakgrunn som biokjemiker har hun vært drevet av nysgjerrighet på hva som skjer i kroppen når vi blir eldre, og hvordan miljø og livsstil påvirker bruken av genene våre, såkalt epigenetikk.
Hanne har utgitt en rekke sakprosabøker. Siste utgivelse – «Yngre – Den nye vitenskapen om aldring og hvordan du kan motvirke den» – omhandler den nyeste innen forskning på aldring, og hvordan hun reduserte sin biologiske med hele fem år.
Hun er ikke bare opptatt av å kunne leve lenge og friskest mulig for sin egen del, men motivasjonen er også håpet om å kunne være der for sine barn og barnebarn i flere tiår fremover.
– Jeg hadde mye glede av mine egne besteforeldre på mors- og farssiden under oppveksten, og jeg var godt voksen da jeg selv fikk barn. Da mitt første barnebarn var underveis, bestemte jeg meg for å ta fatt på et foryngelsesprosjekt, blant annet inspirert av en av verdens fremste forskere på aldring, professor David Sinclair, forteller Hanne.
David Sinclair er blant annet kjent for New York Times bestselgeren «Lifespan – Why we age – and why we don’t have to». Han er professor i genetikk ved avdeling for genetikk ved Harvard Medical School, der han siden 2013 har forsket på hvorfor vi eldes og hvordan reversere prosessen. Molekylærbiologisk forskning begynner nå å nærme seg en fullstendig forståelse av hva aldring er. Og det vi forstår, kan vi gjøre noe med, mener Hanne.
– Noe av det første jeg gjorde før jeg satte i gang foryngelsesreisen, var å teste min daværende biologiske alder. Jeg brukte ulike biologiske klokker som var basert på blodprøver, som målte min biologiske alder. Gjennomsnitsalderen var 55 år, mens jeg egentlig var 59. Resultatet hadde nok mye sammenheng med at jeg allerede frem til da hadde levd ganske sunt. Likevel tenkte jeg at den biologiske alderen kunne senkes enda mer, og satte derfor i gang med ulike tiltak og tok samme testen igjen etter ett år. Resultatet var forbløffende. Den viste at min biologiske alder var blitt ytterligere fire år yngre, forteller Hanne S. Finstad.
To viktige faktorer som bremser aldring
I boken beskriver hun inngående om de grepene hun tok. Hun gir også grunnleggende forklaring på hva epigenetikk er, og hvordan både kosthold, livsstil, enkelte kosttilskudd, søvn, stressmestring og fysisk aktivitet virker inn på vårt DNA og epigenetisk. Det siste vil si når vår arv møter miljø og livsstil.
– To av de viktigste tiltakene jeg har gjort handlet om kosthold. For det første har jeg holdt meg til Middelhavskost, det vil si mest mulig fra planteriket, som grønnsaker, nøtter, belgfrukter, sopp og bær – helst alle slike typer matvarer hver dag. Det er også viktig å få i seg nok proteiner, helst fra fisk, ost, egg, avokado og bønner, og minst mulig rødt kjøtt, kylling, prosesserte matvarer og ikke svinekjøtt. Dessuten minst mulig sukker og salt. I tillegg har jeg et vindu på 12-15 timer i døgnet hvor jeg ikke spiser, det vil si såkalt periodisk faste. Å være sulten, er bra for kroppen fordi den blir utsatt for en type stress som virker foryngende, kort forklart ved å trigge såkalte anti-aldringsmekanismer. Personlig fungerer tidsvinduet best ved at jeg sløyfer frokost – og ikke spiser før lunsjtid. Men folk er forskjellig. Noen er sulten på morgenen, og da kan det heller være bedre at man kutter å spise på kvelden. Poenget er at man holder et tidsvindu for fasten, sier Hanne.
Å lage mat fra bunnen av, unngå søtsaker og kaker – og heller ta en håndfull mandler om du fyser på noe søtt – er også tiltak som gir gevinst. Dessuten å kutte eller drikker minst mulig alkohol, samt unngår sigaretter og snus.
– Man trenger ikke være fanatisk. Selv unner jeg meg litt rødvin i helgene og mørk sjokolade, som faktisk inneholder noen stoffer som er bra for kroppen, såkalte flavonoider. I likhet med antioksidanter virker flavonoider på en måte som kan dempe skadelige forandringer i kroppen. Men om du av og til unner deg noe søtt, er det viktig at du ikke spiser søtsaker på tom mage. Det er nemlig vesentlig at man holder blodsukkeret under kontroll, og det betyr også at man spiser moderate/lite med karbohydrater som ris, pasta og hveteprodukter – og unngår prosessert mat som er tilsatt sukker, råder hun.
Fysiske tiltak
Fysisk aktivitet er også en viktig del av foryngelsesprosessen, og aller best er jevnlig trening hvor man kombinerer styrketrening av muskler med kondisjonstrening. Men om man aldri har trent før, og bestemmer seg for å bli mer fysisk aktiv, er det viktig å vite at alle monner drar. Begynn i så fall med å gå noen korte turer. Det viktigste er at man begynner å bevege seg, påpeker Hanne.
– Jeg anbefaler at man etter hvert går i gang mer systematisk, og er du utrent og eldre, bør du aller først ta en tur til fastlegen for å sjekke blodtrykket. Deretter kan det være gull verdt om du spanderer noen timer på en personlig trener, som kan legge en plan og sørge for at du ikke pådrar deg skader. Fysisk aktivitet har enorm betydning for forebygging av sykdom, det styrke helsen og virker foryngende. Om du ikke orker tanken på et treningsstudio, kan treningsstrikker eller noen lette vekter, som du får kjøpt i sportsbutikker, være god hjelp. Yoga og pilates er også skånsom trening. Å bli mer fysisk aktiv er med på å redusere risikoen for fall og at balansen blir bedre. Det har stor effekt på både fysisk og psykisk helse. God søvnhygiene og reduksjon av stress har også stor betydning.
Viktige kosttilskudd
I Hannes foryngelsesstrategi hører også daglige inntak av enkelte kosttilskudd som vitamin D3 og omega-3-fettsyrer.
– Vi bor i et solfattig land, og mange har for lite D-vitaminer – opptil 40 prosent av oss. Dette vitaminet er svært viktig for mange av kroppens prosesser, blant annet for bygging av skjelett og knokler og for immunforsvaret. D-vitamin, som ikke bare et vitamin kroppen trenger, er også et hormon. Forskning viser at det er foryngende. Omega-3-fettsyrer, som vi også ofte får for lite av gjennom kosten, og som er viktig for immunforsvaret, er også daglig tilskudd.
Hakket mer avansert: Bio-hacking
I prosjektet med foryngelseskuren har Hanne også tatt to tilskudd av mer eksperimentell art: Det ene er resveratrol, et naturlig stoff som blir laget i planter. Dyreforsøk har vist at resveratrol blant annet bekjemper infeksjoner, reparerer celleskader, senker blodtrykket og nivået av kolesterol. Det andre kosttilskuddet er en type B3-vitamin, såkalt NMN (nikotinamid-mononukleotid). Kombinasjonen av de to tilskuddene representerer en spennende front innen molekylærbiologi og forskning på aldringsprosesser.
– Et kjennetegn på aldring er at nivået av NAD+ i cellene går ned. NAD+ er et essensielt molekyl som spiller en stor rolle i kroppens biologiske prosesser, og en kjemisk prosess som jobber med epigenisk regulering av DNA-et vårt. Man mener dette er en medvirkende årsak til at vi får aldersrelaterte sykdommer som blant annet åreforkalkninger, diabetes 2, kreft og nevrogenerative sykdommer. Mitt mottiltak er derfor å ta tilskudd av resveratrol og NMN som øker nivået av NAD+, forteller hun.
Fordi Hanne kommer fra en familie der flere har slitt med diabetes, og hun selv fikk konstatert tendensen for noen år siden, har hun også valgt å ta den reseptbelagte medisinen metformin, som er med på å regulere blodsukkeret, etter diskusjoner med fastlegen sin. Det er nemlig mange som har et litt forhøyet blodsukker uten å være klar over det.
– Jeg akter fortsatt å leve på denne måten, ikke fordi jeg har som mål å bli 120. Men jeg ønsker å leve lenge og friskest mulig slik at jeg kan være der for min familie og venner, og kunne bidra i samfunnet. Om få år er sannsynligheten stor for at vi ikke lenger betrakter alderdom som noe helt uunngåelig, men heller som er sykdom, sier Hanne S. Finstad.
Ta kontroll på din alder!
Det finnes i dag flere nettsteder i Norge som tilbyr produkter og oppfølging innen livsstil, epigenetikk og forebygging av aldringsrelaterte tilstander. Men seriøsiteten er varierende. Blant steder som har godt omdømme er AgeLab og Epivity Health. I sistnevnte er Hanne en av de akademiske rådgiverne. Begge tilbyr hjelp til et sunnere og friskere liv – og veien til en ny biologisk alder. De anbefaler produkter som forskningen hevder kan bremse eller reversere alder, samt tilbyr guiding til hvordan du kan oppnå dette fra eksperter relatert til feltet livsvitenskap. De foretar også såkalte epigenetiske tester ved blod- og spyttprøver som blir sendt til laboratorier i utlandet for analyser.
Informasjons- og fagansvarlig på AgeLab er den norske legen Theo Sebastian Tiltnes. Han har spesialisering innen hjerne- og nervesykdommer ved Odense Universitetssykehus i Danmark. Siden 2020 har han brent for feltet som blir kalt longevety (lang levetid), da han oppdaget studiene som fokuserte på å forebygge sykdommer som Alz-heimer og Parkinson. Ved å kombinere sin medisinske kunnskap og erfaring med sin lidenskap for livsstil, klinisk medisin, longevety og epigenetikk, søker han aktivt etter de mest velundersøkte og effektive metodene for å forbedre helse, ytelse og fremme sunn aldring.
– Forskning på longevety er i en revolusjonerende utvikling, drevet av betydelige fremskritt innen bioteknologi, kjemi og epigenetikk, sier dr. Tiltnes. Han presiserer samtidig at det mest vitenskapelige beviste skritt mot sunnere og lengre liv er dedikert prioritering av livsstil: søvn, stresshåndtering, regelmessig fysisk aktivitet, gode relasjoner, bruk av solkrem, og å unngå eller redusere alkohol, tobakk og tilsatt sukker.
Hvordan måle biologisk alder
Forskere definerer biologisk alder som «akkumulering av skader vi kan måle i kroppen vår», skader som kommer fra naturlig aldring, fra vårt miljø, livsstil og adferd. Et stort fremskritt kom i 2013 da professor Steve Horvath, tysk-amerikansk aldersforsker ved UCLA, utviklet Horvath-aldringsklokken, som er en svært nøyaktig molekylær biomarkør for aldring. I løpet av livet får DNA-et vårt molekylære endringer som slår på og av ulike gener, og dette kalles epigenetikk. Professor Horvarth analyserte disse endringene i tusenvis av mennesker, og utviklet en algoritme for å bestemme hvordan de samsvarte med faktisk alder.
(Kilde: Dana S. Smith, artikkel i New York Times. Oversatt i Aftenposten 15. mars 2024)
